Ikke si at du er redd av Giuseppe Catozzella - sterkt om drømmer, krig og flukt

Samia Yusuf Omar var ei talentfull jente fra Somalia, som bare ville løpe og vinne. Hun løp for frihet og mot undertrykking av kvinner og menn i landet sitt. Italienske Giuseppe Catozella har skrevet romanen om hennes liv. Det har han gjort på en fremragende måte. Boka om Samias oppvekst, løpingen, OL-drømmene, flukten/reisen til Europa som tok livet av henne, er rørende og sterkt. Et viktig dokument om en virkelighet mange helst vil stenge ute.

Samia vokser opp i Mogadishu i Somalia sammen med søsken og foreldre. Det er krig i landet. Den fundamentalistiske gruppen al-Shabaab vokser seg stadig sterkere. Samias beste venn Ali tilhører en annen klan, noe som etterhvert fører til store utfordringer for dem begge. Imens tar Ali på seg jobben som trener for Samia som elsker å løpe. De er åtte år gamle. De blir ti. Årene går. Samia vinner flere løp, og blir nasjonal vinner. Drømmen og målet et OL i Beijing i 2008 og OL i London i 2012.
Hun blir plukket opp av Olympiakomiteen, og får stille i Beijing. Men hun har ingen sjanse der, noe komitelederen forberedte henne på. Samia og det somaliske landslaget har ingen ressurser. Samia er fattig, får ikke spist nok mat, får ikke trent nok under kyndige trenere, får ikke bygget muskler, har ikke gode nok sko og klær.

Forholdene i Somalia blir stadig værre, og hun som jente får ikke trene ute i dagslys uten burka. Hun smugtrener om natta i mørket. Flere og flere flykter fra landet, men hun vil være. Hun vil kjempe for landet sitt, for frihet, med løpingen som våpen. Men hvor lenge greier hun det?

Hennes søster flykter og greier det, og bosetter seg i Storbrittania og senere Finland. Samia blir kjent med en amerikansk journalist som hjelper henne å flykte til Etiopa hvor hun har ordnet en trener til henne. Men siden Samia ikke har lovlige papirer kan han ikke trene henne likevel. Det blir dager, uker, måneder i fattigdom og elendighet. Hun bor i en liten leilighet sammen med mange andre jenter. Hun  er i ferd med å miste håpet, og bestemmer seg til slutt for å flykte til Europa hun også. Det er eneste måten hun kan virkeliggjøre sin drøm omå få delta i OL i London på. Hun skjønner at hun ikke kan løpe for frihet hjemme, hun betyr ingenting for landet sitt.

Beskrivelsen av flukten gjennom Etiopia, Sahara til Libya er hjerteskjærende. De blir trykket sammen på trange lasteplan, og blir lurt gang på gang. Den pengesummen de betalte for en reise til Europa øker mange ganger. Stadig nye smuglere skal ha penger av dem for at de skal få komme videre. De får ikke ha med seg mer enn en liten plastpose med ting. De får minimalt med vann og mat.  De lever under farlige og umenneskelige forhold i uker, måneder, mange dør underveis. De blir som dyr.

Enkelte ting har brent seg fast. Mannen som døde av kvelning fordi munnen ble så full av sand i Sahara at en sandpropp stengte for luftveiene. Den gamle damen som falt av lasteplanet og ble igjen i den brennende heten.  Alle menneskene i flukt presset sammen i trange rom nesten uten luft, stanken av spy og avføring, gammel svette, angst.  Trusselen om å bli voldtatt hvis de ikke betalte for seg.

Samia kom seg til slutt på en båt til Italia. Lampedusa. Men båten fikk motorstopp, og hun og flere hoppet i havet, og mistet livet. Like før målet sitt døde Samia.

Dette er rystende lesing. Det er rystende å lese om forholdene i Somalia, om undertrykkingen, krigens vold, men mest av alt er det rystende å lese om menneskesmuglingen og flukten og hva disse menneskene som fortvilt forsøker å kjøpe seg en billett til friheten utsettes for. Jeg fatter fortsatt ikke at mennesker kan bli så onde, så griske. Menneskesmugling er ondskap satt i system.  Kynisme på sitt mest brutale. Det er en skamplett på vår jord. Og derfor er det så viktig at det kommer slike bøker. Mens flyktningestrømmen stadig øker, og båtlass på båtlass ankommer Europa, hvis de ikke forliser underveis, og vi lukker øynene, snakker om å begrense innvandringen, snakker om å stenge grensene- dør mennesker. Da dør mennesker som Samia. Det eneste hun ville var å løpe. Det eneste de ønsket var en liv i frihet til å leve ut sine drømmer, spise seg mette, leve uten frykt for terror og død.

Ikke si at du er redd er en bok som vil sitte i meg i lang lang tid. Som også Simon Strangers De som ikke finnes og Barsakh gjorde.  Somaliske flyktinger har jeg møtt en del gjennom jobben min, men jeg har visst veldig lite om landet deres. På nyhetene ser vi jevnlig innslag om båtflyktninger i Middelhavet, på vei til Spania, Italia eller Hellas. Men det er langt borte fra oss her i nord. Boka gir oss et levende bilde og innsikt, mye mer enn det flyktige nyhetsinnslag kan gjøre.

Giuseppe Catozzella har skrevet en viktig bok, en dokumentarroman, som er solgt til 16 land, så langt. Boka skal også filmes. Han har blant annet hatt flere samtaler med Samias søster Hodia som bor i Helsinki før han skrev denne boka.

*NRK sin anmeldelse og omtale av boka HER  De nevner også Simon Strangers bok De som ikke finnes, som jeg også tenkte på under lesingen av denne boka. Barsakh er også verdt å lese. De er ungdomsromaner med samme tematikk. Mine omtale finner du HER
*Anmeldelse av Ikke si at du er redd i DN

Video med og om Samia , Somalias OL håp!

Takk til forlaget for leseeksemplaret!
Forlagets omtale HER

Forfatteren Giuseppe Catozzella og den italienske versjonen av boka. foto: gioianet.it

Giuseppe Catozzella: Ikke si at du er redd, 248 s

Pax 2015