I romanen møter vi som sagt Lila og Elena. Denne første boka tar for seg barndom og tidlig ungdom. Lila er skitten, frekk, men lynende intelligent. Elena er også skarp, ivrig på skolen, og kommer fra litt bedre kår. Begge bor i en bydel i Napoli hvor livet er ganske tøfft. Området kontrolleres av den lokale mafiaen. Oppdragelse kan gå vilt og hardt for seg, likedan omgang mellom venner, fiender, gjenger. Vold er ganske utbredt, her bruker man knyttnevene, kjeften, ting kastes vegg i mellom, hevn er vanlig. Livet er brutalt.
Elena og Lilas vennskap vokser seg sterkt, og det er hovedtemaet i boka. Hvordan deres vennskap arter seg på godt og vondt. Hvordan de vokser til, og den ene får gå videre på skole etter barneskolen, den andre ikke. Lila må jobbe i farens skobutikk da hun blir 14 år. Hun leser og lærer i smug, og overgår Elena i kunnskaper helt til en dag hun ikke gidder mer.
Lila og Elena kommer i puberteten, får kjærester. Lila gifter seg ung, 16 år , for å komme bort fra en frier hun ikke tåler trynet på.
Vi blir kjent med flere familier, og det tar litt tid å komme inn i boka, ca 100 sider, før jeg syntes jeg hadde taket på historien, familiene, bydelen, livet, og at det begynte å skje noe. Tidvis er det rørende, men mest av alt er det en historie om det som rører seg rundt Lila og livet i bydelen, fortalt fra Elenes ståsted. Skildringene er gode, jeg fornemmer det sør-italienske, gatene, språket, heftigheten, lidenskapen, råskapen.
Likevel. Det tar seg aldri skikkelig opp. Det virker som hele første bind er en slags innledning til resten?
Jeg får medfølelse med jentene, særlig Lila, som ikke får brukt sine lysende evner, som har så lyst å lære og gå mer på skole, men som ikke får. Som gifter seg som en ren overlevelsesstrategi, både av hensyn til seg selv og familien. Jeg føler også med Elena i hennes pubertetskvaler, savn når hun føler hun har mistet Lila, selv om jeg synes dette venninneforholdet virker usedvanlig sterkt, knyttet, det er en avhengighet der som grenser til det altoppslukende. Kan det være sunt?
Hva bøkene videre rommer, aner jeg ikke enda. Jeg vurderer å lese videre når de kommer på norsk. Noe er det med bøkene, velskrevet er de også, skildringene av mennesker, miljø, relasjoner er også gode, men likevel. Dette ble ingen innertier hos meg, men sånn passe, godt nok.
En annen italiensk forfatter som har skildret det andre Italia, realitetenes Italia, er Silvia Avallone. Jeg leste og likte godt hennes Stål. På et vis har disse noe til felles, de er begge oppvekstskildringer, de skildrer kampen for tilværelsen, den italienske arbeiderklassen, og mulighetene eller mangel på sådanne til å komme seg videre i livet.
Elena Ferrante er født i Napoli, men er pseudonym. Kun forlaget kjenner forfatterens identitet. Hun har skrevet syv romaner siden 1992. Napoli-romanen har gitt Ferrante internasjonalt gjennombrudd, og solgt til 23 land ifølge forlaget. Mer om bok og forfatter og snutter av anmeldelser HER
Andre bloggere:
Min bok- og maleblogg
Merethe Granlund - meldingar til massene
Anmeldelser i andre media:
NRK - en strålande roman, utan rosaskjær
VG - mesterlig om en skitten by, terningkast 6
DN - helt rå roman, en bok man blir hektet på
Aftenposten - Belive the hype;- et moderne storverk
Dagsavisen - briljant klassereise
Elena Ferrante: Mi briljante venninne, 404 s
Samlaget 2015
Flott omtale Anita! Vi har samme følelser for Italia, og jeg skjønner at forventningene kan bli skrudd litt opp. Jeg tror boken er på vei til meg, er egentlig ikke så fan av bøker av utenlandske forfattere med handling i utlandet som er oversatt til nynorsk, har gått på flere smeller der. Jobber med innstillingen nå i ukene før jeg skal lese.
SvarSlettTakk for det! ja, mulig-- farlig med sånne hypa bøker.
SlettJeg har akkurat lånt denne e-boka, så jeg tipper den blir med på påsketur. Føler det er helt greit at noen heller litt kaldt vatn i årene , for å dempe forventningene litt. Ikke for det: jeg er storet sett bestandig skeptisk til de bøkene som blir hylla som mesterverk osv... Det er noe med ordtaket om at hvis noe virker å være for godt til å være sant, så er det ofte akkurat det det er ;o)
SvarSlettVi får sjå, nynorsken skal nok i det minste gå bra!
Ja, ikke sant.. egentlgi er det det. Boka er ikke dårlig, absolutt ikke- og jeg vil neppe glemme jentene i Napoli og familiene deres med det første-- men det var dette med hypen: Sensasjon! ja vel, var dette alt liksom?? Skjønte ikke helt den jeg.. Som Elisabeth skrev på instagram, (enig med meg)-- at den mangla wow-faktoren.. For oss så gjorde den nok det..
SlettNynorsk, ikke noe problem---
Flott omtale! Jeg har hørt veldig mye positivt om denne, men har ikke fått lest den selv enda. (Jeg fikk den også rundt jul). Det er noe med den køen av bøker som venter på hylla :-)
SvarSlettJeg blir ofte skuffet over bøker som andre har skrytt uhemmet av. Og opplever det samme som deg, at bøkene ikke når helt opp.
Ja, det er litt kjedelig egentlig.. Den eneste boka, jeg husker er like god som "alle " sa, var Stoner av John Williams. Den sto til forventingene--
SlettMå nok få med meg denne med tid og stunder. Jeg har lest mange gode bøker utgitt av Samlaget etter at jeg begynte med bokbloggen, og har fått stor sans for bøker utgitt på nynorsk.
SvarSlettJa, Samlaget har mange gode bøker.:) Spent på hvordan du liker denne..
SlettNå som jeg har lest ferdig, kan jeg omsider lese omtalen din. Stort sett enig, men merkelig nok til tross for at jeg syntes den var ganske tradisjonell og som du, eller Elisabeth sa, mangler wow-en, føler jeg meg dratt mot toern. De snek snek seg innpå meg likevel disse jentene, og nå må jeg få greie på hvordan det går.
SvarSlettJeg ønsker nok også å følge jentene videre, også i håp om at det er mer futt i toern :)
SlettGod omtale, enig med deg her - jeg holder på med denne nå, og vil nok følge opp i fortsettelses-bøkene.
SvarSlettTusen takk for det Randi.:) Ja, jeg vil også lese videre...
SlettFlere examensbarn her
SvarSlettDet virker sånn..
Slettpå visningstallene..
Slett