Ingen er så trygg i fare av Gunnar Staalesen - Varg Veum på tiltalebenken, noe langtekkelig

Jeg bestemte meg for en ukes tid siden å lese de Rivertonominerte krimbøkene som ble offentliggjort under Krimfestivalen i Oslo. Jeg har ikke har lest noen av dem faktisk, på tross av hvor mange krimbøker jeg leste i fjor. Sist helg leste jeg Karin Fossums Helvetesilden. Den fenget meg fra første stund.  Det kan jeg ikke si om Staalesens siste krim om Varg Veum.

Fra forlaget:

Varg Veums vanskeligste og mest personlige sak

Tidlig en morgen blir Varg Veum anholdt av politiet og satt på glattcelle. De har funnet materiale på pc-en hans, elektroniske spor som ser ut til å knytte ham til et omfattende nettverk for bruk og distribusjon av grov barnepornografi.Hvordan kan dette materialet ha havnet på pc-en hans?Og hvorfor?Fra fengselscellen må Veum grave seg dypt ned i det han har foretatt seg de tre siste årene, tre år der han i sorgen over tapet av Karin har gjort sitt beste for å gå til grunne.Det blir et kappløp mot tiden. Veum står overfor to voldsomme utfordringer: Han må komme seg ut av fengselet. Og han må finne ut av hvem som er ute etter å knekke ham for godt. 

Min mening:

Jeg synes ikke det ble noen fart før det hadde gått 150 sider, og selv etter det var jeg sånn passe engasjert. Jeg vekslet mellom bok og lydbok, og jeg likte faktisk lydboka best i dette tilfellet. Lasse  Lindtner leste godt og underholdende ved å legge forskjellige stemmer og dialekter på karakterene.

Jeg tror noe av tregheten skyldes mye ord, mange tanker, som kommer fra Varg Veums hode, og hans tilbakeblikk hvor han forsøkte å rekonstruere nær fortid for  finne ut hvem som kunne ha et så stort horn i siden hans til å legge inn barneporno på PCn hans.

Jeg var også interessert i å lese om asylbarn som forsvinner fra mottaksentre og institusjoner, men det tok lang tid før det ble bragt på banen. Staalesen er den tredje norske krimforfatteren  som bringer dette frem som tema i 2014/15. Fra før har Chris Tvedt/Gulbrandsen og Hanne Kristin Rohde gjort det. Sistnevnte er den som har gjort dette mest grundig og hatt det som hovedtema.

Det var også mange personer å holde styr på etterhvert, og løsningen var ikke klar, selv om det kunne virke slik lenge. Mange tråder, et stort nettverk og mange innviklinger. Alt i alt en middels grei krim, langt i fra den mest spennende eller  beste på noen måte.  Det hadde vært moro å visst hva Rivertonkomiteen la vekt på når de nominerte denne. Selv leste jeg mange flere krimromaner fra 2014 som var bedre/mer spennende og interessant enn denne.

Ikke er den særlig original heller, verken tematisk eller hvordan den er skrevet . Ganske mange etterforskere begynner etterhvert å selv sitte på tiltalebenken i norsk krim. Overgrep, barneporno, asylbarn (dog enda ikke forslitt tema ), barnevern, barnevernsintitusjoner, utro tjenere , datakriminalitet, fordrukne etterforskere- ja, det er det ganske mye av i krimlitteraturen.

Det er også lenge siden jeg har lest en Varg Veumbok, men filmene har jeg sett jevnlig. Det er umulig å se skuespiller Trond Espen Seim fremfor seg når man leser/lytter, men det gjør egentlig ikke så mye. 

Pst.. jeg var forresten på byvandring i Varg Veums fotspor i Bergen sammen med Gunnar Staalesen for noen år siden, da jeg var der med jobben på en nasjonal fosterhjemskonferanse. Det var ganske gøy!

Neste Rivertonnominerte bok ut: Asbjørn Jaklin og Rød sone. 

Boka er lånt på biblioteket. 

Andre bloggere som var mye mer begeistret enn meg:

Tine sin blogg (Tine er fra Bergen og liker Staalesen godt) , Bokbloggberit (likte boka bedre enn meg) ,  Pias kulturkrok ( elsker Varg Veum  )

VG  - er vel mer på linje med meg, leser jeg..

Foto: wikpedia

Gunnar Staalesen: Ingen er så trygg i fare, 365 s

Gyldendal 2014