Smakebit på søndag (77 ) : En bønn for Venezia

Åh, dette er en deilig bok som jeg har hatt lyst til å lese lenge.. ...Marina Fiorato kan det med å flette sammen italiensk historie med dramatikk og røverier. Jeg kaller henne for søstra til Dan Brown og norske Tom Egeland. Før har jeg lest Botticellis hemmelighet  og Glassblåseren fra Murano av denne forfatterinnen, som er halvt venetiansk, men bosatt i England. Etter å ha lest en del tunge og triste bøker i det siste, så var det deilig å kunne åpne denne, - skjønt jeg har ikke har så mye lesetid denne uka, da jobben og andre forhold har krevd meg. Men i morgen , søndag, satser jeg på mer lesetid med Feyra og Andrea Palladio i Venezia.

Forlaget sier dette om boka:
Året er 1576, fem år etter det ottomanske nederlaget i slaget ved Lepanto. Et tyrkisk skip seiler ubemerket inn i Venezia med en dødelig last om bord, og i løpet av noen få dager blir byen smittet med pest. Den tyrkiske sultanen får sin etterlengtede hevn. I flere måneder herjer pesten i Venezia. Dogen er dypt fortvilet over situasjonen og tilkaller arkitekten Andrea Palladio. Han får i oppdrag å bygge den største og mest praktfulle kirken i hele sin karriere som skal være et offer til Gud, et offer så stort at Venezia reddes fra tragedien som har rammet den vakre byen. Med det tyrkiske skipet kommer også en annen gjest til Venezia - Feyra, en ung og vakker legekyndig kvinne, på flukt fra en fremtid som sultanens konkubine. Det er bare hennes medisinske kunnskap og snarrådighet som redder henne fra pestens grep. Feyra møter Palladios livlege Annibale Cason, og sammen bestemmer de seg for å prøve å redde Venezias innbyggere. Men kan de redde hverandre og kjærligheten?

Jeg har lest ca et kapittel pr kveld denne uka, og kommet til side 58.
Feyra har innsett hvem hennes mor er, og hennes far. Hun er i fare. Riker sloss mot hverandre.

Her er en liten smakebit:

" Hun er død allerede."
Det virket ikke som om han brydde seg noe om det hun sa, det var bare en liten detalj. " Da må du gå hjem nå, Feyra. Ikke vær her når de finner henne. Og ta med deg faren din , og reis avgårde, men ikke la ham seile."
"Vent."
Han var allerede på vei vekk fra henne. "Jeg har allerede sagt for.. mye. Det kan hende de halshugger meg for det. Hvis jeg sier mer nå, er jeg helt sikker på at de kommer til å drepe meg." ( s.57)


Vil du lese flere smakebiter ta en titt inn i Maris blogg Flukten fra virkeligheten.:) Ha en fin søndag!

Og så skal det sies, at dette er dagen for da jeg fødte mitt første barn, for 32 år siden. Gratulerer så mye med dagen til min kjæreste datter.:) :)


OPPDATERT MED ANMELDELSE HER