Vikingarven av Jan Ragnar Nymoen . En skikkelig sidevender av en røverroman.

Røverromaner skal man ikke kimse av. Det kan bli veldig god underholdning. Så også med debutromanen til Jan Ragnar Nymoen (63) ; Vikingarven. Handlingen foregår i nåtid med tråder tilbake til en gammel vikingearv som plottet vikles rundt. Finurlig og fantasifullt, ganske vilt og vågalt, særlig med tanke på hva hovedpersonen Malte Moddy utsettes og utsetter seg for.

Litt om boka her, omtale fra forlaget:
Malte Moddy, nestleder for sikkerhetsavdelingen i Western Norwegian Oil, har invitert Peggy Browning med på ferie til Sør-Afrika. Hun er datter til den amerikanske chargés d'affaires i Oslo. Uten varsel blir Malte alvorlig syk. Han klarer ikke å skille fantasi fra virkelighet og angriper Peggy som vettskremt flykter fra hotellet. Utenfor terminalbygningen på Gardermoen springer hun ut i veien foran en piratdrosje, og blir livstruende skadd.
Malte reiser hjem til Stavanger, får tilbakefall og havner på sykehus. Han sliter med å bli frisk, plages av svimmelhet og depresjoner. Broren, som er fisker og hvalfanger i Reine i Lofoten, skjønner at noe er alvorlig galt da han oppdager at broren lyver for ham. Han oppsøker Malte i Stavanger og nærmest tvinger ham med seg hjem til julefeiring. Her blir Malte sporet inn på slektsforskning og tar etter hvert en DNA-test.
Som en direkte følge av dette blir Malte Moddy innblandet i hendelser der en gammel skatt - med røtter tilbake til vikingtid - spiller hovedrollen. Faktiske historiske hendelser forbindes med nåtid, russisk mafia og Krim-krisen.
MER HER  på Bokelskere.no

Molte Maddy stakkar går en uviss skjebne i møte etter at han ble syk i Sør-Afrika, men hellet opp i det er at han starter med slektsforskning inspirert av svigerinnen i Lofoten, og slik havner han over det mystiske treffet som fører han i kontakt med folk i Russland og en gammel arv fra vikingetiden.  Men det er flere som vil ha denne arven, og farlige situasjoner oppstår.

Jeg ble ganske kjapt kastet inn i handlingen i boka og fanget av spenningen. Nymoen skriver lett og ledig, og jeg blir revet med og om det er noen usannsynlige hendelser, så kjøper jeg det glatt, slik man gjør med røverromaner og filmer ala Indiana Jones. Det er interessant å lese om hvordan nye DNA-tester kan avgjøre slektskap så langt tilbake i tid som vikingetiden. Forfatteren fikk ideen om romanen da han kom over noen bygdebøker hvor Moddynavnet dukket opp, og det fra morslekta hans. Han gjorde også selv en Y-DNA-test. Figurene i boka er oppdiktet, men Moddynavnet er reelt.

Etterhvert ble jeg litt lei av denne ville jakten på denne arven, og skjønner egentlig ikke hvorfor folk villige til å gå så langt for noe gammelt, men jeg leste videre fordi det var spennende likevel og fordi Malte er en artig skrue og det er folkene han møter også. En innvending jeg har er at boka er litt for lang. Den kunne med fordel ha vært strammet noe inn særlig mot slutten, tenker jeg.

Snedig også at Lofoten og den russiske mafian dukket opp i boka. (ikke samtidig da) Da jeg var i Lofoten nettopp sto den en russisk bil parkert ved en rorbu på et fiskevær. Jeg sa høyt til folka mine da vi gikk forbi, " russisk bil, det er sikkert russisk mafia". " Hysj, du må ikke si sånn høyt, " sa de andre. Men hvem vet? Sannsynligvis var det bare en helt vanlig turist på fiskeferie, og det er ikke meningen å spre rykter altså..

Jan Ragnar Nymoen får all ære av meg for å ha skrevet en rykende festlig spenningsroman,  topp underholdning som lover godt for fortsettelsen. 


Nymoen har gitt ut boka på eget forlag, Araltes forlag, link HER


Boka er anmeldereksemplar mottatt av forfatteren.

Jan Ragnar Nymoen: Vikingearven, 335 s
Araltes forlag 2016