Heivolls bok skrev jeg om sist søndag, under spalten Smakebit på en søndag, så det trenger jeg ikke gjøre om igjen. Jeg sender dere linken dit, men i tillegg får dere min vurdering av boka lenger ned, hvis du vil lese videre.
De fem årstidene var som sagt en stille, lavmælt bok, som jeg følte jeg selv måtte være ganske rolig når jeg leste. Hvis tankene er fullt av alt mulig og jeg følte meg travel, så ble det vanskelig å konsentrere seg. Utpå søndagen roet det seg, og jeg kom i havn.
Gaute Heivoll har skrevet en personlig roman om sine besteforeldre som han ikke rakk å bli kjent med, i alle fall ikke bestefaren som døde da han var liten. Inntrykket jeg sitter igjen med er litt vemodig. Bestefar som endelig ble pensjonist og ville bruke tid på hobbien sin, å male, men så skjedde det ting, som gjorde at han ikke greide det. Om forholdet mellom ham og bestemor, det skjøre, hvordan de er innvevd i hverandre, i hensynsfull respekt. Vakkert. Jeg tok meg i å tenke på dem, scenene, i dagene etter. Jakten på grevlingen, møtet med elgen, da de gikk tom for vann. Filmingen. Hverdagsbilder. Ingen pageturner, men en bok absolutt verdt å lese.
Jeg leste forresten i dag at Gaute Heivoll har blitt nominert til en prestisjetung irsk litteraturpris for Før jeg brenner med. Gratulerer!
Jeg har blogget om Før jeg brenner ned HER. Andre av Heivoll jeg har blogget om: Over det kinesiske hav og Kongens hjerte.
Bokbloggere om De fem årstidene: Tines blogg, Rose-Marie, Kleppanrova, Lottens bokblogg
Gaute Heivoll: De fem årstidene, 200 s
Tiden 2014
OM IGJEN av Monica Isakstuen
Som sagt over, en spennende positiv overraskelse. Denne boka fikk jeg også som en overraskelse fra forlaget for en liten stund siden. Jeg så også forfatteren snakke om boka på Brenner og Bøkene, noe som gjorde meg nysgjerrig, samt at flere bloggere etterhvert har skrevet positivt om boka.
Romanen handler om den britiske pianisten Joyce Hatto , som i sine siste leveår spilte inn over hundre CDèr. Hun ble kalt "den største pianisten ingen hadde hørt om". En kort stund etter sin død ble innspillingene avslørt som forfalskninger.
Monica Isakstuen har diktet hennes liv, har forsøkt å gå bakom bedrageriet. Hva som skjedde, hvorfor det skjedde. Hva som er sant, hva som er ikke, vet ikke jeg. Paralellt dikter hun historien om Ida, som var elev til Joyce som tenåring, en skadeskutt fugl, som fant en venn, en samtalepartner i Joyce, en morserstatter.
Historien om Ida er mer gripende, enn Joyce sin, kanskje fordi den går dypere, blir nærere i nåtid, men også i skildring. Joyce blir for meg noe fremmed. Hun spiller syk, hun får ikke den suksessen hun synes hun fortjener eller ønsker og da mannen Barry foreslår det skjebnesvangre bedrageriet, glir hun lett med.
Ida reiser tilbake til London, etter noen år med samboer og barn i Norge. Ida søker, drar på tomta til Joyce, leter opp anmelderen, drikker, sløser med seg selv og menn, drikker. Ida spør et sted: Joyce hva er det du holder med ?
Jeg spør: Hva er det du driver med Ida? Lille venn..
Om igjen fenget meg fra første stund. Skrivestil og oppbygging er spesiell, særegen, men det funker for meg. Bruddstykker, dialoger, refleksjoner, tenkte og virkelige, tilbakeblikk, fremtid, nåtid, skreddersydd sammen uten en løs tråd, underveis. Men spørsmålene til slutt er der, like fullt..rakner det, eller hekles det sammen etterpå? Det vet jeg ikke. Men en sår, litt tøff og spesiell bok, er dette.
Og så er det så mye jeg har lyst å kommentere , dvele ved, men så bør jeg vel ikke det, siden det er dårlig gjort å spoile innholdet.
Om igjen er uten tvil en bok jeg vil anbefale videre.
"Historiene mine. Dine. Våre. De flyter i hverandre, må skrives ned for å skilles ad. Vi er alle historikere på vår egen lille måte."
Mer om boka HER , her er også linker til anmeldelser
Bokbloggere om Om igjen: Moshonista, Såntsomjegliker, Groskro, Bokmerker
Monica Isakstuen: Om igjen, 183 s
Tiden 2014
Takk til forlaget for leseeksemplarene.
Begge bøkene er aktuelle kandidater til Bokbloggerprisen 2014.
Fine omtaler:) Og kanskje jeg skal prøve meg på en av Heivoll sine bøker igjen, men det tror jeg ikke det blir før på nyåret:)
SvarSlettTakk for det Ina.:) Håper en annen Heivollbok treffer deg bedre.:)
SlettWe'll see:)
Slett:)
SlettSå bra at du likte Om igjen! For meg er den en klar for nominering til Bobbloggerprisen :)
SvarSlettJa, det var en kjempefin og spesiell bok..:) Hvem som skal nomineres herfra enda aner jeg ikke , det er enda en måned igjen av året, men at denne sikkert blir blant mine top ten, det gjør den nok.:)
SlettSå fin omtale du har skrevet om disse to bøkene som jeg også håper på å få lest før jul. Jeg leser en bok som også er en rolig, stille sak: Ringrosene av Lena Roer. Tar litt tid, men skal fullføre denne uka. Gjør så mye annet også, da jeg skal være i Trondheim et par uker i desember. (Barnepasser)
SvarSlettTakk for det Åslaug.:) Jeg tipper at du kommer til å like begge disse bøkene. Roes bok har jeg ikke hørt om.. Bar si fra hvis du trenger et avbrekk fra barnepass i Trondheim, kanskje på lesekafe den 11?
SlettEnig med deg, denne boken er en overraskelse. Jeg likte den utrolig godt, og når jeg først var inne i historien, så klarte jeg ikke å legge den fra meg før jeg hadde lest den ferdig.
SvarSlettTakk for link, jeg har forresten linket til deg også :)
Ja, er det ikke gøy når man blir positivt overrasket over en bok man kanskje ellers ikke ville ha plukket opp?? Spesiell bok. Bare hyggelig, og selv takk..
SlettHeivoll er fantastisk og så hyggelig at han var nominert i irland!
SvarSlettDen andre boka virker også veldig spennende, får ta en titt på den!
Ja, ikke sant.. Det ble også Ingrid Storholmen forresten..:) Ja, Om igjen er en spennende bok, håper du får tid til å lese den.:)
SlettJeg leste på wiki at det er flere Joyce halvfiction (crossover) bøker der ute, minst 2. Som jeg nettopp skrev hos Gro maktet jeg ikke helt frigøre meg fra nysgjerrigheten rundt Joyce - og mistet derfor litt romanfølelse og innlevelse.
SvarSlettMen boka var god - bevares - også likte jeg godt oppstykkingen.
Dialogene, diktene osv.
(Heivoll har jeg på pause etter at Brenneboka ikke falt i smak)
Kanskje vi må ha en ny crossovermåned i biosirkelen igjen neste år da? Vi får ikke høre mer om Ida i de bøkene, men å få mer liv til Joyce hadde absolutt vært verdt det.. Hun ble litt lite gjennomlyst egentlig, så jeg skjønner din nysgjerrighet om å ville vite mer.. Synd du ikke likte Brenneboka, den synes jeg var kjempegod, men vi kan jo ikke alltid like det samme heller..
SlettHeivoll si bok hadde jeg halvveis planlagt å lese, men det ser ut som sanda i timeglasset renner for fort! "Om igjen" hylles på alle bauer og kanter, så den regner jeg med at kan leses ifm bokbloggerpris-samlesing- hva trur du om den planen?
SvarSlettHer blir det å holde seg strengt til "Off-shelf-lesing" resten av året, tenker jeg!
Ja, sanda renner alltid fort, så fremt den ikke fryser fast..da..frys!
SlettJeg har ikke lest om flere enn 3-4 stk som har lest Om iGjen, så ta det ikke for god fisk at den havner på longlist- det synes jeg er risky. Den er kjapp å lese, egentlig.. :) Vet ikke hva du har i hylla da, men jeg har latt mange av mine hyllevenner være i ventemodus, fordi jeg har har fått tips om andre bøker som jeg blir så fristet til å lese at jeg springer i forteste forteste til bib for å låne. På den måten har jeg lest både Unnskyld, Manilahallen, De som ikke finnes med flere..og det har jeg ikke angret på!!
Så kjekt at du fant roen til å nyte Heivolls bok. Jeg likte den godt, selv om den forrige gjorde et sterkere inntrykk. Tror jeg må få tatt en titt på Om igjen, før året er omme :)
SvarSlettJa den er verdt å lese.. Håper du får med deg Om igjen, Spent på hva du synes om en bok som er såpass original i sin konstruksjon (brev, sitater, løsrevne tenkte dialoger, mellom fortellinegn om Ida of Joyce i fortid og nåtid. )
SlettVi opplevde nok Heivolls bok litt forskjellig, ser jeg. For meg ble den for mye idylliserende og lite spennende. Jeg håper forfatteren fornyer seg og finner nye fortellergrep i fremtiden.
SvarSlettHan kjente jo ikke sin bestefar, så da ble det kanskje slik..litt idylliserende, hva vet jeg.. Spennende var den ikke, det er jeg enig i, men som en var og fin skildring av sine besteforeldres forhold synes jeg den holdt godt.
Slett