Boken på vent (90): Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet

Denne boka kjøpte jeg også på Oslo bokfestival etter at jeg hadde hørt forfatter Eivind Hofstad Evjemo snakke om den nyeste boka si; Velkommen til oss.   Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet fikk ungdommens kritikerpris i fjor, og skal være en veldig bra bok. Og så var den på tilbud. Måtte bare ha. Nå er det tirsdag igjen og Beathe kaller inn til dugnad i spalten Boken på vent, og siden jeg la ut masse norske bøker fra 2014 forrige uke, får jeg nå ta frem en eldre bok som jeg tror vil vente litt lenger også, nettopp fordi jeg prioriterer 2104-bøker ut året. Så det så..  Det betyr ikke at jeg kommer til å gjøre unntak, for det skjer sikkert. Så selvdisiplinert er jeg dog ikke, selv om jeg nettopp har lest Operasjon sjøldisiplin. Først og fremst må jeg ville være så disiplinert, og det har jeg bare nesten bestemt meg for, ikke helt. Nå har jeg snikreklamert for de to siste leste bøkene mine, så nå er det på tide å legge inn litt info om denne:

Forlaget sier dette om boka:
I det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet beskrives nesten et helt samfunn. Til og med gulvet i en gymsal får sitt eget, lille kapittel. I hovedsak følger vi en familie, med faren Roy og sønnen Aksel som hovedkarakterene, og Kjersti som jobber som primærkontakt for den handikappede skoleeleven Siri. Vi følger deres dagligliv og hvordan det utspiller sin lavmælte dramatikk i en kommune avfødt av det nyrike Norge. 
 
Familiefaren Roy sliter med selvbildet; han er eldre enn sin kone, og vi får se ham i ulike situasjoner hvor han forsøker å finne en bekreftelse på at han fremdeles eksisterer, er verdig og viktig. Dette også overfor sine to barn som han heller ikke når, verken følelsesmessig eller sosialt.
 
Kjerstis liv med den krevende spesialklassen utgjør også en stor del av handlingen, ved siden av hennes forsøk på å innlede en slags romanse med taxisjåføren Morgan. 
 
Det handler om drømmene man har på et sted hvor alt virker langt unna. Det handler om alle menneskenes forhåpninger om at livet skal romme noe mer. Men som nevnt handler dette også om et samfunn, åpne nye rom i det, se bak fasader, gå dit man vanligvis ikke går for å finne nye mønstre og strukturer. 
 
Nesten alle kommer til syne og får beskrevet biter av sitt liv, bussjåføren, kjørelæreren, sykepleiere, rektoren, elevene, kultursjefen, og til og med kronprinsen idet han besøker byens ungdomsskole for å holde et klimaforedrag. Det er et ambulerende blikk som snitter inn i et stykke norsk virkelighet. Fortellerblikket sveiper over tettstedet som en lyskaster i et dårlig opplyst landskap. I det hele tatt gjøres det skarpe sosiale og samfunnsmessige riss. Eivind Hofstad Evjemo våger noe som ikke mange i hans generasjon gjør, å skrive om et samfunn og utforske det sosiale hierarkiet. Og han gjør det i et ladd og sanselig språk.

Mer HER

Vil du lese om flere bøker som venter på å bli lest så ta en titt inn i Hylla te Beathe da vel.:) Ha en fin tirsdag.:)