CUBA 3: Pinar del Rio - vandretur i Vinales (fotos)

Etter at vi forlot Havana var vi innom et fantastisk kunstgalleri i en landsby hvor Cubas Gaudi, kunstneren Fuster har dekorert bygninger og gater med sine særegne installasjoner. Deretter kjørte vi til provinsen Pinar del Rio, vest for Havana. Vi hadde en fin vandretur foran oss i et vakkert landskap, etter å ha sittet på buss gjennom små landsbyer som minner om fordums tider.

Å møte trekkokser og hester i dette området var ikke uvanlig. Turen vi skulle gå var ca 8 km i en nasjonalpark.

Olav, vår reiseleder hadde et lite problem med foten sin så det ville blitt for langt for ham å gå. Derfor muldyr. Han ser unektelig ut som en kjent historisk person der han troner på muldyret mens flokken applauderer ydmykt .

Rismarker. Fuktigheten skaper en lett dis så tidlig som det enda er på dagen.

Pinar del Rio er det viktigtse området for tobakksdyrking på Cuba. Her i Vinales skal vi snart treffe en lokal tobakksbonde. Her ser vi slike hus hvor tørking av tobakk finner sted.

Dette er et fruktig område. Herlige bananaklaser. Mye annen frukt vokser også godt her.

Etter noen kilometers vandring  i skogen kom vi til et bebodd område. Her jeg fikk følelsen av det gode liv. Folk bor i enkle hus, med en jordlapp så de kan dyrke det de trenger. Noen høns vandrer omkring, en gris, en hund. Trenger man mer? I de siste årene har folk fått jord av staten for å drive med jordbruk. Det er kanskje ikke så veldig lukrativt, men de greier seg. Og hvorfor må de ha så mye? Er det noe å streve etter å jage etter stadig flere materielle  goder som mange i Vesten gjør? Det kan godt hende jeg romantisererer, men det materielle bruk-og-kast-samfunnet vi lever i, er ikke bare av det gode. Det kan kjøre oss alle i grøfta. Ganske snart.

En av mange hunder.

Det er faktisk en del økologisk jordbruk på Cuba. Og hvis man skal drive økologisk får man ikke bruke traktor, det har staten bestemt. The old way works.

Vi måtte rett som det var vike for disse trekkoksene. De er ganske fine, ikke sant?

Hummer og kanari. Man tager det man haver av materialer når man bygger seg en gård..

Det er varmt også for grisene.

Nå er vi innom en stor tobakksfarm. Vår lokale autoriserte guide for vandringen går foran.  I det svarte huset til høyre foregår tørkingen. Hatten skygger for den varme sola. Det  er  også derfor de lokale kler seg så godt i varmen, solbeskyttelse.

Bonden på åkeren. På Cuba er tobakken som brukes til sigarer økologisk dyrket. Det er de veldig stolte av. De berømte cubanske sigarene eksporteres og er under nøye kontroll før de selges ute.

Enda mer vandring før vi kommer fram til Alexis, tobakksbonden som vi skal besøke. På veien møter vi andre cowboys. Minner går til TV-serien High Chaparal... Når kommer Monolito?

Sola er midt på himmelen, det er varmt, vi er tørste, og selvfølgelig har noen laget et vannhull her midt i ødemarka.  Just for us. Uimotståelig.

Og her står mennene som ordner kokosnøttene til drinkene.

Gutta i mørket.
Nå har vi omsider kommet frem til tobakksbonden Alexis. Vi kikker inn i tørkehuset hans. Her står gutta; Olav, Alexis og vår lokale guide Kris.

Vår lokale guide sjekker tobakksplantene og gir oss en innføring i kunsten å dyrke disse.

 Her koser vi oss. Flaska med rom, Vitamin R,  går rundt, as usual, frisk ananas er satt på bordet.

Alexis demonsterer hvordan cubanske sigarer lages. Her er det høy konsentrasjon.

Og etterpå går sigarene på rundgang. As ususal. 

(Til orientering så var gruppa også på omvisning inne på en sigarfabrikk i nærheten av Cienfuegos der de produserer sigarer for eksport. På tobakksfabrikkene er det strengt forbudt å ta bilder. Jeg var ikke med på den omvisningen, da jeg trengte en dag fri.)

Klestørk

Inne i boligen var det flere arbeidere og familien til Alexis, her ute leker en av barna med en hund. Her rådet den reneste idyll, fred og ro.

Neste stopp på turen, etter at vi hadde kommet oss tilbake til bussen var en økologisk hage med restaurant. Her skulle vi spise om kvelden, men Olav ville vise oss plassen i dagslys. Et nydelig sted som jeg gjerne skulle brukt mer tid på. Men slik er det på gruppeturer, man må bare følge med på opplegget ellers mister man skyssen "hjem".

Her dyrker de absolutt alt selv, og jeg kan love deg at vi fikk et nydelig måltid den kvelden.

Men før det skulle vi spise lunsj hos Alberto Vitamina. Vitamina var visst et tilnavn han hadde fått av Olav og Olivengjengen fordi han var så raus med Vitamin R. Her får vi et aldeles nydelig måltid. Det er rett og slett et privat spisested, som å komme hjem til noen. Veldig personlig og skikkelig. Noe av det beste jeg opplevde på Cuba.

Og morsomste..  Dagen etter spiste vi middag her, og da ble det sang og musikk både fra verten selv (t.v) som sang den gripende sangen om Che Cuevara og andre musikervenner. Dans ble det også.  Herlig og uforglemmelig!

Et av flere stoppesteder i Vinalesområdet. Naturen her er fantastisk, og hvis jeg skal til Cuba igjen, vil jeg hit.

Et annet stoppested. Her rakk vi å drikke litt, men også se oss om. En mann forsøker å få litt fisk. I huset lenge bort tørkes tobakk.

Godt for både dyr og mennesker å ta seg en hvil i varmen.

Vinales var absolutt verdt et besøk. Her fikk jeg de beste måltidene, servert under de mest trivelige forholdene;  hos Alberto Vitamina og på den økologiske gården. Besøket hos Alexis tobakksbonde vil også stå igjen som en uforglemmelig opplevelse. Samt vandreturen, møte med mennesker der tiden har stått stille, og den vakre naturen.

Takk for følget. Vi ses i Cienfuego og Trinidad.

           Soletraveller har også vært i Vinales





Andre Cubainnlegg:

Cuba 1- I Hemingways fotspor
Cuba 2- Havana