Krø og Kjære bror

Jeg har lest to fine bøker. De er begge norske av året. Den ene er en nygotisk grøsser, Krø av Didrik Morits Hallstrøm, og den andre en roman i brevform til en elsket og savnet bror av Lars Ove Seljestad, Kjære bror. Her kommer et samleinnlegg.

























Krø av Didrik Morits Hallstrøm

Om Krø:

Jeg holder piltasten inne. Sklir ut i den hvite ørkenen. Huset og den mislykkede hagen ligger som en øy bak meg. Jeg står litt i det hvite og ser på det. Så går jeg tilbake igjen. Huset reiser seg fra den flate sletten. Jeg når utkanten av hagen. Fortsetter mot huset. Det er da jeg ser den. Skikkelsen i andre etasje, på soverommet mitt. Det mørke omrisset av en person i vinduet. Jeg sklir noen meter til både venstre og høyre. Det er ikke noen bug. Den står der 
oppe fortsatt; noe jeg verken har designet eller bygd. Noe som ser på meg.

Adam, en eksnarkoman oslogutt, mottar et brev. Bestefaren Ingvald ligger for døden og vil ha ham til Krø; en forblåst øy på Vestlandet. 
 
Adam oppdager snart at Krø skjuler mer enn vrakrestene av en ødelagt familie. Hva finnes bak den skjulte døren i kjelleren? Hvem er skikkelsen som forfølger ham i WhiteWorld? Hva gjør man med venner som er lei av å være døde? 
 Didrik Morits Hallstrøm, forfatteren av den kritikerroste romanen Du er ikke død før jeg slutter å elske deg (2011), er tilbake med et nytt overskridende verk. Denne gang en nygotisk grøsser fra verdens ende.

Mer HER

Jeg likte denne boka. Den bygget seg sakte opp, og var småekkel hele tiden. En såkalt nygotisk grøsser som var spennende hele veien, litt surrealistisk. Helstøpt  og velskrevet. Det er interessant å lese hvordan han greier å balansere virkelighet vs dataanimasjon,  infiltrasjon fra de døde slik at jeg som leser tror på det, tar dette for god fisk. Jeg er helt med, selv om jeg blir forvirret til tider, men er det noe rart? Jeg er med Adam på hans reise, hans tilstand, hans forvirring, hans kamp.
Faren Geir som styrer mer enn vi aner, og vennen Christian som tok livet av seg for ni år siden,
kjæresten Ylva, hennes kreftsyke sønn Dennis, som må reddes for enhver pris.

Adam reiser til Øya Krø, bestefar Ingvald er døende av Kols. Frikirken styrer øya.
Adam leter etter svar om sin far, den traumatiserte Geir, krigsfotografen, hva skjedde? Selv vokste Adam opp i fosterhjem.
Biter faller sammen, inn i puslespillet av svar. Jenta Eva dukker også opp.

Jeg måtte google øya Krø, siden jeg ikke kan huske at det ligger noen slik øy på kyststripa fra Kristiansund til Trondheim. For det er der Kystekspressen går og den kjenner jeg godt. Men øya er fiktiv, og det er heller ingen sykehus på slike små øyer der omkring. Men kanskje kan Krø ellers ligne Smøla, for eksempel.

Siljeblomst har også skrevet om Krø. Hun likte også boka godt. Hun har også sitert Tom Egelands forklaring på hva en nygotisk grøsser er, for deg som lurer på det:

"På slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet kom et knippe grøssere som i kraft av sin popularitet og utbredelse – både i litteraturen, men i enda større grad i filmen – bidro til å gjenopplive den gotiske sjanger.

Disse bøkene og filmene fant imidlertid ikke sted på øde heder og i forfalne slott. Tvert imot plasserte forfatterne og filmskaperne sine hovedpersoner i høyst moderne omgivelser – i pulserende storbyer, i trivelige forsteder og i perfekte, velfungerende småbyer. Her møter vi vanlige mennesker fra middelklassen – deg og meg – som stilles ansikt til ansikt med det umulige, det overnaturlige, det grusomme.

Tom Egeland, 2006

Til slutt en gjentagelse: Krø er en helstøpt, velskrevet, spennende, fascinerende liten roman. Les!

Oppdater med andres blogginnlegg :
Stjernekast- kjempebegeistret, får assosiasjoner til John Avide Lindqvist, elsker den minimalistiske stilen
Tine sin blogg-  likte stefar-stesønn-Ylva- historien, men synes det var for lite skrekk, og for lite svar

Boka er lånt på biblioteket.

Didrik Morits Hallstrøm: Krø, 215 s
Cappelen Damm 2014

Foto lånt hos Forlagsliv.no

Kjære bror av Lars Ove Seljestad

Om Kjære Bror:
Kva var det eigentleg som skjedde då Arne vart borte på tjueårsdagen? Kva var det faren eigentleg meinte med det han sa til sonen? Kvifor kom Arne aldri heim igjen fra arbeidet på fabrikken? Kva var det som rørte seg i storebroren den natta alt gjekk galt? 
Desse spørsmalå har følgd veslebroren, Svein, gjennom heile vaksenlivet. Med den vaksne mannens
livserfaring prøver han, enda ein gong, å gå igjennom det som hende den gongen for så lenge sidan da han, bratt, ikkje lenger var ein veslebror.

Lars Ove Seljestads nye roman "Kjære bror" er ei klok fortelling om det sårbare livet, men aller mest er dette ei vakker skildring av kjærleiken og samhaldet mellom to brør som veks opp saman i ein liten by på den vestnorske regnkysten.

Lars Ove Seljestad (f. 1961) er ei av dei viktigaste røystene i norsk samtidslitteratur. Han brakdebuterte med romanen "Blind" (2005) som sette omgrepet "klassereise" på dagsorden i den norske offentligheita. Sidan har dei skjønnlitterære verka gått heilt originale vegar, først med "Frægd" (2008) og så med "Fjorden" (2011). Den første av dei to skreiv inn ei saga- og rallarhistorie i ei forteljing om oppvekst på ein vestnorsk gard, den andre er ein sjølvgranskande far-son-tilhøvet-roman som handlar om at barnet er far til mannen. "Isberg" (2012) er ei samanveving av ei poetisk og fryktinngytande naturkrafts stemme og ein prosatekst om ein ung manns tap og fall. Boka var nominert til Ungdommens kritikerpris. "Storspring. Eit fabrikkdikt" (2013) var Seljestads lyrikkdebut, og "Kjære bror" (2014) er den nye romanen hans.

Mer HER

Denne lille stille romanen var litt langsom og repeterende i  den første delen om brødrenes oppvekst, men tok seg opp etterhvert.
Dette er en lillebrors lavmælte brev til sin storebror, og beskriver forholdet mellom dem. Den beskriver også hvor knyttet storebror Arne og Besten var. En relasjon så sterk at det ikke var plass til lillebror der. Uten at lillebror tok seg så veldig nær av det. Tilsynelatende. Storebror var den han så opp til, som gikk foran, som ordnet opp, som var den sterke. Forbildet.
Særdeles vondt og sterkt var det derimot å lese om Arnes siste tid, da brødrene gled fra hverandre, da han startet på fabrikken og det siste døgnet før han forsvant. Arnes fortvilelse og hvordan håpet og fremtidsutsiktene forsvant og han sank inn i et mørke. Arne som var eneren, den talentfulle, med livet foran seg, planene. Han ble anbefalt å ta militærtjenesten før høyere utdannning, og begynte å arbeide på smelteverket. Men sommerjobben ble til måneder, og han ble aldri innkallt. Istedet måtte han jobbe for å innordne seg en knallhard kultur på smelteverket. Her skulle ingen sprenge akkorden, ingen  skulle tro at de var noe bedre enn de andre. Ikke tro at de var noe i det hele tatt, annet en en del av flokken.
Det var sårt å lese om hvordan broren bebreider seg selv for at de ikke så hva som skjedde med ham, kanskje kunne de unngått det fatale det fatale døgnet.
Lillebrors brev til broren er en rekke spørsmål og søken etter hva det var  som skjedde og hvorfor.
Kanskje var sorgen så stor etter Bestens død, at den ble liggende å ulme til nye sorger knakk ham.  Kanskje var han dårlig trent for motgang, og antagelig var han mye mer sårbar enn noen av de andre skjønte, fordi han alltid hadde vært den sterke, den flinke.

Kjære bror har kommet litt bort i årets bøker. Helt tilfeldig kom jeg over den via et tips i lesesirkelen. Jeg håper nå at mange flere får lyst å lese den lille fine, men sterke boka, selv om den også er trist.
Det er flere bøker i år som handler om unge mennesker som dør. Flere bøker handler om søsken.  Som Miriam Neegaards roman Stormen og stillheten og Marit Kaldholds Det skulle vere sol og vi skulle reise til Lodz. Denne føyer seg inn i rekken, men den er ikke lik de andre. Alle er forskjellige, og alle har noe å si oss.

Anmeldelser:
VG
Merete Granlund
Aftenposten
Aftenbladet
Morgenbladet


Intervju med Seljestad i FriFagbevegelse og i Klassekampen, om boka og unge menn og selvmord.


Boka har jeg lånt på biblioteket.

Foto: nrk.no

Lars Ove Seljestad: Kjære bror, 208 s

Aschehoug 2014


Begge bøkene er aktuelle for nominasjoner til Bokbloggerprisen 2014, men da må de leses av mange.