Politikk i litteraturen. Godt og interessant arrangement i Litteraturhuset i Trondheim

Lørdag 14.november ( i går) arrangerte Litteraturhuset i Trondheim en forfattersamtale med tema Politikken og Litteraturen. Prosjektleder Trond Åm fortalte at bakgrunn for arrangementet var en kommentar forfatter Mimir Kristiansson skrev i Klassekampen om at det det var for mye navlebeskuende samtidslitteratur, at flere forfattere bør skrive politisk engasjerte bøker. Simon Stranger har skrevet flere bøker med politisk budskap. Erlend Loe kan oppleves som en  upolitisk, ironisk forfatter, men er han egentlig det? Disse tre forfatterene møttes til en interessant samtale for en fullsatt sal i Dokkhuset.

 Simon Stranger leser teksten han skrev som ble delt i mangfold på sosiale medier etter nattens terrorangrep i Paris. Fv: Trond Åm, Mimir Kristiansson, Simon Stranger, Erlend Loe.


Kvelden og natta før opplevde Paris å bli rammet av flere grusomme terrorangrep, noe som gjorde temaet særlig aktuelt. Simon Stranger hadde skrevet en tekst som berørte mange og ble delt hyppig på sosiale medier. Åm inviterte Stranger til åpne arrangementet ved å lese teksten.

Simon Stranger:

Dette er til dere som tror at dere kan vinne ved hjelp av frykt og terror. Dere tar feil. Hverdagen vil vende tilbake til Paris igjen. Mens dere er døde, vil folk fortsette å leke i parkene, trille barnevogner og kikke opp fra fortauscafeene. Slutt med å tro at dere kjemper for noe stort, for det gjør dere ikke. Ynkelige er disse vilkårlige drapene. Feige er dere som står bak, og hvis det virkelig finnes en Gud som har skapt universet, så tror jeg nok han klarer seg helt fint selv. Folk vil ikke krige. De vil leve, helt alminnelige liv. Derfor kan dere aldri vinne. Aldri klare å skape mer enn øyeblikk av mørke og kaos, før vi fortsetter. Skadet, men fremdeles oss selv. Vel vitende om hvor verdifullt dette livet er, og at det antagelig er det eneste vi får.

Simon Stranger leser fra sin siste roman; Det som en gang var jord. 

Etter dette redegjorde forfatterne for sine ståsted i forhold til politisk litteratur, og de var ikke helt enige. Slikt blir det interessante samtaler av.

MK sa han ikke vil moralisere, men han synes det er alt for mye navlebeskuende litteratur for tiden. Det er akkurat som enkelte forfattere skaper en trend for hva som er gyldig, aktuell og god litteratur, og da følger alle andre etter. Han henviste til Knausgård. Ikke at det er noe galt med Knausgård i og for seg, men det gale er at alle skal dilte etter og skrive som ham. Knausgård er god på det innadvendte, han er ikke god på det politiske når han har prøvd seg på det i kommentarer og sånt.

EL sa at han vokste opp i en tid med trygghet, materiell velstand og verdier, og greier ikke å dele sine foreldres sosialistiske idealer og utopier om likhet. Hans refleksjoner om dette har kokt ned til : Hva skal vi tro på? Hva er verdt å leve for?
Senere i debatten mente Loe at i dag så snikes politiske budskap inn i noe annet, det må pakkes inn, man kan ikke komme med plakatformuleringer og for tydelige budskap i litteraturen. Dette var de enig i. MK mente at de siste Batman og Spiderman-filmene er stappfulle av politiske  budskap, det er også TV-serier som Okkupert og Broen, for å nevne noe.

SS sa at han faktisk skriver politiske romaner. Han har ikke bestemt seg for det på forhånd, men det har blitt til underveis. For eksempel så så han for seg ei norsk jente på ei strand på Gran Canaria, og der startet boka Barsakh om afrikanske båtflyktninger.  Han tror det er dødfødt å bestemme seg for at Nå skal jeg skrive en politisk roman,  det blir det ikke god kunst ut av.

MK var ikke helt enig i det. Han mente at for eksempel Vredens Druer av John Steinbeck motbeviser det. Den er kommunistisk,  men også særdeles god litteratur.

MK mente ellers at AKP ødela den politiske litteraturen på 70- og 80-tallet. Partiet dikterte sine forfattermedlemmer til å skrive politisk.  Espen Haavardsholm, Dag Solstad m.fl. Dag Solstad var den som greide å manøvrere seg rundt dette, ved å late som han skrev riktig politisk litteratur, mens han i virkeligheten gjorde narr av det som var politisk korrekt for partiet.

SS sa at vi er forbi et bombastiske uttrykket som de hadde på 70-tallet, i dag må det skrives på en annen måte.  Han opplever derimot at han skriver mer direkte og tydelig i sine ungdomsromaner enn i voksenromanene.

Både SS og EL mente at det er helt feil å kreve at forfattere skal skrive og engasjere seg mer politisk. Folk skriver nå en gang om det de er opptatt av, og det de kan.

De trakk også fram Elena Ferrantes Napolikvartett  som god politisk litteratur i dag. Så der er håp. Erlend Loe har også sneket inn politiske holdninger i sine romaner, så også med Dopplertrilogien som gjør et opprør mot forbruksamfunnet, prestasjonsamfunnet, miljøvern med mer..

Etter samtalen og opplesing av Strangers siste roman; Det som en gang var jord ble det pause, da han  skulle nå et fly. Han hadde likevel tid til å signere bøker for den som ville kjøpe. Og det ville vi.

Vi måtte være kjappe på avtrekkeren hvis vi skulle få kjøpt en signert bok. Vi ble berørt av det han leste, og handlet raskt. Anne Marie med bok foran en fullsatt sal i en pause på Dokkhuset.

Etter pausen leste Mimir Kristiansson og Erlend Loe fra sine siste bøker. Det var meget fornøyelig.

Jeg har blogget om Erlend Loes Dopplerbøker HER
Fra forlaget om boka Frihet, Likhet,  Island HER  - en reisebok og det liker vi.

 Etter pausen leste Mimir K fra sin bok Frihet, likhet, Island- og deretter Erlend Loe fra den tredje boka om Doppler; Slutten på verden slik vi kjenner den.

Jeg måtte jo bare ha boka til Mimir K også. Etter arrangementet dro Anne Marie og jeg på Bare Blåbær på Solsiden med bøkene, mimret, leste aviser , tok en pizza og en øl og sånn..En perfekt lørdag ettermiddag.

Adresseavisen intervjuet forfatterne i forkant av arrangementet, og temaet var naturlig nok nattens terroraksjon i Paris. Les det HER