Sider

Bøker lest til BBP 2014

onsdag 28. oktober 2015

Hvordan elske en far - og overleve av Vetle Lid Larssen - morsomt, berørende, gripende

Vetle Lid Larssens bok om sin far, den berømte skuespilleren Lars Andreas Larssen har fått mye oppmerksomhet i media, og det er vel fortjent. Å leve i skyggen av en såpass sterk personlighet i norsk kulturliv har nok ikke vært bare enkelt, noe Vetle også beskriver. Videre skildrer han et opprør og et oppgjør, en oppvekst, en relasjon på godt og vondt, men mest av alt skriver han en sterk bok om seg selv.


Lars Andreas Larssen (1935-2014)  var fra Melbu i Vesterålen, og dro til Oslo i den tiden nordlendinger ikke var ønsket på hybelmarkedet. Han traff Sonja Lid og giftet seg med henne, og han fikk snart jobb som skuespiller. De fikk sønnen Vetle i 1960. Vetles foreldre var politisk radikale og vanket i et miljø med likesinnede frie kunstnersjeler. Men de bodde på Oslo Vestkant. Vetle gjorde tidlig opprør mot deres radikale livsstil og tankesett, 1968-generasjonen- og i sin ungdom meldte han seg inn i Riksmålsforeningen. I boka beskriver Vetle sin oppvekst, sitt gryende oppgjør med sin far og veien fra ung mann til voksen mann, det store farsoppgjøret, og tiden frem til faren ble syk, svekkelsen på grunn av Alzheimer og hans død.

Vetle Lid Larssen har skrevet en svært personlig og følsom bok. Den er både morsom og rørende. Interessant og innsiktsfull. Han skildrer forholdet til sin far på godt og vondt. Jeg synes det er interessant å lese om oppveksten til Vetle, om Oslos kulturliv og det politiske landskapet på 60-70-80-tallet, ting som jeg kjenner igjen fordi jeg selv er like gammel som Vetle. Også fordi jeg selv tidlig ble interessert i teater, politikk, litteratur og trender.
Det er gripende å lese om deres relasjon, om et sårt forhold til en meget kjent og spesiell far, en talentfull far. Som eksempel kan nevnes at Vetle på et tidspunkt prøvde å finne seg en hobby, og det ble fotografering. Han meldte seg inn i Oslo Kameraklubb. Faren viste også interesse, man skal jo gjøre det overfor sine barn,- men han endte opp med å bli så ivrig og mye flinkere enn Vetle. Vetle stjal så et bilde faren hadde tatt og leverte det inn til en konkurranse og vant. Da skjønte han at at han burde slutte med den hobbien. Sårt, pinlig.

Det er også veldig spesielt å lese om skilsmissen og hvordan foreldrene bestemte barnefordelingen av de to sønnene, skjønt barn og barn; Vetle var 17 år og det ble bestemt at de skulle ha en hver. Vetle ble med sin far, og hadde ikke kontakt med sin mor på et par år. Da Vetle ble 19 hadde faren fått ny dame og ville flytte til henne og ba Vetle klare seg selv.  Vetle levde på en enkel hybel, innesluttet, gjorde ikke noe særlig på et år.
Etterhvert måtte han ta grep om eget liv og ble journalist i Morgenbladet. Flaksen var på hans side siden Morgenbladet manglet masse folk akkurat da.
Vetle slet med å gjøre opprør, ta oppgjør med sin far. Han måtte det, men fant ut at han symbolsk måtte drepe ham. Alt dette og mye mer handler boka om.
Faren endrer seg etter sin 50-årsdag. Han virker manisk for meg som leser, men tempoet vedvarer helt til han blir syk. Alzheimer. Familien ønsker å holde det skjult for offentligheten, men en ekskone går ut og sier det til pressen.
Lars Andreas Larssen endte sine siste dager på et sykehjem, med sine kjæreste rundt seg. Konene og sønnene besøkte ham på skift. Kirka var stappfull under begravelsen, svært få hadde hatt kontakt med ham etter at han ble syk. Noen venner hadde han, som Nils Ole Oftebro for eksempel, men ellers er få nære blitt nevnt sent i livet. Mange navn fra norsk kulturliv nevnes i boka, og ikke alle levnes stor ære, spesielt noen på Teatret. Ifølge Vetle er teaterbransjen noe av det meste bedritne i Norges arbeidsliv.

Vetle Lid Larssen sparker høyt og legger nok på her og der, noe har han nok fra sin nord-nordske far; gjøgleren, showmannen, skuespilleren, levemannen fra Melbu.

Hvordan elske en far og overleve er en god bok, en bok man kan le og gråte av, en bok som fortjener sine lesere i bokhøsten og enda lenger. (men roman? Nope..)


Forlaget om boka HER

Andre bloggere:
Tine, Groskrosverden, Kleppanrova, BeritBok, Berit&Bøker/bokhyller


Andre anmeldelser:
VG- mener dette er høydepunktet i Larssens forfatterskap, men skjønner ikke hvordan boka kan klassifiseres som roman
Aftenposten- ser noen problamtiske sider ved boka, som anmelder her heller ikke mener er en roman i tradisjonell forstand, men at den kan betegnes som det  pga de problematiske sider som namedropping og negative beskrivelser av visse kulturpersonligheter kan føre med seg.
Morgenbladet- skryter av boka (som genremessig er en litterær sakpross ifølge anmelder, ikke roman, men at forfatter tjener mer royalitymessig på at det er roman), men mener redaktøren kunne strammet  litt på det tøylesløse

Intervjuer:
Dagbladet, KK, Bladet Vesterålen


Foto: Litteraturhuset


Vetle Lid Larssen: Hvordan elske en far - og overleve, 197 s
Kagge forlag 2014

Kilde: Leseeksemplar

12 kommentarer:

  1. Kjempefin omtale Anita! Jeg hadde også stor glede av å lese om disse to mennene som boken handler om (takk for link) Er enig med deg at dette ikke ligner mye på en roman, men om det er i den klassen de vil vi skal nominere den, så skal de få det sånn :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Tine. Ikke så lett å skrive om en bok som jeg leste ferdig for flere dager siden, men når flere innlegg om boka dukket opp på bloggrullen de siste to dagene så måtte jag bare skynde meg.. Ja, vi må jo bare forholde oss til forlagets kategorisering hvis vi vil nominere den til BokBlogger-prisen, og det kan jo absolutt hende. En aktuell kandidat i høyeste grad. Nå skal jeg lese om Doppler og Bongo.:)

      Slett
  2. Kjempeflott bokomtale. Jeg er helt enig at dette ikke er en roman, men en biografi. Jeg syns det var veldig morsomt å lese om tidsbildet, som jeg kjenner så godt fra min ungdomstid og oppvekst i Oslo- Bærum- Asker. Jeg er noen få år eldre enn Vetle, men husker han godt som en litt spradebasse for jeg var i det samme miljøet, men kjente ikke han. Utrolig gode beskrivelser sånn sett.
    Nå er det "slekters gang"av Kjærstad det går i her.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Ingunn.:) Ja, er det ikke artig med den gjenkjennelsen- det gir en ekstra dimensjon til lesingen, selv om boka står seg godt i seg selv, også for yngre lesere, vil jeg tro. Liker du Slekters gang? har den på vent her også, men tenker jeg skal lese Ketil Bjørnstad sin om 60-tallet før den. (hvis jeg skal prioritere murstein-lesingen. Magnet av Lars Saabye har jeg lagt litt på is)

      Slett
  3. God omtale! Jeg må nok lese denne boken etter hvert, skjønner jeg, den får svært gode skussmål i alle fora.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Inger Johanne. Har ikke hørt om noen som ikke har likt denne boka enda.:)

      Slett
  4. God omtale av en veldig god bok Anita. Jeg må si at denne boken har jeg tenkt mye på etter at jeg leste den, den gjorde noe med meg.

    Takk for link :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Gro.:) Ja, det er mye innhold i den boka, så mange episioder, situasjoner, følelser, historie.. Seff med link.:)

      Slett
  5. Flott omtale, og nå må jeg nok gå å låne denne boka, skjønner jeg. Jeg skal også lese kolossen til Bjørnstad en gang. Holder på med Magnet nå. Litt nå og da på I-paden. Gleder meg til hver gang!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk til deg Åslaug. Ja, dette er en av de bøkene som må leses i år.:) Hva synes du om Magnet? Virker som du liker den? Jeg la den tilside, har lest 200 sider, men skal ta den igjen litt senere..

      Slett
  6. Spennende omtale! Denne fikk jeg rett og slett lyst til å lese!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Rose-Marie. Jeg tror du kan like denne boka.:)

      Slett