Sider

Bøker lest til BBP 2014

lørdag 5. juli 2014

Brevet til faren av Franz Kafka

Franz Kafka skildrer i sitt Brevet til faren en nådeløs tyrann, en oppvekst full av frykt. Dette er bok #2 av sommerens lesesirkelbøker.



Da jeg var i Praha sist høst var jeg i Kafkamuseet og leste en del av Brevet til faren som var utstillt i montrene i museet.  Den klaustrofobiske følelsen av å være i museet gjorde inntrykk på meg. Jeg kjøpte deretter boka The Metamorphosis and other stories, i en liten bokhandel ikke så langt derfra. I den er også Letter to his father. Dette hadde jeg glemt da jeg satt meg på vent på biblioteket på boka, men hva gjør vel det, når jeg fikk hentet boka på norsk i går . Jeg startet å lese på den da jeg satt på Tulla Fischer  med en pizza og en øl i det fine sommerværet som fant det for godt å gjeste oss i trønderhovedstaden. Jeg fortsatte på bussen hjem og senere i godstolen foran TV-skjermen under Brasil-Colombia-kampen, og resten i dag på terrassen.
Boka gikk foran den nyeste av Ingvar Ambjørnsen; Ut i ilden, som jeg også hentet og har ventet på en stund. Det sier jo litt. Det sier at jeg likte å lese boka, og lot meg drive fremover nesten uten stans.

Boka er forbausende lettlest.  Det er ikke sikkert alle mener det, og kanskje er den det for meg siden jeg er vant til å lese en del slik litteratur om barns oppvekst og mindre gode foreldre, og hvordan de påvirker sine barn. Det at jeg mener den er lettlest, handler om språket. Innholdsmessig er den ikke lett, det er til tider vondt og smertefullt lesestoff.

Brevet til faren beskriver  hvordan lille Franz opplevde sin far, og hva det gjorde med ham, konkret og detaljert. Faren var en tyrann og i farens øyne gjorde lille Franz aldri noe riktig, han var en liten usling som det aldri ble noe av. Han innbillte seg syk, og følte seg konstant utilstrekkelig og udugelig, noe han fikk høre til gangs gjennom hele oppveksten.  Det samme gjentok seg i ungdomsårene og voksen alder, og påvirket hans forsøk på å etablere forhold og ekteskap, som ikke ble noe av. Valg av utdanning ble også vanskelig, fordi Franz ikke greide å konsentrere seg nok om skolearbeidet fordi han var så opptatt av sin egen angst og det vanskelige forholdet til faren.

I brevet viser også Kafka en forsonende side overfor sin far, han prøver å forstå ham og tildels tilgi ham ved å selv ta en del av skylden i det forferdelige dårlige og dysfunskjonelle sampillet de to hadde.

Det sies at Brevet til faren er en nøkkelhistorie til å forstå Kafkas forfatterskap.  Det kan jeg forstå. Kafka var et hundset barn, et følsomt barnesinn som ikke tålte farens tyranniske og psykopatiske oppdragelse. En oppdragelse med psykisk mishandling som kan leses som en oppskrift på hvordan  frata et følsomt barn en normal og sunn følelsesmessig utvikling, som gir sjelelige sår som vanskelig kan leges, og som vanskeliggjør et normalt sosialt liv i voksen alder. Det klaustrofobiske i Prosessen og Slottet bør antageligvis leses i lys av dette.

Jeg fikk også assosiasjoner til Knausgårds Min Kamp og hans beskrivelse av sitt forhold til faren. Andre forfattere har også skrevet om dette. Far- sønn forholdet er nok svært viktig for forming av personligheten.  Har vi i litteraturen lest like mye om mor-datter-forholdets betydning? Når jeg tenker meg om, kan jeg ikke huske det..

Kafka har skriver bra og veldig godt og inngående om et vanskelig tema. Her er et sitat:


«Det er også sant at du vel neppe noen gang virkelig har prylt meg. Men når du skrek opp, ble rød i ansiktet, rev av deg bukseselene og lot dem ligge klar over stolarmen, var det nesten verre. Det er som om noen skal henges. Blir han virkelig hengt, så er han jo død og alt er overstått. Men hvis han må overvære alle forberedelsene til henrettelsen og først får vite at han er blitt benådet når strikken dingler foran ansiktet på han, kan han få mén av det for livet. Alle de gangene du tydeligvis visste at jeg etter din mening hadde fortjent pryl men slapp fordi du lot nåde gå for rett, gjorde meg dessuten enda mer skyldbetynget. Hvordan jeg enn snudde og vrengte meg, kom jeg i skyld til deg.»

Tone har også skrevet et grundig og godt innlegg om boka med sitater HER

Andre som har blogget om Brevet til faren er Mirthfull - Lattermild  som ikke ble begeistret.

Om Kafka:
Utdannet jurist, 1883-1924, døde av tuberkolose. Dette skrev jeg i innlegget mitt fra Praha:

Under broa like ved kom jeg frem til Franz Kafka museum. Dette var en spesiell opplevelse og jeg brukte lang tid her til å lese på plakatene, kikke i bøkene, brevene, se på installasjonene. Det var skremmende ekle installasjoner både knyttet til Slottet, Prosessen og The Penal Colony, med mer.. Man fikk skikkelig følelsen av å ane hvordan han følte det og tenkte da han skrev disse kjente bøkene. Kafka kom seg visst aldri fra Praha, og han slet med konflikter i forhold til sin svært autoritær far, og en splittelse mellom å delta i samfunnet og ikke føle tilhørighet der. Kafka var utdannet som jurist, og en ser mye av dette brukt i bøkene. Han døde av tuberkolose ca 40 år gammel. 

Mer om Kafka i Wikipedia HER




Franz Kafka: Brevet til faren, 74 s + etterord av venn og biograf Max Brod

J.W.Cappelens forlag 1957



9 kommentarer:

  1. Det er lenge siden jeg leste Kafka, og jeg husker at jeg ble fascinert av Slottet og Prosessen så det hadde vært interessant å lese Brevet til faren for å få et innblikk i denne forfatteren. Også det at du kan knytte det til Knausgård er spennende, det er bøker jeg ennå ikke har lest, men har på leselisten. Nå som jeg holder på med Disse øyeblikk kan også denne sees i lys av foreldres utilstrekkelighet tenker jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, da er det nok interessant å supplere med Brevet til faren.:) Ang Wassmos Disse øyeblikk og andre bøker hun har skrevet , så er det mer spesifikkt seksuelle overgrep som er tema..
      Det spesielle hos Kafka og Kanusgård er far-sønn-forholdet.
      Det er mange som skriver om dysfunskjonelle foreldre-barn-konstellesjoner, men dette far-sønn-forholdet virker å være veldig spesielt har jeg inntrykk av, i alle fall hos noen forfattere. Far skal være den de ser opp til, som får utrolig stor betydning. den de bryter seg mot, med mer..

      Slett
    2. Det har du rett i ang Wassmo, noe som bidrar til det vanskelige forholdet til foreldre. Jeg ser frem til å lese både Kafka og Knausgård, spesielt sistnevnte ettersom det har vært så mye skriverier om bøkene hans.

      Slett
    3. Knausgård vil du nok like tenker jeg.:)

      Slett
  2. Har vært alltid interessert i den boka og nysgjerrig på Kafkas forfatterskap selv om jeg dessverre ikke har lest noe av ham ennå;(

    SvarSlett
  3. Ps: Og jeg må jo kanskje like dette siden jeg likte Min kamp serien av Knausgård så godt siden også det handlet om far - sønn forhold.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, da har du kankje noe å se frem til::))

      Slett
  4. Takk for at du linket til innlegget jeg skrev om boka. Jeg har en biografi om Kafka og Prosessen ulest; fin påminnelse å lese innlegget ditt. Synes du har en fin vinkling på innholdet i boken. Per Petterson har også vinkling på far-sønn forholdet. Men slik jeg leser hans bøker hadde han et OK forhold til faren, selv om det virker som om han var mer knyttet til moren. Men Per Petterson fletter ikke bare egne opplevelser inn i bøkene sine.

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig Tone. Håper du får lest Prosessen og biografien . Er biografien på norsk? Jeg har også lest 3 av Pettersons bøker ( de tre siste), og han har nok ikke samme anstrengte forholdet til sin far som Kafka og Knausgård hadde, ifølge min hukommelse også.

      Slett