Jeg har et teppe i tusen farger av Anne B. Ragde. En nydelig hyllest fra en datter til sin mor.

Jeg har et teppe i tusen farger er Anne B. Ragdes historie om sin mor. Dette er en bok som rørte meg dypt og ga meg lesetimer med latter, vemod, gåsehud. En nydelig hyllest fra en datter til sin mor.

Anne B. Ragde skriver i sin sedvanlige lette stil, en varm og nær bok om sin mor. Vi får historien om henne via barnas oppvekst under fattige kår i Trondheim, etter skilsmissen fra Anne og søsteren Elins pappa og frem til hun i en alder av over åtti år dør på Furuset sykehjem i Oslo.  Anne var seks år da foreldrene skiltes og tok tidlig mye ansvar, både for lillesøsteren og for å få det til å gå rundt økonomisk. Anne ble sendt på butikken med handlelister, og kom hjem med billigvarianter av det som sto der, eller hun løy til moren om at ting var utsolgt.

På sine eldre dager ber moren om tilgivelse for at hun ikke var god nok mor. Men moren, Birte, fikk selv ikke god omsorg. Hun ble sviktet og avvist av sin kalde mor.  Kald var ikke Birte, men hun hadde ikke lært å gi fysisk omsorg. Men hun ga omsorg på så mange andre måter, ifølge Anne. Hun tegner et bilde av en mor som var utrolig kreativ og løsningsfokusert, som lagde himmelske måltider ut av intet, som var morsom og leste mye for barna. Birte elsket å lese, og da hun flyttet til Oslo etter at barna ble voksne, solgte hun det meste av eiendelene sine, og tok med seg kun bøkene og noen klær sørover.

Birte elsket å reise, og når barna ble voksne tok hun igjen det forsømte og haiket til Istanbul, blant annet.  Birte var impusliv, litt gal, og helt annerledes enn mødre flest på den tiden.

Anne tar også et oppgjør med eldreomsorgen som moren fikk smake på sitt værste. Moren fikk kreft og var periodevis innlagt til behandling og det Anne beskriver om denne behandlingen, eller mangel på sådan i et system som var totalt upersonlig, er rystende.

Det er mange artige episoder i boka, som da Anne tok med moren på tur til Dubai og de leide et helikopter og fløy over det høyeste bygget for eksempel… Anne tok med moren en del på restauranter og turer etter at hun begynte å tjene penger på forfatterskapet, men hun måtte lure det til for at moren ville godta det. Hun hadde så vanskelig for å ta imot av sine barn. Eller episoden med hamsteren Anne fikk fra onkel Ib i Danmark, som de trodde var en hann helt til den fødte tolv unger, eller når Anne var med faren på flyfotografering og hang og slang i vinduet og kastet ut flygeblader, noe moren bare ikke måtte få vite om. Og noen triste , som da vennen Muhammed ble lurt for en ide på universitet og ga opp alt og måtte dra fra landet, eller om brullypet til Anne hvor Birte gjorde alt for å få en flott brullyp, men som ble avvist av Finns foreldre både økonomisk og ellers..

Og jeg måtte smile og le litt  da Anne beskriver minnestunden etter moren og da de dro til Danmark for å spre asken -
" Mottagelsen etterpå ble et skikkelig gravøl, hvor den ene etter den andre reiste seg og fortalte muntre og sprø episoder som involverte mamma, og Elin og jeg kunne le og skåle og tenke oss noen måneder tilbake i tid, før alt sviktet. Og hele tiden lå det i meg: Dette ville mamma ha elsket, for det var en begravelse helt i hennes ånd, kanskje nettopp fordi vi ikke hadde hatt tid til å planlegge rolig og stille og andektig. (s. 309)

" Vi skålte og drakk, lot mammas fylte glass følge asken, og lot våre tomme forsvinne etter, i dypet. ..Til slutt kastet vi rosene i vannet.
…Nå pustet mamma endelig, omgitt av gule roser og eggelikør." (s. 312-313)

Jeg har et teppe i tusen farger er en bok som er rask å lese, fordi den er så gripende at en bare må lese videre. Den veksler i tid, frem og tilbake, er vevd så fint sammen, og berører så mange følelser. Den gir også et tidstypisk bilde av en oppvekst på 60- og 70-tallet, med utedo i boligen i Kongens gate for eksempel. Eller fra blokka de bodde i på Moholt, før foreldrene ble skilt.
Mor Birte som visste at Anne skulle skrive bok om henne, en annerledes bok enn Arsenikktårnet, som også handlet om moren og bestemoren, men med fiktive navn, rakk ikke selv å lese boka før hun døde. Hun hadde nok sikkert satt pris på denne.

Anne B. Ragde har skrevet en nydelig hyllest til sin mor. En bok som er varm og nær, uten å bli for sentimental eller navlebeskuende. Anbefales på det sterkeste.

Takk til forlaget Oktober for leseeksemplaret.

Jeg hørte Anne B. Ragde snakke om boka si under Litterær Hagefest i Trondheim i september. Det har jeg blogget om HER
I kveld var hun også gjest i det nye bokprogrammet på NRK2, Brenner og Bøkene.

Andre bloggere:
Berit - Bøker & bokhyller
Pervoluto
Min bok og maleblogg
Reading-Randi

Ragde har også fått fine bokanmeldelser i andre media:
VG
NRK
Dagbladet
DN
Klassekampen

Anne B. Ragde på litterær hagefest i Adrianstua. ( foto: Anita Ness)

Anne B. Ragde: Jeg har et teppe i tusen farger, 317 s

Forlaget Oktober 2014

Ps- Siden dette er en 2014-bok, er den salvsagt med i vurdering i nominering til Bokbloggerprisen.