Fangen på celle nr.17 av Ida S. Skjelbakken. Interessant, gripende,velskrevet.

Norske Ida S. Skjelbakken har opplevd mye i sitt unge liv. Til og med å sitte i fengsel i USA. Om det har hun skrevet bok som nylig kom ut på Schibsted forlag. Skjelbakken er forfatter av serien Ylma Alm, og kan uten tvil skrive lett og godt. Fangen på celle nr. 17 er både gripende, lærerik, interessant og lettlest.

Boka er selvbiografisk og har med historikk om Idas oppvekst og voksenliv frem til fengselsoppholdet og til reisen hjem fra oppholdet. Ida vokste opp med utradisjonelle foreldre som var influert av Rudolf Steiners lære. De bor i dag i en landsby i Ungarn, hvor Ida flyttet etter utvisningen fra USA.

16 år reiste den eventyrlystne Ida hjemmefra, og senere i tenårene reiste hun på loffen i Europa. Hun har bodd og jobbet i Italia, bodd i togkollektiv i Tyskland, hatt flere opphold i USA, før hun tok en falsk identitet for å kunne bo i USA på mer permanent basis. Hun hadde truffet Julio, en cubansk amerikaner, som hun giftet seg med. Sammen drev de skyteskole i Miami. En dag kom det politimenn på døra til Ida og Julio og Ida ble pågrepet for ulovlig opphold i landet, samt ulovlig besittelse av våpen. I utgangspunktet var våpenbesittelsen lovlig, men siden Ida oppholdt seg ulovlig med falsk identitet, ble også dette ulovlig. Å bryte våpenloven er en alvorlig sak i USA, og hun kunne få mange år bak murene for dette.

Ida ble satt i varetekt i et føderalt fengsel på ubestemt tid. Hun fikk verken ringe hjem eller noe den første tiden. Rådgiveren som kunne gi henne tillatelse kom få ganger pr mnd. I tillegg var det dårlig stell med mat og andre ting, og det var utrolig kaldt i fengslet.  Ida vente seg gradvis til situasjonen, og beskriver et varmt og godt kvinnefelleskap og en evne til å gjøre det beste ut av i utgangspunktet en fortvilt situasjon. Hun beskriver med stor empati sine medfanger som har mye dårligere utsikter enn henne.  De fleste fangene er av latimamerikansk opprinnelse eller er afroamerikanere. Det er svært få hvite amerikanere i fengslet. Mange er ulovlige immigranter, mange venter på narkodommer. Ida finner støtte og trøst i en bok av Richard Bach; Illusjoner, samt i en bok foreldrene sender henne; Biøvelser av Rudolf Steiner. Hun trener yoga, mediterer, tegner og gjør det hun kan for å trene opp sin mentale styrke og via det blir hun også en støtte og hjelp for de andre.  Hun tar intiativ til språkundervisning blant fangene.  Noen kan engelsk, noen spansk, mange kan ikke begge deler. Hun har et godt immunsforsvar og blir heldigvis ikke lett syk, som hun sier. For at det tærer på psykisk og fysisk under de forholdene er det ingen tvil om. De som trenger helsehjelp får det nødig, maten er dårlig, noe er rett og slett helseskadelig, og det er ikke lufting. Fangene straffes med fratakelse av de få godene de har, for den minste ting.

Etter 116 dager i varetekt kommer saken opp for retten. Ida er heldig, veldig heldig. Hun slipper ut. Tror hun. Hun blir transportert til et landsfengsel i påvente av at hun kan transporteres ut av landet. Det tar sin tid. Dette fengslet er mye værre. Var det føderale fengslet ille, (etter norske forhold), er dette helvete. Her sover de i store saler, med enormt mye bråk, og alvorlig psykisk syke fanger blandet med de åndsfriske.  Etter en kraftig nedtur, greier igjen Ida å ta i bruk sin kreativitet og mentale styrke for å holde seg ovenpå og bidra med noe positivt til seg selv og sine medfanger.  Hun tegner portretter av de andre blant annet, noe som  er kjempepopulært.  Ida har også en mistanke om at hun holdes her unødig lenge fordi fengeslevesenet tjener på å ha flest mulig fanger inne til enhver tid. Fengselsvesenet i USA er privat, og det kan få slike følger at fangene ikke skrives ut så fort de burde ha blitt. Ifølge Ida er fengselsindustrien den mest voksende i USA for tiden. Ille spør du meg.

Fangen på celle nr.17 er en lærerik beretning, velskrevet og tankevekkende om en ung kvinnes konsekvenser av dumme valg, men som også viser hva et menneske kan romme av styrke og godhet, engasjement og kreativitet. Forfatteren reflekterer også om det hun ser og lærer underveis. Dette er også en bok om evnen til å se muligheter i den mest håpløse situasjon.

Ida S. Skjelbakken ( f. 1979)  har skrevet en viktig og varm bok, som jeg anbefaler på det sterkeste.

Takk til forlaget for leseeksemplaret.

Mer om boka HER
Mitt innlegg i smakebit på søndag om boka HER, og i spalten Boken på  vent HER
KK har et portrettintervju med Ida HER

Foto: Schibsted

Ida S. Skjelbakken: Fangen på celle nr.17, 292 s

Schibsted 2014