Buddha på loftet av Julie Otsuka med smakebit

Det er palmesøndag. Jeg skal pakke til påskeferie, og det vanskeligste er å velge ut bøker å ha med. Det blir nok en svensk krim av Grebe og Treff; Før du døde,  en fransk fra Argentina som heter Mapuche, en norsk krim av Monika Yndestad; Gapestokk, og Uperfekt av Brene Brown. En til skal jeg lure med meg i tilfelle det blir tid til å lese enda mer, men den er jeg usikker på. Kanskje blir det Skammens historie, kanskje blir det skotske Historien om huset ved havet. Jeg har enda et par dager å tenke på før jeg drar.  I Trondheim regner det, men jeg har så mye å gjøre inne at det ikke gjør noe. I påska skal jeg til Lofoten å besøke dattra mi og hennes samboer. Det gleder jeg meg til. Jeg tar toget til Bodø og fly derfra til Leknes. Det blir vel litt tid til å lese da. Nå leser jeg Jeg er Zlatan i Moshonistas biografilesesirkel. Den er kjempeinteressant. I dag lyttet jeg ferdig Buddha på loftet av Julie Otsuka, mens jeg ryddet på plass ting her. Det er den dere skal få en smakebit fra.

Litt om handlingen slik forlaget beskriver det:

På båten var vi flest jomfruer. Vi hadde langt, svart hår og brede plattføtter og var ikke særlig høye.

En gruppe unge japanske kvinner er på vei over Stillehavet. I Amerika-koffertene har de pakket det de trenger for det nye livet: en hvit silkekimono til bryllupsnatta, fargerike bomullskimonoer til hverdagsbruk, kalligrafipensler, tynne ark med rispapir, små messingbuddhaer, elfenbensfigurer av reveguden. Stuet sammen nede på tredje klasse sammenligner de bilder av mennene de har brevvekslet med og nå skal møte. Men på kaia i San Francisco ser de ikke den staute unge mannen som var på fotografiet. Mannen de skal gifte seg med er en fremmed, og det nye livet har ingenting med drømmene å gjøre.

Buddha på loftet er en fortelling om en generasjon kvinner som kom som postordrebruder til California på 1920-tallet. De må ta den mannen de får, slite som landarbeidere eller hushjelper. De føler seg på utsiden av samfunnet, mens barna deres raskt omfavner den amerikanske kulturen. Så kommer bombingen av Pearl Harbor i 1941, og både gamle og unge sendes til interneringsleire som potensielle landssvikere.

Julie Otsuka har skrevet en gripende roman om identitet og lojalitet. En vev av individuelle stemmer blir til et kraftfullt, poetisk portrett av en kollektiv skjebne. 

Mer HER

Jeg lånte lydboka på biblioteket. Det er en ganske kort bok, og lydboka hadde 3 CDs , hver på ca 1,3 timer. Det er litt vanskelig å gi en tekstlig smakebit fra en lydbok, så jeg låner derfor et sitat fra Rose-Maries blogginnlegg fra samme bok :

"Barn

Vi la dem varsomt ned i grøfter og plogfurer og i vidjekurver under trærne. Vi la dem fra oss nakne på tepper, på vevde stråmatter i utkanten av åker´n. Vi plasserte dem i eplekasser og ammet dem hver gang vi hadde luket ferdig en rad. Når de var eldre og mer uregjerlige, hendte det vi bandt dem fast til stoler. Vi bant dem fast bak på ryggen midtvinters i Redding, og gikk ut for å beskjære vinrankene. Noen dager var det så kaldt om morgenen at ørene deres frøs og blødde."

På lydbokforlagets side kan du høre en lydsmakebit

Jeg likte boka godt. Jeg likte rytmen og den spesielle teknikken Otsuka brukte med å beskrive historien i vi-form. Det var litt uvant til å begynne med, men ganske raskt gled jeg inn i rytmen.  På denne måten fikk vi innblikk i utrolige mange kvinneskjebner, hendelser, følelser, situasjoner. Det fungerte, og det var sterkt. Jeg tenker om historiene at det er grusomme skjebner, men de finne si dag også, Postordrebruder, menneskehandel, kynisme..  Jenter og kvinner  i fattige land drømmer om en bedre fremtid i et annet land, men får de det? Noen kanskje, men veldig mange får sine drømmer knust. og er null verdt. Det e rden første Cdn som griper meg mest. Den om forventningene som blir knust, om  de unge jentene som voldtas, om fødslene, slaveriet, om ungene deres, om tenåringene deres som skjemmes over mødrene sine..

Jeg er imidlertid ikke alltid like fortrolig med lydbokformatet som med papirbok. Jeg greier ikke å leve meg  like mye inn i en lydbok, som en vanlig bok. Oppleser her var perfekt, så det er ikke hennes skyld. Det er meg. Jeg faller lett ut. Det som engasjerer, engasjerer veldig, og da er jeg med, men så faller jeg ut hvis noe ikke er like interessant og jeg må konsentrere meg veldig. Derfor kan det godt hende jeg leser denne boka på papir en gang, det fortjener den. 

Lydboka lånte jeg på biblioteket. 

Andre som har  blogget om Buddha på loftet:

Rose-Marie, Berit bøker & bokhyller, Tine, Janicke-Jeg leser

Foto: julieotsuka.com

Julie Otsuka: Buddha på loftet, tid 03:54:45

Oktober forlag og Lydbokforlaget 2014

Ønsker du å lese flere smakebiter kan du ta en titt inn i Maris blogg Flukten fra virkeligheten , og spalten Smakebit på en søndag. Kanskje du får noen tips til påskelesing der også. Ha en fin søndag!