Sider

Bøker lest til BBP 2014

onsdag 19. februar 2014

Filmanbefaling: BOKTYVEN. Se denne før den blir tatt av plakaten.

Boktyven har gått en stund her i Trondheim. Den hadde premiere 17 januar. På tross av blandete anmeldelser har den blitt godt mottatt av publikum.  Filmen er basert på bestselgerboka av Markus Zusak.  Jeg har hatt lyst å se den lenge, og endelig fikk jeg somlet meg avgårde. Også jeg likte filmen godt.



Filmwebs omtale her:


Basert på den kritikerroste boksuksessen med samme navn kommer endelig BOKTYVEN på kino. Geoffrey Rush og Emily Watson spiller rollene som fosterforeldrene Hans og Rosa, og i rollen som Liesel Meminger ser vi stjerneskuddet Sophie Nélisse.

Året er 1939, og vi befinner oss i Nazi-Tyskland. Ni år gamle Liesels foreldre er sendt i konsentrasjonsleir, og Liesel bor hos fosterforeldre i Himmelgaten i München. En dag dukker jøden Max Vandenburg opp, og får holde seg skjult i familiens kjeller. Liesels fosterfar lærer henne å lese, og hun oppdager at hun ikke kan motstå bøker. Derfor stjeler hun dem, og deler historiene med naboene i bomberommet og med Max.
Geoffrey Rush (Hans Hubermann), er en kjent skuespiller som startet sin karriere sin skuespillerkarriere ved Queensland teaterkompani i Brisbane, og som har vært med i over 70 teateroppsetninger og mer enn 20 filmer. Rush vant Oscar for beste mannlige hovedrolle i Shine i 1996. Han er også kjent for sine roller i bl.a. Pirates of the Caribbean, Shakespeare in Love og Kongens tale.

Emily Watson (Rosa Hubermann) er en engelsk skuespiller, og mest kjent fra Lars von Triers Breaking the Waves. Hun er også kjent fra sine roller i Hilary and Jackie, Anna Karenina og War Horse.   
---
Jeg tenker ikke å skrive en lang filmfaglig anmeldelse her, men nøye meg med å si hva jeg mener i korttekst og hva jeg følte. Jeg liker å se filmer basert på bøker, og dette var en del av det prosjektet. Jeg har ikke lest boka, men har kjøpt filmutgaven. Jeg liker omslaget. Jeg likte som sagt, også filmen.
Det var en varm, fin, rørende film, med mange sterke scener. Det meste fra 2.verdenskrig er sterkt og gripende, men noen ganger blir man ekstra berørt  fordi fremstillingen av et drama gjøres så godt. Som her. Jeg ble helt forelsket i Llisel, og fosterfaren hennes, og Max og gutten med det lyse håret. Også den strenge fostermora myknet i mine øyne etterhvert. Samspillet mellom skuespillerne var eminent, og spillet til den enkelte likeså. Og Llisel, spesielt, utrolig skjønn.

Er du lettrørt, så ta med deg masse papirlommetørklær. Dette er en sånn film hvor jeg måtte skjerpe meg , for ikke å hulke storlydt. Det gjør jeg bare ikke på kino altså.  Selv om de fleste i salen sikkert hadde nok med sine egne følelser. Jeg tenker at man skal være temmelig hardhaus for ikke å la seg berøre av denne. Så kan kritikerne kallle det såpeopera så mye de vil.

Vil du ha mer fakta , finner du det på filmweb.no



Rose - Marie har  skrevet en filmanmeldelse på bloggen sin og var også begeistret. 


10 kommentarer:

  1. Huff, må jeg virkelig se den? Jeg elsker å grine når jeg leser og når jeg ser film, men det har blitt mye fra 2.verdenskrig i det siste, og jeg er litt mettet. Likte jo boken godt da, selv om det begynner å bli noen år siden jeg leste den.
    Var å så Hundreåringen.... med min mamma i dag, den var fornøyelig men ikke noe latterbombe :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, hehe du må nok det da, hvis du elsker å grine.. Jeg synes forøvrig at dette er en litt annerledes film fra 2.verdenskrig..
      Hundreåringen var artig ja, synes jeg. Mye å humre over der..

      Slett
  2. Ja, dette er en veldig vakker film. Siden jeg ikke har lest boka ennå, så var jeg absolutt ikke forberedt på enkelte ting... godt jeg hadde klinex ;-).

    SvarSlett
    Svar
    1. Sant.. jeg lette febrilsk etetr papir i lommene mine, men måtte bruke skjerfet til snørr og tårer..

      Slett
  3. Fin omtale, Anita - vet ikke om jeg vil se den jeg, boken var veldig dyster i hvert fall - ganske deprimerende, men den var jo også både vakker og velskrevet....

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, det var jo så lite..;) Fikk ikke til å legge inn linker, tror det skjedde noe med formatet da jeg kopierte fra filmweb. Jeg synes ikke filmen var deprimerende i alle fall. Den hadde en litt happy ending etter det triste og tragiske..

      Slett
  4. Fin omtale! Jeg har så lyst til å se denne, men jeg er ikke der filmen går. Her i Bodø er den tatt av plakaten, rett før jeg kom, det samme da jeg var i Oppdal et par dager. Har heller ikke lest boka, så nå føler jeg meg helt "utenfor!" Må vel vente til den kommer på video. Lenge siden jeg har vært på kino og sett en god film nå! Savner det sårt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Skjønne godt hva du mener om å ha kinosavn.;) Jeg tar igjen nå da jeg e ri Trondheim igjen etter mange måneder borte..

      Slett
  5. Jeg har ikke lest boka, men har sett filmen. Likte den veldig godt. Ble noen tårer. Flere av karakterene var lett å bli glad i :)

    SvarSlett