- kvinnelig forfatter du aldri har lest noe av og vet lite om. Jeg er litt på etterskudd med denne boka, men nå er den lest. Julis folk har stått i hylla mi siden den kom ut i Den norske bokklubben i 1984, så vi kan også sette et kryss for hyllebok som det var på tide at det ble tørket støv av. Jeg er også litt usikker på om jeg har lest Burgers datter av samme forfatter, men tror ikke det, selv om jeg ser for meg omslaget fra da den kom ut.
I Julis folk møter vi familien Smales; Bam og Maureen og barna deres. De må flykte fra huset sitt på grunn av krig. Hele Sør-Afrika er blitt slagplasser. Den hvite familien flykter med Juli, deres svarte tjener over 15 år til hans landsby. Der fortsetter han å tjene dem på sitt vis, ved å la dem bo i et av familiens hus (svært enkle forhold, et leirhus med jordgolv ) og han kommer med ved, mat og vann til dem. Selv ønsker de å greie seg selv, men Juli mener han fortsatt er deres tjener. Hans mor er skeptisk og ulmer i krokene, mens kona hans Martha innleder et gryende vennskap med Maureen. Bam og Maureen ønsker å være deres likemenn, men de svarte ser ikke slik på de hvite.
Sentralt i handlingen står også Bams bil, som Juli har gjemt i skogen slik at ingen skal vite om den, for da kan de også røpe ar familien Smales også holdes skjult her. Juli begynner å bruke bilen, han lærer seg å kjøre, og på det viset skaffer han varer i butikker noen kilometer unna.
Jeg synes det var litt tungt å lese denne boka, mulig det handler om Gordimers spesielle skrivestil, som jeg heller ikke er kjent med fra før. Likevel er det interessant bok om forholdet mellom hvit og svart i apartheidregimet i Sør-Afrika som her blir snudd på hodet, da den hvite familien er helt avhengig av de svarte for å overleve. Det dukker også opp noen dilemmaer her om hvem sin side man skal stå på i revolusjonen som er igang, som det ikke er så lett å bli klok på slik de diskuteres mellom landsbyhøvdingen, Juli, hans venn Daniel, Bam og Maureen på slutten av boka. Forfatteren greier å skildre en svært ubehagelig og utrygg stemning, hvor ingen egentlig vet hva som skjer, og tilliten mellom Bam, Maureen og Juli settes på prøve. At Juli fungerer som tolk fordi høvdingen ikke snakker de hvites språk gjør ikke saken enklere.
Interessant er også romanen sett i lys av dagens aktuelle flyktningestrøm. Å lese hvordan Bam og Maureens flyktningetilværelse arter seg kan godt gi en form innsikt i det å leve på flukt under utrygge og kummerlige forhold.
I bokas etterord skrevet av Ebba Haslund sammenlignes Gordimer med Doris Lessings idet de begge er fra Sør-Afrika og har skrevet om mye av den samme tematikken; som rasespørsmål og kvinners stilling. I motsetning til Gordimer forlot Lessing Sør-Afrika.
Om forfatteren:
Nadine Gordimer, (1923-2014) var en sør-afrikansk og engelskspråklig forfatter som var opptatt av rasespørsmål og andre aktuelle politiske spørsmål. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1991. Hun har også fått mange andre priser, blant annet Bookerprisen .
Flere av bøkene hennes ble forbudt i Sør-Afrika fordi hun var kritisk til apartheidregimet. Hun var medlem av ANC mens det var forbudt, og hun var høyt respektert av Nelson Mandela. I senere år ble hun svært opptatt av HIV/AIDS-problematikken.
Foreldrene var jøder, faren fra Litauen og moren fra England, London.
Gordimer har et omfattende forfatterskap bak seg, hun skrev 13 romaner, samt mange noveller, fortellinger, skuespill og annet. Burgers datter og Julis folk er de bøkene jeg har visst om, men det er flere som er oversatt til norsk.
Lines lesesirkel inneholder flere innlegg om 1001-bøker
Mer på wikipedia HER
Gyldendals omtale av forfatteren
Store norske leksikon om Nadine Gordimer
Minneord i Dagsavisen etter hennes død, og Aftenposten
Nadine Gordimer: Julis folk, 145 s
Gyldendal 1982/Den norske Bokklubben 1984 (min utgave, med etterord av Ebba Haslund)
Kilde: Kjøpt gjennom Den norske Bokklubben
Det er ikke bare du som er sen med lesesirkelbok, jeg har ennå ikke skrevet om april boken og jeg ligger an til å ta mai boken først, men det får være sånn denne gangen.Jeg skal lese novellesamlingen "Beethoven var en sekstendedel svart" av Nadine Gordimer som bokhyllebok senere i mai, så det var kjekt at du hadde lest noe av henne nå. Syntes å ha hørt at bøkene hennes ikke er noe spesielt lettleste,men jeg fikk lyst til å lese denne likevel for det er interessante tema hun tar opp.
SvarSlettJa, det blir sånn ganger. Jeg skrev også om maiboka (leste den først også) før aprilboka. Interessant at du skal lese en novellesamling av Gordimer i mai. Jeg ble nysgjerrig på mer av hennes forfatterskap, så jeg skal følge med når din omtale kommer. Hvis du har hørt at bøkene hennes ikke er så lettleste så forklarer det kanskje hvorfor jeg slet litt, selv om jeg mest trodde det handlet om min dårlige leseform for tiden- Det hadde sikkert hjulpet om hodet var mer skjerpa, siden dette tydeligvis er en bok som krever litt mer av en som leser. Hun går jo for å være en intellektuell og politisk forfatter, har jeg skjønt, så da kan det bli mer krevende.. Selv om hun selv har sagt hun ikke opplever seg som en politisk forfatter. Men skriver man om forholdene i Sør-Afrika og kvinnens stilling , særlig på 60- 80-tallet, så blir man automatisk en politisk forfatter. Men hun skriver like mye om relasjoner og det mellommenneskelige i denne boka, bare så det er sagt.. Hvordan samfunnet påvirker familie og relasjoner, her særlig forholdet svart-hvit.
SlettJeg har lest kun én roman av Gordimer, Bevareren, og jeg husker ikke hvor uendelig mange måneder jeg brukte på å tvangslese den. Men tunglest, ja, det tror jeg på. I Bevareren var det de litterære grepene hennes som gjorde boken tung; at hovedpersonen vekslet mellom å tenke på ulike karakterer, tidsrom og hendelser uten at skiftet ble markert tydelig for leseren. Men tematikken var interessant, og ganske lik den du beskriver her. Hvem har retten til Afrikas jord? har jeg arkivert som det viktigste spørsmålet boken forsøkte å besvare. Jeg kommer sikkert til å lese mer av Gordimer, men tror jeg går for Lessing først. Takk for godt innlegg om boken, Anita!
SvarSlettDet høres veldig tvangsleseaktig ut å holde på med en bok over flere måneder.. Imponerende utholdenhet.
SlettLessing er nok enklere stilmessig, slik jeg husker henne i alle fall.
Men også jeg har bare lest en bok av Gordimer. Det er jo ikke sikkert alle de andre bøkene hennes er like tungleste som Bevareren og Julis folk? Skjønt Bevareren virker enda mer tunglest slik du og Ingalill beskriver den i deres i innlegg. Moshonistas innlegg om Bevareren var ubegripelig, men myrstråene fikk jeg med meg, og kurukene. ;)
Bare hyggelig.:)
Denne ja.. Jeg tror ikke jeg fikk med meg denne i lesesirkelen dengang. Ser ut for at vi har hatt temmelig samme oppfatning av boka. Tunglest. Både på engelsk og norsk. Likevel interessant tema der apartheid-systemet ble satt på hodet. Hun kom likevel ikke helt i mål for min del. Tror jeg drøyer flere av bøkene hennes siden både denne og Bevareren ser ut for å ha blitt skrevet på samme måten..
SvarSlettJa, det virker sånn. Så da ER den tunglest.
SlettIngen hast med å lese noe annet av Gordimer, selv om jeg kan tenke meg å lese Burgers datter en dag. (men den er jo mye tykkere, så er den like tunglest så blir det et slit, hvis den ikke også fenger hele veien)