Ensomheten i Lydia Ernemans liv av Rune Christiansen

Jeg har lest ferdig en aldeles nydelig bok i dag. Rune Christiansen fikk Brageprisen 2014 for denne romanen. Jeg har lest så mye bra om denne romanen at jeg bare måte skaffe meg boka å få lest den før fristen for nominering til Bokbloggerprisen går ut.  Jeg startet på den i går kveld og greide omtrent ikke å legge den fra meg. Det er sjelden jeg får det suget tvert når jeg starter å lese en bok, at jeg bare må lese videre. Setning for setning. Kapittel for kapittel. Men trøttheten tok overhånd i totiden i natt, så jeg leste resten i dag.

Det er sent nå også, og siden jeg skal tidlig opp i morgen søndag, for å kjøre min sønn til toget, skal jeg bare skrive et raskt innlegg. Det er viktig for meg å skrive noe uansett, fordi boka er så bra, og fordi jeg vil dere skal vite det, slik at dere også kanskje får lyst å lese boka. Hvis dere føler den er noe for dere.

Handlingsmessig er den ikke så spesiell. Det er ikke de store faktene, de store begivenhetene og dramaene som gjør denne boka til det den er. Selv om livets dramaer, fødsler og død også hører hjemme her. Lydia Erneman lever et rolig liv som veterinær i ei bygd i Norge, etter å ha flyttet fra foreldrene sin og en jobb i Sverige. Hun har ikke den nære tette kontakten med sine foreldre, ei heller med andre, men likevel opptar de henne, selv om hun trives godt med seg selv og sitt rolige liv. Arbeidet betyr mye for henne, og hun rykker ut til folk i bygda når et dyr er skadet eller sykt uansett når det måtte være. Hun er ærekjær og flink i jobben sin. Hun savner egentlig ikke noen mann heller, men har da hatt noen affærer nå og da, og barn er heller ikke noe stort behov, selv om hun funderer på om det er viktig for henne, som hun tenker på så mye og mangt.

Lydia er et svært sensitivt menneske, og dette beskriver Christiansen så godt, hvordan hun føler, tenker, tar inn omgivelsenes følelser, naturen skjønnhet, de små detaljene i samtaler, blikk, luften, årstidene, hennes sterke intuisjon som faktisk redder liv. Det er mye spesielt med Lydia. Forholdet til foreldrene er også spesielt, og faren er nok en hard nøtt som hun helt aldri kommer helt inn på.

Dette er ingen trist bok, ingen trist ensomhet som sådan som skildres. Det handler mer om en selvvalgt ensomhet kanskje, eller den ensomheten man også kan føle selv om man er sammen med andre, den iboende ensomheten som finnes. Hvis jeg skal begi meg ut på en tolkning, kan det handle om en skapt ensomhet, på grunn av avstand mellom henne og foreldrene, og forholdet hennes foreldre seg i mellom slik det skildres, og som Lydia tenker en del på.  Lydia er enebarn, og foreldrene hadde en slags avstand seg i mellom, selv om de også hadde en fortrolighet seg i mellom.

Det er mest en var og lavmælt roman, en finstillt, så nydelig å lese, en lesenytelse fra første til siste side, uten at jeg helt kan forklare hvorfor. Det må da bare være fordi forfatteren er en kunstner som kan skrive så fint, så vakkert, så ekte om et ganske vanlig menneske sitt liv. Boka minnet meg faktisk litt om Stoner av John Williams, ikke at Stoner og Lydia er like, men det er heller måten romanen skrives på, at det handler om livet, hverdagen, som beskrives med det sugende drivet og ordvalget, setningene som males, historien som tegnes, de poetiske skissene, kapitlene med så fine overskrifter, alt det daglige som skildres så vakkert. Og så er det  noe gammelmodig over språket, og det liker jeg faktisk, selv om jeg synes det er litt pussig at en forfatter som er yngre enn meg skriver på en slik måte. Jeg har ikke lest noe av Christiansen før, så jeg vet ikke om hans vanligvis skriver slik, eller om det er noe som preger spesielt denne romanen.

" Lydia kjøpte en lokal avis og brød og melk og bananer for å fylle bæreposen slik at ærendet skulle se tilforlaterlig ut. Tilbake i bilen takket hun Eivor for tålmodigheten. Hun grublet over hvordan hun kunne lokke ut av den fremmede kvinnen hva som feilte moren. For konversasjonens skyld sa hun at det nok var noe vakkert oppe ved kraftverket, hun ville kanskje ta en skitur dit en dagene. " (s. 50)

Ensomheten i Lydia Ernemans liv har virkelig fortjent Bragepris og nominasjonene til andre priser. dette er et lite mesterverk, en bokskatt av de sjeldne, en lesenytelse.

Andre som har blogget om boka:
Rose-Marie, Lesende Skrivende (Miriam) , Bøker&Bokhyller, Tones Bokmerke

Og ellers finnes det en drøss med gode anmeldelser, og snutter av de fleste finner du på forlagets side.


Da vil jeg ønske dere alle et riktig godt nytt år! Ønsker du å lese smakebiter fra andre på årest første søndag, ta gjerne en titt inn i bloggen til Mari, Flukten fra virkeligheten.

Foto: nrk.no

Rune Christiansen: Ensomheten i Lydia Ernemans liv, 249 s

Forlaget Oktober 2014

Romanen er kjøpt.

Hyperaktuell til #bokbloggerprisen2014.