Huset ved innsjøen av Kate Morton. Krimish typical inglish. Godt snekret historisk roman.

Denne var ikke værst. Jeg har hørt/lest en roman av Kate Morton før, Den glemte hagen, som jeg likte veldig godt, ellers kan jeg ikke si at jeg er så bevandret i slike historiske romaner; dameromaner som noen liker å kalle dem. Kate Morton skal være en av de bedre, og det kan jeg skjønne. Hun skriver godt og levende og har spennende mysterier uten for mye kliss og klass. Huset ved innsjøen er en fin og spennende roman, om enn litt i lengste laget.

Kort fortalt så handler romanen om to parallelle forsvinningsgåter.
Vi befinner oss også på to forskjellige tidsplan ( i hovedsak).

I juni 1933 skal familien Edevane ha sitt årlige midtsommerball i i herskapshuset sitt i Loeanneth. Alice, 16 år, har en frodig fantasi og vil bli forfatter. Hun  er også forelsket i en gartner på gården, den eldre Ben Munroe. Moren Eleanor har mye å holde styr på med flere hundre gjester. Faren Anthony gjør nok også sitt, samt døtrene. De har også en liten gutt, Theo, 11 mnd. Denne natta forsvinner gutten. Sporløst. Alice har en teori om hva som har skjedd, som hun holder tett på hele livet.

I nåtid, 70 år senere er etterforsker Sadie Sparrow på ferie i Cornwall hos sin bestefar Bertie. Hun er midlertidig fritatt fra jobben sin i politiet på grunn av en vanskelig forsvinningssak der hun lekket til pressen. Saken ble henlagt, men Sadie tror det er begått en forbrytelse.
I Cornwall kommer hun over et gammel hus, i forfall, som viser seg å være Loeanneth. Nysgjerrig som hun er lurer hun på hva som har skjedd med huset, og får vite om den lille gutten som forsvant og familien Edevanes tragedie. De forlot huset i all hast. Sadie begynner å gjøre sine undersøkelser.

I London lever Alice Edevane et stille og tilbaketrukket liv som bestselgende krimforfatter, helt til Sparrow tar kontakt og begynner å stille ubehagelige spørsmål om familietragedien.

Vi hopper frem og tilbake i tid, og også enda lenger tilbake enn 1933. Anthony deltok i 1. verdenskrig og sliter med noe han opplevde der som han ikke vil fortelle om.

Kate Morton har skrevet en spennende roman, som også på en måte er en kriminalroman, selv om den ikke har kriminalromanens tempo. Det er mer litt sånn koselig engelsk landsbyidyll over miljøskildringene samt litt stemning av Midsummer Murders og litt Agatha Christiestil.
Karakterene er gode, jeg liker alle (som karakterer, ikke personer - det finnes en ikke helt god bestemor her også) og jeg føler jeg blir rimelig godt kjent med dem.  Særlig er Alice en herlig jente og dame etterhvert, det er også Eleanor og Anthony, Bertie og Sadie, og gamle Daffyd Llewellyn som skrev en barnebok om Eleanor og en mystisk dør.

Det som drar ned noe er at den kan bli litt langtekkelig, litt omstendelig, ja, den er litt for lang rett og slett, men på slutten gikk det unna.  Jeg ante etterhvert flere ting som skjedde før det ble røpet, men det gjorde forsåvidt ikke noe å få det bekreftet. ellers var dette i det store og det hele en fin leseopplevelse som hadde sine rørende øyeblikk, en fin bok å ha med på ferie.

Mitt innlegg om Den glemte hagen her

Andre som har blogget om Huset ved innsjøen:
Tine, Bokelskerinnen, Åslaug/MinBokogMaleblogg

Foto lånt fra amazon.com

Kate Morton: Huset ved innsjøen, 573 s

Vigmostad og Bjørke 2016

Kilde: Leseeksemplar