Samlenotat over leste bøker (krim, dikt, sakprosa, roman)

I de siste ukene har jeg faktisk lest og lyttet til noen bøker jeg ikke har rukket (orket) å blogge om, før jeg har kastet meg over en ny bok. For å unngå at glemselens slør legger seg over dem, skriver jeg herved hurtig ned noen setninger . Kanskje finner du nok til å bli inspirert til å lese en av dem, kanskje ikke. I alle fall hjelper et slikt samlenotat meg selv til å huske litt av hva jeg har lest.

Årets krim 2015
En fin samling krimnoveller gitt ut på Vestfoldforlaget LIV. Her finnes noveller av Frode Granhus, Jørn Lier Horst, Frode Eie Larsen, Lene Lauritzen Kjølner, Anne B Ragde, Jan Mehlum, Knut Nærum, Tore Oksholen, Anita Berglund, Mons Kallentoft med flere. Samt fem debutanter som har vunnet i en plass i antologien i forlagets årlige krimnovellekonkurranse.
Det er vanskelig å nevne høydepunkter i samlingen, da jeg koste meg med de aller fleste. Spesielt er det artig å lese vinnerne av konkurransen, og der var det en som utmerket seg med å sitte i meg noen dager, og det var den ekle novellen Eleanor av Øyvind Eriksen, som vant 2.plass i konkurransen. En ung mann tar pianotimer hos en blind eldre kvinne….say no more. Samt Vidar Olav Haraldsen-Jupskås Tåkedans, en klaustrofobisk ekkel krimgrøsser det også.
Ellers har både Horst, Granhus, Kjølner, Ragde, Eie Larsen, Berglund  og Mehlum fått et ekstra kryss i margen av meg. Og Mehlum har til og med skrevet en novelle hvor vi selv kan gjette hvem forbryteren er. Svaret må jeg huske å sende inn.
Anbefales!
Mer HER

Diverse forfattere: Årets krim,  287 s, Liv Forlag 2015, leseeksemplar

Nattevandreren av Aurstad & Westberg
Retrokrim fra 1900, Kristiania. Jeg har nettopp lest Skamtegnet av H.K.Fauskanger, og det var litt rart å lese nok en krim fra samme sted og tid. Utilsiktet, da jeg i grunnen ikke er spesielt opptatt av historisk krim. Språket i Nattevandreren er enklere og mer moderne enn i Skamtegnet, men det betyr ikke at det er dårlig språk, for det er det ikke. Dette er også en velskrevet krim, med en velskrudd sammensatt historie, hvor spenningen holdt seg lenge før jeg ante oppklaringen.
Stikkord i denne kriminalromanen er spiritisme, Botsfengselet, barnehjem, mord, selvmord. Fullmektig Wulfsberg deltar i en spiritistisk seanse i hovedstaden , hvor medium Fernanda Meyer formidler at et grusomt drap er begått, og Wulfsberg blir bedt å å lete. Wulfsberg tror ikke helt på dette, men det er noe som ikke slipper taket, og han driver først litt etterforskning på egenhånd sammen med den litt rufsete, tørste  og snarsinte kollegaen Bernt Nystuen. Saken eter på seg.. Forfatterne har gjort god research, om blant annet forholdene i Botsfengselet. Det er grusomt å lese hvordan fangene kunne bli behandlet der..
Nattevandreren er deres andre krimbok for voksne. Mer HER

Aurstad & Westberg: Nattevandreren, Kagge forlag 2015, 348 s, lånt på biblioteket

Kunsten å være den man er av Jan-Philipp Sendker
Denne boka vant jeg i en giveaway i Beathes bokhylle for noen måneder siden. Lenge nok siden til at den kan kalles en hyllebok med støv på. På biblioteket før påske fant jeg lydbokutgaven og tok den med. Lydboka har holdt meg med selskap på en del bilkjøring i påska, og ellers har jeg lest i papirboka i mellom. En søt bok, om en kvinne, Julia, advokat i New York som sliter med seg selv og meningen med livet og begynner å høre stemmer. Hennes newage-venninne Amy tror stemmene forteller henne noe, men Julia tror ikke på slikt, og oppsøker lege, og hun får medisiner, som hun etter en stund kutter ut. Hun blir med Amy på et meditasjonsretreat hvor hun treffer en munk og Julia bestemmer seg for å besøke broren sin U Ba i Burma, og der får hun høre en historie som fører henne til et kloster. I Burma tror de på Buddha og reinkarnasjon. Kan stemmen Julia hører være en avdød som prøver å fortelle henne noe? En ganske interessant bok, selv om det var mye enkelt newageprat i starten. Historien om den burmesiske lille familien og de to sønnene som må ut i krigen, som vi leser om i midtpartiet er dog gripende nok. Mer HER
VG,  Beritbok, Kleppanrova


Jan-Philipp Sendker: Kunsten å være den man, 316 s, Cappelen Damm 2014,  vunnet i giveaway/lydbok lånt på bib.

Det vi kan stå for av Geir Lippestad
Advokaten til Anders Behring Breivik har skrevet bok om 22-julisaken, sine tanker, hvordan han la opp forsvaret, alle dilemmaene, livet sitt med en stor familie og en sterkt funksjonshemmet datter . Jeg må bare si at jeg ble enda mer imponert over Lippestad etter denne boka. Å stå så ryddig, så solid, grundig, forsvarer for verdiene sine, verdikommunikasjon som han kalte det- som strategi for hele saken og håndtering av det enorme mediapresset.
En meget interessant bok, som anbefales alle som er interessert i samfunn, rettstaten, jus, 22-julisaken.
Mer HER


Geir Lippestad: Det vi kan stå for,  Aschehoug 2013, lydbok/Lydbokforlaget lånt på biblioteket

Stalker av Lars Kepler
Denne boka hadde jeg stått lenge på venteliste på biblioteket. Da jeg fikk hentebeskjed like før påske, visste jeg ikke om jeg orket å lese den likevel, siden så mange hadde sagt at den var så utrolig voldelig, mye værre enn de andre. Og det liker jeg jo egentlig ikke. Men så leste jeg at psykiater og hypnotisør Erik Maria Bark skulle ha en sentral rolle i boka, så da kastet jeg meg over den likevel, med filter. Vel, dette var nok en hyperspennende heseblesende Keplerkrim for meg. Og den værste volden knep jeg øynene igjen for…
Tine digget boka. Det gjorde også BokBloggBerit. Flere anmeldelser og blogger finner du via Google..

Lars Kepler: Stalker, 556 s, Cappelen Damm 2014, lånt på biblioteket.

Ved helt riktig måne av Annabelle Despard (dikt)
Jeg plukket med meg denne lille diktsamlingen fra Universitetsbiblioteket på Dragvoll for en måneds tid siden. Despard har skrevet flere diktsamlinger. Jeg har ikke lest noen fra før. Det er ikke så lett å skive om en diktsamling jeg ikke husker så mye av, annet enn stemningen. Jeg husker det var fint å lese, ord og bilder var fine, om sorg etter en mann, om livet fra skapelsen og frem til døden. Fugler, dyr, været, årstidene.

Mer HER og i Forlagsliv

Sensommeren har blåst opp trærne/sugd kraften ut av geiteramsen/og de selskapskledde lupinene (s.25)

Døden er ikke tabu. Døden er på mote/glitrende hodeskaller er siste skrik/
Men ingen følger med i de langsomme dagene/når hud og skalle skiller lag ( s.52)


Annabelle Despard: Ved helt riktig måne, 66 s, Cappelen Damm 2015, lånt på biblioteket