Bok og kaffe på Kafe Liston i Korfu by. (eget foto)
Agenten med kodenavn Pilegrim får en tøff oppgave, da han egentlig hadde tenkt å pensjonere seg. En terrorist må stoppes ellers står USA foran en meget alvorlig og omfattende katastrofe.
I boka følger vi Pilegrim parallelt med Saraneseren, en ung og målbevisst fundamentalistisk muslim fra Saudi-Arabia, som vil hevne halshuggingen på sin far. Regimet i Saudi-Arabia er ekstremt, kongefamilien har enorm makt, og den som snakker stygt eller kritisk om dem får svi. I farens tilfelle måtte han bøte med livet, da Saraneseren var 14 år. Siden kongefamilien/makta i Saudi har tette bånd til USA, må USA angripes.
Vi følger Saraneseren gjennom hans vei til utdannelse som lege, som student i det Muslimske Brorskapet, på vei mot målet i Afghanistan, og deretter til Tyskland som fremmedarbeider.
Pilegrim følger vi i nåtid og fortid, med hyppige tilbakeblikk til barndom, oppvekst, andre oppdrag, tanker og refleksjoner, og hans relasjoner, blant annet til Politietterforskeren Ben Bradley som gjorde en gedigen heltedåd under angrepet på Tvillingtårnene 11.september.
Jeg er Pilegrim er en gedigen roman med mange historier i historien. Likevel faller jeg aldri av lasset. Boka er genialt bygd opp, glitrende skrevet, og jeg fryder meg over å reise med Pilegrim og Saraneseren fra land til land. Fra USA til Saudi-Arabia, Pakistan, Afghanistan, Tyskland, Tyrkia med mer. Men jeg glemte nesten å si at boka også handler om et drap som må oppklares. Det er det boka starter med, et drap, som går som en rød tråd gjennom boka i tillegg til historien om Saraneseren. Hvilke berøringspunkter de to sakene har, skal jeg selvsagt ikke røpe.
Jeg leste boka på ferie i Hellas, nærmere bestemt Korfu, et steinkast fra Albanias kyst. Jeg lå på stranda og kikket over til Albania faktisk, og om jeg hadde fablet om å ta en dagstur dit, mistet jeg litt lysten etter å ha lest om at halve Albania består av leiemordere…hehe. Men grekerne fikk også sin dose i boka, siden de hadde en sentral rolle som skurker i romanen. Dog en spesiell familie, og heldigvis ikke det greske folk som sådan. Ganske artig likevel, at grekerne og albanerne også var med på reisen da jeg var der.
Tematisk tar boka for seg noe av den værste trusselen vi står overfor; biokjemisk krigføring. Jeg fikk også aha til Maragret Atwoods trilogi om Oryx og Crake og Maddaddam. Forskjellen er at hos Atwood har den store pesten ødelagt samfunnet og drept de fleste, mens i Jeg er Pilegrim, er målet å forhindre den. Jeg får også assosiasjoner til vaksinedebatter og pandemier som svineinfluensa som ikke var en pandemi likevel, og absolutt ikke så alvorlig som man trodde. Tenk bare på det massehysteriet som oppsto og at alle ble anbefalt å ta vaksine som ikke var nok utprøvd. Kunne dette være et ledd i noe annet ? Ja, man kan jo bli en smule konspiratorisk i tenkingen av å lese thrillere som dette. Det betyr bare at det er en knakende god bok, som det er lett å leve seg inn i, og som jeg absolutt anbefaler videre.
Boka er lang, en mursten, så sørg for å ha god tid når du leser den. Den blir vanskelig å legge fra seg.
Andre bloggere:
Tine - Boka fenget ikke henne.
Bokbloggeir synes det var en kjempegod thriller, men litt for mye daukjøtt. Boka hadde vært genial hvis den hadde vært strammet inn en del, mener han.
Bjørnebok: Fantastisk, men veldig vestlig vinklet. Terningkast seks.
Har flere blogget om boka, så legg gjerne igjen en link i kommentarfeltet!
VGs anmelder Tom Egeland ga boka en femmer. : Advarsel: Høyspenning!
Mer om boka fra forlaget HER
Terry Hayes: Jeg er Pilegrim, 788 s
Bazar forlag 2014
Kilde: Anmeldereksemplar
Du lurte meg.
SvarSlettDet stot oppsummering i overskrifta - også havnet jeg i pilgriminnlegg som jeg knapt turte lese fordi jeg ennå ikke helt har bestemt meg for om jeg skal plukke den opp, eller ikke. Sannsynligvis ikke (du husker jeg avbrøt?), men man vet jo aldri - og siden du likte den så godt, osv... Trodde helt ærlig det kom til å være midt i blinken for meg også, har da lest både spionthrillere og vanlige thrillere, og synes bare begrepet kald krig er skremmende,, men nei.
(Leser forresten Jackson nå - mye bedre enn jeg trodde!)
Nei. Blogger gjorde.
SlettJeg trykket feil og publiserte et oppsumeringsinnlegg som ligger i kladd. Der fører jeg inn bøkene jeg har lest og skrevet om etterhvert.
Og så har jeg prøvd å tilbakestille, redigere på Hayes-innlegget for at det skal publiserers sist, etc på alle mulige måter men den funker jo ikke… Så da ligger det teite ikke-innlegget på bloggrullen rundt omkring, ærgelig! Så ser ikke folk Hayes-innlegget på rullen sin, og det er dumt, synes jeg.
Jo , jeg husker du avbrøt. Kanskje var det timingen? Det er en bok man må ha tid å fordype seg i, tror jeg…
Godt at du liker Ida Jackson da.:)
Har ikke lest mange gode thrillere i år, dessverre...Vet ikke om den boka er noe for meg?
SvarSlettKanskje du kan prø? Tipper du kan like denne, den er både litt morsom og hardcore..men er ikke så machotøff at den utbroderer våpendetaljer i det vide ogd et brede ets.. den er amerikansk.. som en film.
SlettDenne boka skal jeg absolutt lese, men siden den er litt av en murstein, så tror jeg faktisk at den blir årets julelesning. Da har jeg god tid til tykke bøker :)
SvarSlettJulelesing er ikke dumt.:)
SlettHøres ut som en spennende bok, mon tro om den er litt som "Allahs tårer" av Rikard Spets? Uansett har jeg lyst til å lese denne, og ble ikke mindre overbevist av at du fikk assosiasjoner til MaddAddam-trilogien :)
SvarSlettJeg tenkte faktisk på Allahs tårer når jeg leste denne, grunnet tematikk og at de var i Afghanistan.. Men Allahs tårer er en tyngre bok, synes jeg, og det er mye mer våpenprat enn i Hayes bok.. Hayes er nok mye bedre på maneg måter, også mer underholdende. Men jeg likte Spetz bok også. Håper du liker boka hvis du leser den.:)
Slett