Friske blomster pryder Che Guevaras monument i Santa Clara. Hurra for Norge og 17. mai, hurra for et fritt Cuba.!
Å besøke et rom-museum i Pinar del Rio var dagens overraskelse og utenom programmet. En del ble endret, noe man må regne med på Cuba. I tillegg var vår reiseleder Olav så kjent at han gjerne ville vise oss noe utenom det vanlige. Inne på museet var det veldig mørkt, og bildene ble så dårlige at det får holde med dette. Når det gjelder selve museumet, så ble vi vist prosessen i produksjonen av rom, og den som har vært på lignende museumsfabrikker før vet gangen i det. Det eneste som var annerledes her, var standarden (enkel) og at det var grafitty av heltene - de fem- (jeg husker ikke helt hva Olav fortalte om disse, men linken gir noe info. Som det fremkommer i artikkelen har det vært stille i norske media om de fem) og Che Guevara på veggene. Inne i museumsbutikken fikk vi kjøpe og smake rom. Jeg smakte, og tenkte jeg kunne handle senere så jeg slapp å drasse rundt med flasker i kofferten enda mange dager.
Typisk plakat i Cuba, som viser noe om helse, vaksinasjon, mat.. På Cuba har alle rett på gratis helsevesen, et minimum av mat, bolig, utdanning med mer.
Siden jeg ikke skulle stå i shoppingskø på museet for å kjøpe rom og sigarer, så jeg mitt snitt til å ta en tur rundt i gata og se på folkelivet og bygninger.
Folk ferdes på alt fra hest og kjerre til mopeder og sykler. Noen biler også, og vi turister i buss.
Ser ikke denne hjelmen litt forhistorisk ut (som mye på Cuba) , sikkert fra et gammelt militærlager. Her er ordtaket "Man tager hva man haver", veldig aktuelt.
Etter museumsbesøket er det en lang bussetappe videre mot Playa Giron. Vi fikk mye historieundervisning underveis, men dette er komplekst, og man må ty til google og diverse bøker for å friske opp. Olav er historiker og kan dette ut og inn men vi andre er det så forskjellig med. Jeg tror også at varmen, som jeg er ganske dårlig på, la et slør over hukommelsessenteret i hjernen. Hva greier man å ta inn, liksom? Altså det var på Playa Giron invasjonen i Grisebukta skjedde i 1961, og her er det momumenter og museum. CIA-trente opprørere og cubanske regeringsstyrker brakte sammen og stranda ble farget rød av blod. (akk, hvorfor kunne/kan ikke landet få være i fred)
Olav doserer om CDR, og et par mangos følger med på det fremmede språket og gjengen med blekansikter som prøver å henge med. CDR er statlige revolusjonskomiteer som finnes rundt på Cuba.
Nå skal vi besøke en gammel sukkerfabrikk, dvs det er kun museumet som gjenstår.
Veggmaleriet viser hele historien, slavene på sukkerplantasjen, prosessen videre etc.
Lazaro forteller om sukkerfabrikken og slavene. Jeg husker ærlig talt ikke helt hvor dette var, men det er i nærheten av Playa Giron.
Brannstasjon.
Neste stopp er et museum for tog. Visste du at Cuba var svært tidlig ute med jernbane? Jeg så ikke noe til tog i fart mens vi var der, men jernbanen eksisterer enda. Her har vår flinke bussjåfør under hele turen, tatt seg en annen farkost.
Stedet heter Australia.
Vaktmannen kom med lokale søte bananer til oss. De var kjempegode.
For togentusiaster er jo dette museet et eldorado.
Australias vaktmann, sjefen for de gamle togene.
En del av Playa Largo, antar jeg. (eller Playa Giron) Vi stoppet her bare for å ta en titt. Det skal være et eldorado for dykking og snorkling her. Området er naturskjønt og det finnes krokodillepark, delifanirum etc her. Krokodillene så vi bare fra bussvinduene da vi kjøret forbi. Men vi så noe annet ved nærsyn..
Hva ser de etter? Jo landkrabber. Det er sjelden de viser seg ute på veien, det er visst en gang i året de drar på land. For krabbene er det en tragedie siden så mange av dem blir påkjørt og drept.
Noen steder har myndighetene laget tunneller under de trafikkerte veiene slik at de kommer seg over veien uten fare for å bli drept.
De er utrolig fine da. Senere så vi horder over veien, veien var full av døde krabber. Da vi sprang ut for å ta bilder av dem, ble de redde og sprang for livet.
Store og små, som graver hull i jorda . Kanskje skal de bo her en stund? Meget spesiell opplevelse å se disse her.
Pause på en lokal bar utenfor Museo Playa Giron.
For de spesielt interesserte : Bilder av fly og tanks . Playa Giron. Cuba vant over imperalistene. Det tre dager forløpet var det første nederlaget for USA i Latin-Amerika.
Che Guevaras momumet i Santa Clara. Under dette store monumentet ligger mausoleet til Che Guevara og de 38 gerilajsoldatene som ble drept samtidig med ham i Bolivia. Der inne brenner det en en evig flamme for dem. Der inne er det også et stort museum med bilder og rekvisitter, ganske sterkt å besøke. I mausoleet var det påbudt å være helt stille. Det var ikke lov å ta bilder verken der eller i museet.
Levende blomster ligger under statuen av den argentinske firgjøringshelten. Kanskje gjør det det alltid, kanskje er det i anledning Obamas besøk i disse dagene?
Dette var et veldig flott anlegg, ikke preg av forfall som så mye er på Cuba. Noen særdeles viktige ting for Cubas historie vet de nok å ta vare på.
Monumentene prydes av historien laget via relieffer i bilder og tekster på spansk. Jeg kommer litt til kort der, dessverre, men bildene kan vi alle forstå. Dette ble jeg ganske andektig av. Det er hevet over all tvil at Ernesto Che Guevara har vært og er veldig viktig for Cuba. Og for innbyggerne i Santa Clara spesielt. I 1958 inntok Che Guevara Santa Clara og ga diktatoren Batista og hans soldater en leksjon de aldri glemte. Mer om Che Guevara, kampene, revolusjonen HER. Batista forlot Cuba i 1959, og Fidel Castro med Che Guevara som kompanjong kunne feire seieren.
I byen Santa Clara er det eget lite museum.
Inne i togvognene er det utstillinger. Det var jo her det skjedde
Che Guevara ble drept i Bolivia i 1967, etter å ha tjenestegjort en periode i Kongo. Levningene kom tilbake til Cuba i 1997, etter mye ståhei.
Senere skal vi innom Cienfuegos, Trinidad og Cayo Levisa. Takk for følget enn så lenge!
Andre innlegg fra CUBA:
Cuba 3 - Vinales
Takk for nok en fin tur! Snakket akkurat idag om Cuba rundt 17.mai grillribba. Utrolig fristende å reise ned før det blir altfor amerikanisert. Det er bare så altfor mange steder på 1001-lista mi over steder jeg ønsker å besøke før jeg dør :-) Kjekt å se bilder fra dagliglivet. Attraksjoner er ok nok de, men jeg liker best folket i gata - de du har fotografert. Fortsatt fin 17.mai kveld! (I år for første gang hele livet har jeg tilbragt dagen i dongeri, joggesko og pullover - hjemme!)
SvarSlettBare hyggelig Marianne. :) Får selv lyst å dra tilbake en tur når jeg jobber med bildene og blogger om turen.
SlettHar selv hatt en avslappende dag hjemme i dag, nettopp spist middag med sønn og kjæreste her. Ha fortsatt fin kveld.:)
Hvordan likte du å reise i et reisefølge kontra det å reise på egenhånd? Ble det mye mas og følelsen av å gjøre alt i kø, eller følte du at du fikk tid til det du ville se og gjøre når du var der? Jeg har ingen erfaring med å reise i gruppe. Det gir selvfølgelig den største friheten, men jeg vet jeg går glipp av masse jeg nok kunne ha fått med meg enkelte steder.
SlettJeg har reist på en del gruppeturer, samt en del alene og det er veldig forskjellig.
SlettÅ reise med gruppe: Nei, man får ikke tid til alt man selv vil. Man må jo følge programmet siden man drar fra sted til sted. Men noen ganger er det lagt opp til en del fritid på egenhånd så man kan gjøre hva man vil. Det blir også en del køståing og venting når man skal sjekke inn på hoteller, i dopauser når man kjører, når man skal spise lunsj, middag etc..Man har folk rundt seg stort sett hele tiden og det kan være krevende. Jeg prøver å bruke litt tid på egenhånd når vi har "fritid", for det blir ellers fort for mye for meg. Jeg er egentlig ikke typen som passer til gruppeturer i flokk og følge. Likevel har jeg gjort det flere ganger. Jeg kan jo å innrette meg når jeg må.
Fordeler: Man får med seg veldig mye på en slik tur, som man sikkert ikke hadde gjort ved å planlegge og lete opp alt selv. Det er sosialt, ofte veldig hyggelig også, man blir kjent med de man reiser med, blir som en liten familie. I alle fal på de turene jeg har dratt på.
Å si hva man liker best er vanskelig, jeg synes begge deler har sine fordeler, men jeg kunne ikke ha tenkt meg å bare dra på gruppeturer, fordi jeg synes det er såpass krevende- (og mye dyrere er det også.) Jeg liker jo også godt å reise alene, siden jeg da har stor frihet, kan ta dagene som de kommer, etc..
Flott reportasje - Den nedlagte sukkerfabrikken ligger nær Grisebukta ja. I Central Australia i Matanzas provinsen. Byen har bare ca 8800 innbyggere nå. Ikke langt fra Playa Girón, og stedet var basen for Castro under operasjonene der.
SvarSlettTakk for det Randi, og takk for supplerende info. :)
SlettSer du har laget mange bloggposter med Cuba - har nettopp begynt mitt "arbeid" jeg, og tror det må bli 5 poster, da har jeg kortet ned mye - men jeg linker til Flickr albumet og der ligger det nærmere 800 bilder i full størrelse. Det er et betraktelig arbeid du har lagt ned - ser ut som du har tatt like mange bilder som meg. Jeg kommer ikke til å legge inn så mange i bloggen.
SvarSlettJa, har tatt dem i tur og orden, men har ikke rukket å lage det siste fra Cienfuegos og Trinidad. Men nå ble jeg inspirert til det, så snart jeg får tid. Jeg mister litt piffen og glemmer stemningen når jeg venter for lenge med å skrive, men man kan jo skrive mindre og konse om bildene.
SlettDu har jo utrolig mange bilder i Flickralbunet, og hatt storarbeid . Der bryr jeg meg ikke om å legge noen foreløbig. Vet ikke om jeg har tatt like mange bilder som deg, men med mobilbildene ble det kanskje det...