Om handlingen:
Året er 1661, og det lille samfunnet Skatøre i Finnmark er fortsatt sterkt preget av hekseprosessene noen år tidligere. Den rødhårete kapteinsdatteren Magdalena forstår at det ikke er bra å skille seg for mye ut, men blir likevel lagt merke til – ugift og frittalende som hun er. Og så forelsker hun seg i klokker og kirkesanger Isak Pedersen …
Mer HER
Trollkvinne er en bok som er temmelig forutsigbar, og har de samme konfliktene som lignende bøker. Sterk ugift kvinne (med rødt heksete forførende hår) møter lokalsamfunnets sladder og bygdedyr. Etter halve boka med en ganske kjedelig opptakt, begynner det å skje ting og jeg begynner å bry meg om Magdalena og er spent på hvordan det går med kjærlighetslivet og hva som skjer mellom henne og klokkeren. Jeg kan ikke røpe dramatikken, men det hadde ikke vært en slik serieroman uten at det hadde skjedd dramatiske ting, for å si det sånn. Vi får intriger, dødsfall, hvisking og tisking og litt om inkvisisjonens bakteppe som ligger på lur. Dette antar jeg vil komme mer frem i senere bøker.
Språket er temmelig enkelt og ganske dårlig, ingen ting å tygge i, la seg oppløfte av- men hva kan man forvente? Joda , jeg forventer litt mer selv om det er underholdningslitteratur av dette slaget. Jeg har da lest Margit Sandemoes Sagaen om isfolket, May-Grethe Terums Livets døtre og Emilies tid, Willy Ustads Fire søsken og noen til. Det går absolutt an å skrive bedre selv om oppskriften er ganske lik, også i denne genren.
Sorry, dette ble et ganske stort gjesp. Les heller Aina Bassos inn i elden.
Men en smakebit kan dere få likevel:
" - Det er klart du hun skal på mosefesten, sa Maren. - Magdalena er ikke folkesky! Om jeg selv skal komme bortover og handleie deg til fjæra, du søte, litt krasse venninne. Når du får byttet til søndagskjolen, blir du pen selv om du ikke bryr deg om å smile. Du skal se at du får danse så du blir varm langt opp forbi knærne." (s 53) (smakebit 92)
Takk til forlaget for leseeksemplaret,
Siden det er søndag kan du lese smakebiter fra andre bøker i Maris blogg Flukten fra virkeligheten. Ta en titt da vel. Ha en fin søndag!
Bente Pedersen, en populær forfatter som har skrevet bl.a. serien om Raija. Foto:Schibsted
Bente Pedersen: Trollkvinne 1, Magdalena 219 s
Schibsted 2014
Ska inte läsa den här, tack för varningen :)
SvarSlettVelbekomme!
SlettBle ikke akkurat inspirert til å lese denne boka :) Men omtalen din er bra og nyansert. En må kunne forvente at språket er godt også i såkalt kiosklitteraur!
SvarSlettTakk. Vil jo ikke ødelegge for andres eventuelle lyst til lese denne, for alt jeg vet kan andre like den godt-- Jeg må bare si min ærlige mening her.
SlettOg det er bloggerens ærlige mening jeg søker etter når jeg besøker en blogg :)
SlettSå bra.:)
SlettDenne har jeg lest, og har tenkt å lese bok 2 også før jeg gjør meg opp en mening. Håper det blir mere om hekseprosessene i den
SvarSlettJa, det kan jo hende den tar seg opp- men det ble for kjedelig for meg dette rett ogs lett, selv om jeg gjerne vil vite hvordan dent går med Magdalena og klokkeren og han andre.. og om hun blir ankalget for heks, som jeg synes det legges opp till..
SlettIntressantr ämne men nu vet jag i alla fall vilken bok jag inte ska välja. Tack för smakbiten!
SvarSlettBare hyggelig, Men du kan jo lese og vurdere selv.:);)
SlettDå hoppar jag över den här boken :) Tack för smakebiten!
SvarSlettBare hyggelig.:)
SlettJeg hadde mitt første møte med "kiosklitteratur" for noen år siden med Nattmannens datter. Ble forbauset over hvor godt jeg likte det, men etter å ha lest 13 bøker, så ble jeg lei av å aldri få noen avklaring eller slutt i bøkene. Vel, vel... Synd denne ikke falt i smak hos deg da. Inn i elden likte jeg veldig godt :)
SvarSlettJeg forventet vel ikke at den skulle bli en høydare forsåvidt, men siden jeg har lest et par serier som jeg likte en gang ( i det forrige århundre, som Berit sier)- så kunne det hende det var verdt å lese denne… sånn tenkte nå jeg. Ikke skuffet-- det finnes så mye annet bra å lese..:) Ja, Inn i ledne var god, men det er en enkeltbok da, og ikke en serie..og utrolig mye bedre skrevet. Noen liker serier da..
SlettJeg leste mye "kiosklitteratur" før og har vel to serier jeg enda ikke er ferdig med men heldigvis har jeg sikret meg alle bøkene om jeg får lyst til å ta fatt på dem igjen.
SvarSlettDenne tenker jeg at jeg styrer unna, så takk for advarselen, Anita!
Det kan jo hende du liker den Beathe, hva vet jeg-- men vi har jo begge utrolige mange bøker på vent, så da er det vel noe med å velge det som er bra.:)
SlettKjedelig når en bok ikke innfrir. Jeg slukte slike serier da de først begynte å bli populære, men etter hvert syntes jeg også at språket ble for platt, og handlingen ble for lik. Ønsker deg en herlig søndag :)
SvarSlettJa, det e rnoe med det.. erfaren lesing gjør en mer kresen.:)
SlettJeg har prøvd meg på et par slike serier, men mister interessen etter noen bøker. Da ville jeg heller lest "Inn i elden", som flere foreslår. Men mange leser serier, så greit nok for de som liker disse.
SvarSlettJa, det er lett å miste interessen, men noen liker dem jo for de selger mye.. Det var vel jeg som foreslo heller å lese "Inn i elden", og Tine som var enig i det..;)
SlettTack för smakbiten och beskrivningen. Tror jag hoppar över den här serien.
SvarSlettDet gjør du sikkert rett i.;)
SlettTråkigt när böcker inte når upp till förväntningarna. Tack för smakbiten.
SvarSlettJeg hadde vel egentlig ikke forventet så mye heller da.. annet enn litt bedre språk, siden hun har solgt masse av tidligere serier hun har skrevet..
SlettJag har sett författarens namn innan och ett intressant ämne hon tar upp. Även Elisabet Nemert skriver lite om detta i sina böcker men hon gör det väldigt bra.
SvarSlettNemert har jeg aldri hørt om, takk for tips.:)
SlettTakk for smakebiten og advarselen! Tror ikke jeg kommer til å lese denne.
SvarSlettEt godt språk er jo halve boka, kan man si. Foruten en interessant historie. Men vi mennesker er ulike, og bra er det! ;)
Lykke til med neste bok!
Ja, ikke sant.. det bør være så godt at man ikke henger seg opp i det fordi historien er så spennende..
SlettDa kan man jo glatt hoppe over denne!
SvarSlettJeg kan bare skilte med å ha lest en serie i denne kategorien, "ulveøyne" het den, en litt overnaturlig, norrøn sak som jeg var umåtelig begeistra for, en gang i det forrige århundre ;o)
Ja, det finnes serier man engang ble fortjust av- historien kan jo være spennende, godt fortalt etc- så man bare mååå følge den videre.. Det er vel litt av pointet med slike serier. Men dess mer erfaren leser man blir, gidder man vel ikke for mye av dårlig gjennomført, dårlig språk.. Hvis historien griper meg fort, kan jeg bære over med litt dårlig språk og klisjeer, men er det for mye av det, så går det ikke inn altså..
SlettTack för smakbiten. En riktigt bra bok om häxprocesserna i Sverige är Vägen mot Bålberget av Therese Söderlind.
SvarSlettTakk for tips.:)
SlettVissa böcker är en besvikelse. Tack för smakbiten och ha en fortsatt trevlig söndagskväll.
SvarSlettTakk i lige så.:)
SlettDet er vel nettopp det du poengterer som kjennetegner denne type underholdningslitteratur, at språket er enkelt, historien forutsigbar med mange intriger og dramatikk. Tror jeg satser på Aina Basso - takk for tipset :)
SvarSlettJa, det er sant det Birthe.. men det er forskjell på skitt og kanel her også..;)
SlettHm, intressant ämne men boken låter inte så jätte lockande. Tack för smakbiten. :)
SvarSlettBare hyggelig..
SlettJeg er ikke enig med deg her Anita.. Jeg elsker serien, og den er godt skrevet..Jeg koser meg med bok 2 nå...
SvarSlettHelt ok det Eva, hver sin smak. Hadde nå bare alle skjønt det.;)
SlettHelt utrolig at folk kan bare velge å hoppe over en bok bare fordi det er en person som skriver blogg som ikke liker den! Jeg har lest begge bøkene som har kommet ut og de er utrolig bra skrevet, og jeg anbefaler alle til å gi de en sjanse og gjøre seg opp sin egen mening. Liker du de ikke ut i fra det du leser, så er det din mening og ikke en annens mening som skal bestemme det.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SlettJeg er helt enig med deg du anonyme menneske om at folk selv bør legge seg opp en mening. En bloggomtale er ingen fasit. Det er kun min mening.
SlettKunne ikke vært mere uenig. Pedersen skriver levende og vakkert i hver eneste bok, og har en flott syngende skrivestil som skiller seg så ut til de grader. Dette virker som en bokomtalelse ut fra type litteratur, du klarer ikke å vise at du har et åpent sinn om serielitteraturen. Håper alle gjør seg opp sin egen mening, og ikke som mange skriver her at de takker deg og skal styre unna. Trist at hvem som helst kan blogge om bøker slik.....
SvarSlettJeg synes det er ganske drøyt av deg å skrive at jeg ikke har åpent sinn ang serielitteraturen, da jeg faktisk skriver at jeg har lest ganske mye av det gjennom årene, og mer enn det jeg har omtalt i innlegget. Og hvorfor er du anonym? Alle kan blogge om hva de vil innefor ytringsfrihetens grenser, og at du synes det er trist at andre skriver om bøker som de mener andre ting om enn deg, ja, det får være din sak..Er man på internett må man faktisk tåle at det er mange som ytrer ting som du ikke er enig i.:)
SlettDu skriver:
SvarSlett"har de samme konfliktene som lignende bøker. Sterk ugift kvinne (med rødt heksete forførende hår) møter lokalsamfunnets sladder og bygdedyr. "
En serieroman skal nødvendigvis ha disse ingrediensene. Erfaring hos forlagene har vist at det er dette leserne ønsker å lese om. De vil ha en sterk kvinneskikkelse som møter hindringer og motgang på sin vei. En hver sjanger har sine kriterier, og dette er noen av kriteriene for serieromanen. Da blir det litt rart å la det tale mot forfatteren. Rett nok finnes det enkelte unntak, som den nyeste serien til Willy Ustad hvor det er en mann i hovedrollen. En helt/heltinne som ofte tar utradisjonelle valg, står litt utenfor datidens normer og tenker selv etc er noe av det som kjennetegner sjangeren.
Sandemo er forøvrig ikke kjent som en av de beste skribentene innen denne sjangeren. Ja, hun skriver fantastiske bøker etter min mening og jeg har lest Isfolket utallige ganger, men språket hennes er ikke blant de bedre i sjangeren. Hvis man har lest Sandemo da Isfolket kom er det lett å tenke på språket som bra fordi man er farget av den flotte leseopplevelsen bøkene ga da man leste dem.
En serieromanforfatter skal nødvendigvis heller ikke skrive mest mulig intrikat. Noe av kjennetegnet er et effektivt språk hvor handlingen skal stå i sentrum. Jeg har forøvrig kjøpt og lest Trollkvinne 1. Kommer ikke til å anmelde den på bloggen min, da jeg ikke anmelder kollegaer, men jeg satte i hvert fall stor pris på hvordan Pedersen flettet inn gammelmodige og lokale ord for å gi teksten farge, og researchen hun har gjort er imponerende. Vi er forøvrig ikke på samme forlag, bare for å understreke det.
Hva var det med språket som gjorde at du synes akkurat denne boken var dårligere enn de andre du har lest i samme sjanger? Jeg er rett og slett nysgjerrig fordi jeg hadde en helt annen leseopplevelse enn deg. Jeg synes språket var godt, og jeg har lest de fleste seriene som har vært på markedet frem til midten av 2000-tallet, og de fleste førstebøkene som er kommet etter det, og Pedersen er blant dem som etter min mening skriver godt, blant annet fordi hun, som jeg skrev, er god til å gi teksten koloritt og atmosfære slik at det gir en følelse av at det hele er mest mulig tidsriktig.
Og hvorfor velger du å sammenlikne Trollkvinne med Aina Bassos "Inn i elden"? De befinner seg ikke i samme sjanger. Bassos bok er riktignok historisk, men den er skrevet for ungdom. Jeg mener at man bør anmelde en bok utfra sjangeren den er skrevet i og dens kriterier. Jeg ville for eksempel aldri sammenliknet en krimroman med Austen. Bassos bok er forøvrig god, det er jeg enig i, men det synes jeg også Pedersens bok var etter serieromansjangerens kriterier.
Forøvrig synes jeg det er kjempebra at du anmelder en bok fra sjangeren og leser. Det er ikke mange bokbloggere som gjør det! Jeg skulle som sagt bare ønske at du skrev om den ut fra sin sjanger.
Hvordan kan du lese at jeg lar dette tale mot forfatteren? Jeg skriver om boka, ikke forfatteren.
SlettJeg skriver om min leseopplevelse, og har da også vurdert mot andre bøker jeg har lest i samme genre, som jeg skriver om i innlegget.
Jeg har også startet på flere bøker i denne genren uten å ha orket å lese mer av det.
Siden det var temaet hekseprosesser som gjorde at jeg avlgte å lese denne boka, var det helt naturlig for meg å nevne Aina Bassos bok, som også er en roman i dramatisk form.
Jeg skjønner at du vil forsvare den genren du selv skriver i- men jeg må også få lov til å si det jeg mener. Ha en fin dag.:)
Aller først: Jeg forsvarer ikke sjangeren jeg skriver i, det har jeg ikke noe behov for å gjøre, men jeg er opptatt av hver sjanger bør skrives om ut fra sjangerens kriterier og ikke sammenliknes med andre sjangere og det opplever jeg at du gjør når du trekker inn Bassos bok. Du nevner navn på andre serier, men du sier ikke noe om hva som gjør disse bedre. Hva er det som gjør at for eksempel "Fire søsken" og "Livets Døtres" førstebøker er bedre enn førsteboka i Trollkvinne. Hva skiller disse forfatternes språk fra Pedersens språk? Siden du velger å trekke frem disse. Du vurderer ikke Pedersens bok mot disse ved kun å nevne seriene med navn og ikke ta med noe om deres kvaliteter rent språklig, som er det du fokuserer på.
SlettJeg opplever at du avfeier boken litt for lettvint og det oppleves for meg som at du skriver om en sjanger du ikke kjenner så godt til, selv om du har lest serier tidligere. Det er mulig at det er galt oppfattet, men det er opplevelsen jeg fikk av å lese det du skrev. Og da kommenterte jeg, på samme måte som jeg har kommentert når jeg har sett bloggere skrive om sjangere de helt tydelig ikke har satt seg inn i, som f.eks lyrikk.
Innen serieromansjangeren finnes det, som i alle sjangere, gode bøker og dårlige bøker, og derfor stilte jeg dette spørsmålet:
"Hva var det med språket som gjorde at du synes akkurat denne boken var dårligere enn de andre du har lest i samme sjanger?" Det har du fortsatt ikke svart på.
Og selvsagt er det helt lov å ikke like en serieromanbok. Det var ikke det jeg reagerte på, som sagt.
Oi, dette ble litt voldsomt, vel? Hvem skal i så fall sitte og godkjenne hvem som er "kvalifisert" til å bedømme litteratur innenfor ulike genre? Og det er vel ikke forbudt å sammenligne selve litteraturkvaliteteten eller språkføringen på tvers av ulike genre?
SlettNår jeg skriver om bøker på min blogg, tenker jeg primært på mine lesere. La oss si at jeg anmelder/omtaler en typisk seriebok. Da tenker jeg at denne må leses i konteksten av hva jeg ellers leser og skriver om på bloggen min. Hva mener en som meg om serielitteratur - en som leser mest hva jeg vil kalle ordinær skjønnlitteratur, mye sakprosa og en og annen klassiker? Jeg tenker overhode ikke på alle typiske seriebok-lesere, for jeg regner i grunnen ikke med at de finner frem til min blogg. Og skulle de ved et slumpetreff likevel gjøre det, antar jeg at de i sine stille sinn vil spørre seg selv: Og hvem er denne Rose-Marie da, som uttaler seg så negativt om akkurat denne boka? Og så finner de ut at jeg ikke er en typisk seriebokforfatter, og tenker at mine meninger ikke har relevans for dem. Mens jeg regner med at de som vanligvis leser bloggen min, vil tenke at "akkurat, nei - en sånn leser kan man nok ikke forvente at liker serielitteratur!"
Slik innleggene dine er formulert, får jeg nesten inntrykk av at man ikke er meningsberettiget der hvor man ikke har lest haugevis av lignende bøker i samme genre tidligere. Jeg har selv vært litt for ydmyk i forhold til egne preferanser og kvalifikasjoner i noen av mine anmeldelser/omtaler utenfor de vanlige genrene jeg pleier å lese, og det har hver gang ført til at jeg har uttalt meg mer positivt enn jeg hva jeg tenker at aktuelle bok egentlig fortjente. Og hver gang blir jeg sittende igjen med en følelse av å ha gått på akkord med min egen intergitet. Jeg har angret på at jeg ikke har sagt min hjertens mening, men i stedet har pakket dette inn (på en måte som de som kjenner meg, fint klarer å lese mellom linjene på - men som andre ikke nødvendigvis vil oppfange.)
Så jeg holder virkelig en knapp på at man bør si det man mener! Akkurat det synes jeg Anita har gjort i sitt innlegg!
Takk for det Rose-Marie. (selv om du egentlig svarer Elin her) . Jeg har vel også tenkt at mine blogglesere nok ikke er de typiske serieromanleserne. Og at Bente Pedersen har nok fans på grunn av Raijaserien, og at min mening ikke ødelegger for henne. Og at siden jeg ba om og fikk leseeksemplar av boka av forlaget, så føler jeg at jeg bør skrive om den siden jeg har lest den. Vi bokbloggere blir ganske ofte beskyldt for å være for positive i våre anmeldelser/omtaler, og det vil ikke jeg være hvis jeg ikke mener det. Jeg kjenner meg likevel igjen i det du skriver Rose-Marie om å skrive litt penere, innpakket mer positivt, enn jeg egentlig mener noen ganger,- men jeg skriver dog ikke det jeg ikke mener. Kanskje heller utelukker jeg det mest negative. Hadde jeg gått grundig til verks når det gjelder analyse av denne boka, hadde den nok blitt enda mer kritisk. Men nå driver jeg vanligvis ikke med litterturanalyser per se på denne bloggen, selv om det noen ganger kan forekomme elementer av det.
SlettKanskje er det hele så enkelt som at ja, serielitteraturen skrives etter en bestemt "oppskrift" - slik man for øvrig også kan få inntrykk av at krim-litteraturen gjør. Da er det vel en helt grei sak å skrive om at man ikke liker denne oppskriften, vel? Bruken av oppskrift og en bestemt "mal" - sterke kvinneskikkelser (og helt unntaksvis menn) med visse karakteristiske kjennetegn - gjør at jeg enda mer tenker at denne genren ikke er noe for meg. Og så skjønner jeg jo at noen lesere nettopp vil ha dette - men det vil altså ikke jeg. Og det må det da være lov å si?
SlettJeg er på feire med tregt nett på hotellrommet, og da jeg svarte deg og godkjente kommentarene i natt var det sent og jeg var trøtt. Så derfor orket jeg ikke å svare alt på den lange kommentaren din.
SvarSlettAng språket,- så har jeg leste flere enn de jeg nevnte, men selv om jeg ikke er en av de største leserene av kiosklitteratur så er jeg en allsidig og erfaren leser. Jeg mener jeg har nok grunnlag for å vurdere en serieroman. Jeg synes det jeg har lest ferdig av denne type bøker før har hatt et rikere språk blant annet. Jeg har også startet på en del jeg ikke har orket å lese ferdig fordi det har vært for flatt og kjedelig rett og slett. Jeg skjønner forøvrig ikke helt hva mer du vil jeg skal si om språket enn det jeg har sagt? Det er tross alt en del år siden jeg leste de andre bøkene. Jeg har heller ingen ambisjoner om å bedrive litterturanalyser i den forstand (jeg er ingen litteraturviter ) på bokbloggen min.
Jeg skrev jo selv i innlegget mitt at det er forskjell på gode og dårlige bøker i alle genre. Jeg skrev også hvorfor jeg valgte å lese dene boka, av den grunn at hekseprossenene interesserer meg og at jeg ønsket å se hvordan denne forfatteren gjorde det innefor denne genren. Derfor var det helt naturlig for meg å nevne Bassos bok. Det handtet om tematikk, Innlegget mitt må du lese i den konteksten.