Anna og kjærligheten av Birger Emanuelsen - vakkert og vemodig

Anna og kjærligheten er den tredje romanen jeg leser av Birger Emanuelsen. Dette er også den jeg likte best.  Anna er 62, jordmor og enke etter et langt ekteskap med Malvin. I historien om Anna blir vi også introdusert for en kjærlighet på si, Bergljot, samt tapet av et lite barn. Arbeidsplassen Anna jobber på er også sentral. Vakkert skrevet med et visst vemod, men også med hendelser som gjorde meg sint.

Anna jobber på en fødestue som er under omorganisering, avdelinger varsles sammenslått, arbeidsplasser er truet. Anna har jobbet her i over 30 år, og en dag gjør hun en feil på jobben, og det varsles klagesak fra et ungt par som ble utsatt for hennes manglende reaksjonsevne akkurat da de trengte henne som mest. Anna så en person på fødestuen som vakte sterke minner fra fortiden, og hun ble satt ut i tillegg til at hun hadde feber.

Anna har et godt forhold til den yngre Ida, som også er tillitsvalgt på avdelingen, og minner vekkes gjennom den fortroligheten de opparbeider seg. I tilbakeblikk blir vi kjent med Annas historie, om henne og mannen Malvin som fikk sønnen Ragnar omtrent samtidig med Bergljot og hennes mann. Anna og Bergljot ble kjent på fødestuen. Anna og Malvin mister barnet etter kort tid, og Anna finner trøst i å være en støtte for Bergljot som sliter med en sønn som er urolig og gråter mye. Nærheten de finner hos hverandre går over i et kjødelig kjærlighetsforhold. Noe hun holder skjult for Malvin.
Overfor Malvin er hun moren og kona i sorg, og de har fysisk avstand til hverandre, lenge. De er imidlertid gode til å snakke med hverandre, om det meste, og er gift et langt liv. Anna er glad i Malvin selv om han blir mer og mer som en bror for henne.

På Annas arbeidsplass er det krisetilstander på grunn av nedskjæringsspøkelset og klagesaken som er i anmarsj gjør at ledelsen ser sitt snitt til å forsøke å skvise ut Anna, for å redde sitt eget skinn og for å spare penger. Hun er jo snart 62 år, kan hun ikke gå av?

Birger Emanuelsen har skrevet en imponerende god roman om en moden kvinnes liv, som sentrer rundt hennes kjærlighetsliv, og behovet for ny kjærlighet etter at Malvin døde. Hun har opplevd store tap, og øyner nytt håp i vennskapet til den yngre Ida.
Jeg blir sterkt berørt av å lese om en kjærlighet som skildres så vart. Gjennom et detaljrikt språk skildres Annas følelsesliv både før og nå, og hennes relasjoner til omverdenen. Emanuelsen skaper en slags stille spenning og en stemning som gjør at jeg hele tiden vil lese videre. Jeg prøver å ikke lese for fort, for ikke å gå glipp av alle detaljene i språket, hvordan han evner å bygge opp historien slik han gjør.
Jeg blir også sterkt berørt, og sint, av å lese om den behandlingen Anna utsettes for av sin arbeidsgiver. Slik skal ikke eldre arbeidstakere behandles etter å ha gjort et samvittighetsfullt og godt arbeid i over tredve år. Også kollegene hennes er ekle når det kommer til stykket, slik de snakker nedsettende om henne, den sladderen som Anna selv ikke ønsker å være en del av.

Romanen ga meg til tider gåsehud, dette er en leseopplevelse av de sjeldne, og som sagt den beste av Birger Emanuelsen til nå. Slutten er litt åpen, og min nysgjerrighet tilsier at jeg gjerne skulle visst mer om hvem og hva, men det kan også ha sin hensikt i å ha noe å spekulere på.



Andre bøker av Emanuelsen jeg har blogget om:
Fra jorden roper blodet
Historien om et godt menneske

Romanen har fått flere strålende anmeldelser de siste dagene. Just google..

Andre bloggere om Anna og kjærligheten:
Kleppanrova, Tine, Bøker&Bokhyller

Om boka på forlagets side HER, og om forfatteren HER.
Birger Emanuelsen er født i 1982 , vokste opp på Tromøya, debuterte i 2012, og  er både kritikerrost og prisbelønnet.

Foto: Eivind Yggeseth/Tiden forlag

Birger Emanuelsen: Anna og kjærligheten, 204 s
Tiden forlag 2016
Kilde: Anmeldereksemplar

***OBS bloggere: Se opp for denne romanen. Den kan bli en sterk kandidat i vurderingen til Bokbloggerprisen 2016.