Kjell Askildsen og Charles Bukowski- to språkmestere som hever seg høyt over lettvekteren Marian Keyes

Jeg er godt i gang med å ha lest meg gjennom de syv sommerbøkene vi har valgt i lesesirkelen vår. En av dem avbrøt jeg etter 80 sider, Marian Keyes`Mysteriet i Mercy Close (bok #3). Den var ikke noe for meg. Så gikk jeg over til Bukowskis Faktotum, og den beviste at det er stor forskjell på kvalitet. Ikke at Keyes skriver dårlig, men det er nå lett og litt fjasete, og sikkert helt ok for dem som liker slikt. Selv dras jeg vel mer mot det mørke med substans. Skjønt jeg også kan like lettskrevne slukebøker som berører, men da må det være noe mer dramatisk, en tåreperse med en god historie, en historie med mening, eller ha en humor som treffer meg.

Her har jeg kjapt gjort noen notater. Det blir ingen grundige blogginnlegg om disse denne gangen, men noe må jeg skrive, ellers går det fort i glemmeboka.

Bok #4 :Notater om Faktotum:

Er dette en slik bok helst menn liker å lese? Hovedpersonen Henry Chinaski er usympatisk, men ærlig, antar jeg. Boka handler om  fyll, kvinner, sex, samleier (knull) , om å stadig søke jobb og miste dem , uansvarlighet, om å gå på do og drite .Jeg ble litt lei på slutten, det er mange gjentagelser. Jeg ble vemodig, kvalm, irritert. Boka er billedlig i den forstand at det var lett å se for seg hovedpersonen, og de andre karakterene, alle arbeidsplassene, damene, barene, hendelsene. Romanen er renskåret i form, dialogene er enkle, men gode. Chinaski gjør som han vil, og vil egentlig bli forfatter. Han skriver noveller og sender inn til aviser. Mange blir refusert.

Faktotum skal være en av hans beste romaner ved siden av Postkontoret  og Kvinner (de to andre i denne "serien"). Antageligvis er den svært selvbiografisk. Boka er filmet.

Charles Bukowski (1920-1994) , mer om ham på wikipedia

foto: bukowski.net

Bok #5 : Kjell Askildsen: Thomas Fs nedtegnelser til almenheten

Boka inneholder to lange noveller, og går for å være noe av det beste av novellekunst skrevet i Norge på 25 år.

Om novelle 1; Carl:
Carl blir mistenkt for en voldtekt av en ung pike. Han blir kalt inn til forhør. Han oppsøker selv politiet flere ganger siden han ikke får vite hva som skjer i saken. Novellen er foruroligende, ekkel, man vet ikke hva som skjer. Er det innbilt, er det reelt, er det paranoia, eller vikler han seg bare mer og mer inn i noe, som bare blir værre og værre for han selv. Jeg føler det er er en slags Kafkaprosess på gang. Novellen ble lest fort, fordi jeg ville vite hva som skjedde.

Om novelle 2; Thomas F`s nedtegnelser til almennheten:

Om en gammel manns dager, og hans nedtegnelser om sitt liv. Dette er litt vemodig, litt underfundig morsomt om en gammel mann som venter på å dø. Om ensomhet, religiøse misjonærer som stadig ringer på døra, som han ikke vil ha i hus. Om barna han har mistet kontakt med, om alle de andre som ikke er der lenger.

Sitat:
"Sånn er altså gamle mennesker på kafe`blitt, så pass lærte jeg da, en lærer så lenge en lever, hva nå det skal være godt for, like før en skal dø. " ( s. 65)

Novellen er krydret med mange slike fine, sanne og morsomme utsagn.

Dette er en novellesamling jeg ønsker jeg eide selv, men både denne og Faktotum ble lånt på biblioteket.

Bjørg har skrevet en glimrende blogganmeldelse av Thomas F`s nedtegnelser.

Om Kjell Askildsen, f. 1929-  HER

Foto: Dagbladet.no

Kjell Askildsen: Thomas F`s nedtegnelser til almenheten, 97 s
Bokklubbens Mestermøter, 2007, med en billedserie av Håkon Bleken.
eller
Oktober 1983

Fortsatt god Sommer! Fra Skånestangen , Verdal sist helg. Foto: anita ness