Det blir litt rart for meg å bare skrive om Huset Ushers fall, så jeg tar for meg hele samlingen, selv om det kun er Huset Ushers fall som står på 1001-lista.
Samlingen består av 8 noveller; Sladrehjertet, Den perverse demon, Den svarte katten, Forhastet bisettelse, Huset Ushers fall, Fakta i saken M.Valdemar, Berenice, Mannen fra mengden. Det er også tatt med en uferdig novelle; Fyret.
I tillegg er det etterord av Stig Sæterbakken som har samlet novellene og oversatt dem. Det er også appendix med de engelske titlene samt ord- og begrepsforklaringer bak i boka.
Det er tydelig at Poe i denne samlingen har en forkjærlighet for folk som blir begravd levende, han sågar begraver en katt levende i en av historiene. Man kan jo tenke seg hva det fører til av grusom død, mistenkelige skumle lyder, skrik gjennom murer og golv, banking på kistelokk etc.
Av de novellene jeg husker best, som gjorde mest inntrykk i sin makabre form, er Sladrehjertet , Den svarte katten og Fakta i saken M. Valdemar. (sistnevnte om en som driver med mesmerisme - forløperen for hypnose- og skal teste det ut på en døende)
I den svarte katten blir vi kjent med en stillferdig mann som var følsom fra barnsben av, han elsket dyr og hadde et spesielt lag med dem. I voksen alder har han selvfølgelig katt, som han elsker like mye, om ikke mer, enn kona. På et tidspunkt begynner han å irritere seg over katta og begynner å plage den, han irriterer seg også over kona og slår henne ihjel ved en anledning. Han blir redd for at han skal bli oppdaget, og kommer på at han skal mure henne igjen i kjellergolvet. Da politiet kommer på besøk er han kjepphøy fordi han er sikker på at han ikke blir oppdaget, men begynner å si dumme overmodige ting, og så begynner de å høre lyder..
Dette med å røpe seg seg selv og sine egne forbrytelser er noe som kommer igjen i flere av novellene. Men først og fremst er det angsten, de makabre handlingene og det perverse.
I Huset Ushers fall (som jeg føler jeg må skrive litt om siden det er en 1001-lesesirkel tross alt dette her, jeg deltar i)
"En hel døsig, mørk og lydløs høstdag , mens skyene hang knugende lavt på himmelen, hadde jeg reist alene. til hest, gjennom et særdeles trist landskap og befant meg omsider, idet kveldens skygger rykket nærmere, innen rekkevidde av det melankolske Huset Usher. Jeg vet ikke hvorfor - men ved første glimt av bygningen ble jeg overveldet av en uutholdelig tung følelse. " (s. 65)
Slik starter denne novellen. Hovedpersonen , alltid i jeg-form , besøker sin gamle barndomsvenn Roderick Usher, som han egentlig ikke kjenner så godt. Usher bor i et gammelt, tidligere ærverdig, slitt hus sammen med sin søster. De er aldrende. Hans familie er folk med sensibel karakter og mange kunstnere.
Jeg- blir mottatt med varme av sin gamle venn, men blir sjokkert over den gustne fremtoningen.
Alt i huset, skildringen av interiør, eksteriør, og Ushers selv og hans kone gir en guffen ekkel følelse. Her er noe som ikke er bra, her kommer noe til å skje, tenker man. Og det gjør det jo.
Både Usher selv og hans kone er alvorlig syke, noe Usher betror sin venn. Usher er overfølsom for det meste, og hans mentale tilstand er skral. Han tror også det er noe med Huset.
Da søsteren Madeleine dør, sørger Usher fælt, og Jeg- hjelper til med å ordne til og begrave henne i kjelleren. Gradvis blir Usher bare mer og mer forstyrret, og huset begynner også å leve kraftigere, i alle fall tror Usher det. Lyder, bevegelser, kraftige skjelvinger, etc.. Og kanskje er også noen her levende begravet?
Joda, dette var også en ekkel novelle, og litt annerledes enn de andre siden Jeg-personen er mer observatør enn den som handler, slik det er i flere av de andre novellene.
Oppsummert så var det morsomt å lese Poe. Noe er krypende ekkelt, han kunne kunsten å beskrive angst, fremkalle angst og frykt, skape en spooky stemning. Men noe er jo veldig overkill makabert og absurd, sett i våre dagers lys, og blir mest bare morsomt. Litt splatter, kanskje? Som i Sladrehjertet (et hjerte som sladrer? Tenk: død person) og i Den svarte katten, uten at jeg kan røpe mer for da forteller jeg jo hele poenget.
Anbefales!
Om Edgar Allan Poes liv og diktning på wiki HER
Vil du lese hva andre har lest i mars i 1001-sirkelen finner du linker i Lines bibliotek HER.
Edgar Allan Poe: Mannen fra mengden og andre noveller, 171 s
Bokvennen 2000/2014
Kilde: Kjøpt
Spennende å høre om din leseopplevelse av denne boken, og ettersom jeg klikket meg videre fikk jeg lest litt om forfatteren, som jeg viste veldig lite om. Navnet hans er jo veldig kjent, men han ble jo ikke gamle karen, så kanskje mye av populariteten har kommet etter hans død?
SvarSlettJa, virker som mye av populariteten kom etter hans død. Siden han var en pioner på flere måter, så er det kanskje ikke så rart.
SlettVar faktisk på nippen til å kjøpe denne under mammutsalget men av grunner jeg ikke aner så ble den ikke kjøpt likevel. Det kan jeg jo bare angre på nå, men den finnes vel ennå, om ikke like billig som da.
SvarSlettHar heller ikke lest noe av ham før men det er en forfatter jeg har lyst til å stifte bekjentskap med etter hvert.
Det var dumt, men kan jo hende du får tak i den likevel. Det er en snerten liten bok å ha i samlingen, og noen av novellene kan absolutt godt leses igjen.:)
SlettArtig du leste Poe. Jeg er fullstendig enig med deg. Sett med dagens øyne så er kanskje ikke historiene like oppsiktsvekkende som da de ble utgitt, men Poe kan definitivt kunsten å skape en dyster og ekkel stemning. Jeg har lest Usher og The Pendulum og likte absolutt best sistnevnte. Det kan ha noe med at Usher-historien ble innlest av en usedvanlig dårlig norsk innleser, mens The Pendulum ble lest inn av en særs dyktig engelskmann. Det er kjekt å ha fått med seg Poe. Sålangt så har jeg ikke lest flere, men har på planen en "skikkelig" krim før jeg ser meg ferdig med forfatteren.
SvarSlettJa, Poe var et interessant bekjentskap, og som skrevet; på høy tid. Lett å utsette disse klassikerne veldig lenge..
SlettLine likte også The Pit and the pendulum godt av hans noveller.
Lenge siden jeg har lest noe av Poe. Jeg gjorde det en periode. Jeg liker diktet hans The Raven så godt og den er spesielt god når man hører den leses av Christopher Walken. Han gir det diktet noe ekstra. Jeg har en bok med samling av hans verker i som jeg har hatt stående en stund, så jeg får lese den i år:) Han er jo en av de som startet horrorsjangeren og det med god grunn. Han var jo ganske makaber av seg:)
SvarSlettJa, skjønner godt at Poe er en klassiker.. The Raven skal jeg sjekke opp.:)
SlettBortsett fra Usher og Tell-Tale Heart er novellene i samlingen ukjente for meg. Men konseptet bak dem virker mer angstfremkallende og ekkelt enn jeg kan huske at Usher var. Nå er det mange år siden jeg leste den, men jeg husker at jeg ble skuffet over slutten, at den la opp til en dramatisk avslutning som ikke kom.
SvarSlettDe andre kunne jeg godt tenke meg å lese, med unntak av den med katten. Hvis jeg leser noe sånt, får jeg ikke sove etterpå, fysjameg.
Jeg måtte lese innlegget mitt på nytt, og det kan hende novellene virker mer angstfremkallende enn de var da jeg leste dem, for det var jo ikke skummelt å lese dem, selv om stemningen var creepy på en måte. Skjønner godt at du ikke vil lese den om katten, for den er ekkel for en som liker dyr. At folk kan forandre seg slik er vanskelig å forstå. Men samtidig er det noe overdrevet over det, så søvnløs blir du forhåpentligvis ikke hvis du velger å lese den.
Slett