Fra jorden roper blodet av Birger Emanuelsen

Fra jorden roper blodet er en stillferdig, men likevel dramatisk roman om Tallak. Tallak har vokst opp på en gård litt utenfor allfarvei sammen med faren sin. Etter farens død er han tilbake på gamle trakter, skadeskyter en reinsdyrbukk og søker seg til stølen som faren har leid ut til en jeger. I det som skjer, ser han også tilbake, på tiden som barn, forholdet til faren, mora, bygda. Dette er en roman med vakre naturskildringer og antydninger til familiehemmeligheter, hvor det usagte ligger som en småekkel skumring gjennom hele historien.

Gjennom tilbakeblikkene får vi gradvis glimtene av hvem Tallak var, hvem faren var, hvordan forholdet mellom dem var. Om den ensomme gutten Tallak som savner en mor, om Elisabeth, læreren, som forsøker å være en slags erstatning, om faren som gjør så godt han kan. En far som forteller historier, skremmende, morsomme, historier som binder dem sammen. Om slitet på gården, arbeidet som edler mannen, angsten når faren blir syk.

Dette er en sterk roman på mange måter. Og jeg drives fremover i lesingen fordi jeg blir nysgjerrig på hva det er med faren og Tallak, hva ligger hemmeligheten i, hva skjedde med mora. Naturskildringene er vakre. Jeg ser bildene godt for meg. Jeg føler med Tallak og med faren.

Svarene får vi ikke før på slutten av boka. Slutten er også dramatisk. Tallak og Henrik, som leier stølen, drar ut i den kalde vinterdagen for å lete etter den skadeskutte bukken. Og Tallak som ikke har noen å være nær, føler en slags nærhet til Henrik, men det fremkaller også et sinne i ham. Mange års trykk ligger og ulmer, hvordan vil han håndtere det?

Jeg skal innrømme at bøker med typiske maskuline sider som jakt og gårdsdrift i utgangspunktet ikke appelerer til meg, så det tok litt tid før jeg kom i siget på denne romanen. Det er også mye mørke her, og det tok meg litt tid å komme gjennom . Flere ganger måtte jeg lese sider om igjen. Det gjaldt også slutten av del 3, om Tallak og Henrik i fjellet. Hva var det egentlig som skjedde?

Det som gjorde at jeg kom meg gjennom var det gjennomført velskrevne, fine språket, samt skildringene av natur og forholdet mellom Tallak og faren først og fremst, men også Tallak og faren i relasjon til de andre.

Emanuelsen har ikke gitt oss en ferdigtygd roman, men han kan kunsten å fortelle en historie med antydninger, hentydninger, noe å spekulere på, som sitter i en god stund etter at du har lest boka.

Jeg leste forleden en tekst av Ingvar Ambjørnsen om De nye stemmene, debutantene, om at få av årets 36 debutanter vil stå igjen som forfatter om 10-15 år. De fleste gir seg etter tre bøker. Det tar tid å bygge forfatterskap. Men noen utmerker seg tidlig.  Jeg tenkte på denne teksten og det Ambjørnsen skriver om når jeg leste denne boka. Er Emanuelsen en av de som står igjen, som vi vi kan regne med om 10-15 år? En av dem som blir stående igjen norsk litteratur? Det må være en grunn til at jeg tenkte slik. Mannen skriver jo utrolig godt, og det er noe urnorsk klassisk over denne romanen, noe ganske annerledes enn mye av det andre som skrives av nye forfattere for tiden.

Her er en liten smakebit:
    " Tallak slapp sekken ned på skuldrene og følte seg lettere. Han begynte å gå, men da han hevet hodet, så han at Henrik sto og vinket ham til seg.
    Det var en enslig ravnefugl som kretset over vidda foran dem, den første oppmuntringen de hadde hatt på flere kilometer. At ravnen fløt rundt der oppe, trenget naturligvis ikke å bety noe, kanskje var den bare på vift, men i mangel av noe annet tok det det som et godt tegn. Kanskje lå dyret i den retningen de var på vei." ( s. 166)

Siden det er søndag i dag, legger jeg innlegget inn i spalten Smakebit på søndag i Maris blogg Flukten fra virkleigheten. Du kan finne andre smakebiter fra andre bøker der også. Ta en titt da vel.:)

Mer om boka HER . På forlagets side er det også linker til intervjuer med forfatteren og snutter av anmeldelser. Forfatterens hjemmeside

Birger Emanuelsen er født 1982 og debuterte med novellesamlingen Riket er ditt i 2012. Han har bl.a. studert litteraturvitenskap på NTNU, og arbeider som redaktør i Cappelen Damms fagbokavdeling.  Har arbeidet som journalist og i Leger uten grenser. Vokste opp på Tromøya  ved Arendal.

Andre bloggere:
Tine sin blogg - veldig entusiastisk
Lines bibliotek- intervju med Birger Emanuelsen om boka og forfatterskapet
Groskro- vakkert skrevet

Aviser :
Dagbladet- for deg som har betalingsløsning, men jeg rekker å lese at også de, som flere på Bokelskere.no blant annet.  nevner David Mann  i forbindelse med Birger Emanuelsen
Aftenposten- : "Merk deg navnet, Birger Emanuelsen. En mer enn en solid annenbok.".Forøvrig sammenligner de ham ikke med Vann, men med Merethe Lindstrøm, ifm taushetens konsekvenser.


Takk til forlaget for leseeksemplaret.

Foto: birgeremanuelsen.com

Birger Emanuelsen: Fra jorden roper blodet, 222 s

Tiden norsk forlag 2014

*Aktuell kandidat for nominering til bokbloggerprisen 2014