Linneà Myhre og Finn Skårderud i boksamtale på Litteraturhuset i Trondheim

Trondheim får omsider sitt eget Litteraturhus i egne fysiske lokaler. Det er åpning i morgen, lørdag 15.10. ,men de startet med en preåpning i går den 13.10. Anledningen var en to timers boksamtale mellom psykiater og forfatter Finn Skårderud og blogger og forfatter Linneà Myhre. Begge er veldig kjente personligheter fra media, og trakk fullt hus på Kulturtorget. Jeg fikk sikret meg billett i siste liten for en ukes tid siden. Samtalen dreide seg om litteratur og sykdom.

Det er ikke så lett å gjenfortelle en to timers interessant samtale, men jeg skal prøve å gi et kort innblikk, fritt etter hukommelsen. Linneà Myhre har gitt ut tre bøker om spiseforstyrrelser, depresjon og nå sist om et kjærlighetsforhold. Hun startet med å lese fra sin første roman; Evig søndag. 
Deretter dreide samtalen seg om bøkene, om psykisk helse og sykdom, om Linneàs forfatterskap og sykdom, om samfunnet, om sosiale medier, om å være ung i dag, om kroppspress mer med. Fint ledet av litteraturviter Silje Warberg.

Finn Skårderud har også vært Linneas terapeut, og hun kaller ham Finn i sin siste bok. Det er tydelig at de har et avklart forhold til dette, og er profesjonelle. Linnea forteller at hun fikk boken Uro som Skårderud har skrevet da hun gikk hos ham. Han synes det er rart, han husket ikke det. Han mener at han som terapeut ikke bør anbefale pasientene sine bøker, legge føringer for hva de skal lese.  Hvis de snakker om bøker, må det kun være i smalltalken når timen avsluttes, men ikke som en del av terapien. I terapien er utforsking viktig, å være nysgjerrig på den andre. Vise interesse.
Linnea ler, og sier hun fikk ikke boka uoppfordret av ham. Hun hadde sagt at hun prøvde å få tak i den, men hadde ikke gjort det, og så hadde han et eksempler liggende som hun fikk.
Hun sier at hun aldri greide å lese den boka, den var for avansert for henne da, hun forsto den ikke.

Linneà sier at hun gjerne vil lese bøker, men greier sjelden å lese så mye. Det er mye lettere å surfe på nettet og lese blogger etc.  I dag så unngår hun også bevisst å lese for mye for å unngå å bli påvirket i sitt forfatterskap, hun lar seg lett påvirke generelt sett. Men hun mener det er viktigere enn noen gang å fordype seg i en bok, siden folk er så hekta på internett og alt går så raskt.

Finn Skårderud er litteraturelsker, men vokste ikke opp med bøker hjemme. Han gikk i en klasse hvor læreren fikk dem til å lese, og det startet med Bjørneboe og han var frelst.
Skårderud mener skjønnlitteraturen er en fabelaktig måte å få innsyn i mennesker, bøker utvikler empatien, man får trening i å leve seg inn i andre, samt at man kan finne mye som åpner og virker trøstende for en selv. Han liker heller ikke ordet virkelighetsflukt ift litteratur, da vi trenger å leve oss inn i noe annet en gang i blant, livet er så strikt til vanlig. Litteraturen kobler oss på. Ikke av, nødvendigvis, men den kan det og.
Skjønnlitteraturen bør absolutt være et supplement til faglitteratur for mennesker som utdanner seg til å jobbe med mennesker i helsevesenet. Per Fuggeli fikk innført skjønnlitterære romaner om helse/sykdom på medisinstudiet i sin tid, men etter at han ble syk har de tatt det bort, noe Skårderud synes er veldig dumt. Norge er i bakleksa på dette området.

De snakket også om skriving er terapi. Skårderud mener man skal være litt varsom med ordet terapi, alt er ikke terapi. Å skrive dagbok kan ha en terapeutisk effekt for en selv, men det kan godt være at det skal være der, i dagboka, og ikke gis ut. Hvem som helst kan ikke skrive en bok om spiseforstyrrelser og depresjon slik Linnèa har gjort. Hvis man skal gjør det slik at det er nyttig for andre, må man selv ha noe distanse til egen problematikk og greie å se det utenfra for at det skal bli god og nyttig litteratur.
Å være midt i det og så skrive en bok, blir ikke nødvendigvis bra.
Folk bør også ha en grense for hva de utleverer av seg selv.
Men det er viktig at noen skriver om disse tingene, bare det gjøres ordentlig og godt.
Linneà har fått utrolig mange tilbakemeldinger fra lesere på bøkene sine, og særlig unge mennesker kan kjenne seg igjen i mye av det hun skriver om.

Da kommer de inn på dette med kroppspress, sosiale medier, hvordan påvirker dette utviklingen av feks psykiske lidelser og spiseforstyrrelser?
Skårderud mener at ingen får spiseforstyrrelse av å se perfektbilder på instagram, det er mer komplekst enn som så, men kulturen har en innvirkning. Det er lettere i dag å føle seg feil, når man ser alle de perfekte bildene og bloggene på nettet. Det skaper stort press.

Linneà sier hun er glad hun ikke er 14 år i dag hvor sosiale medier står så sterkt, det er et evig mas. Og folk skaper seg selv til perfekte mennesker gjennom bilderedigering og hva de velger å legge ut.

Når det gjelder spiseforstyrrelser så er det mange flere jenter enn gutter som har det. Skårderud tror det fortsatt handler om at jenter tar sine problemer innover seg, og gutter ut. Det finnes gutter som har spiseforstyrrelser, men det er mange færre.
Anoreksi er en alvorlig sykdom, og Linneà har hatt det siden hun var 15 år, og hun sliter med det fortsatt, selv om hun greier å leve med det på en bedre måte. Hun forteller også en del om hvordan det var før og nå.
Får hun det vondt reagerer hun ofte med å styre med maten.
Noen tror at anoreksi handler om kontroll og viljestyrke men det gjør det absolutt ikke, mener Skårderud. Det handler om mangel på kontroll og det ligger en dyp angst der. Man har ikke kontroll og prøver å kontrollere matinntaket.

Angående den siste boka; Hver gang du forlater meg, så sier Linneà at den handler om et trekantforhold; hun, han og spiseforstyrrelsen. Hennes tante leste boka og forsto den ikke. Da hun fikk vite at den handlet om det trekantforholdet, leste hun den på nytt og forsto den.  Spiseforstyrrelsen kommer imellom henne og han.

Skårderud mener det har vært en fin utvikling i Myhres tre romaner, den første handlet om depresjonen og spiseforstyrrelsen, behandlingen, så har det utviklet seg til å omfatte andre, og i den siste et kjærlighetsforhold, noe av det mest risikable et menneske utsetter seg for.

Ca 250 personer fylte Kulturtorget torsdag. (foto: Anita Ness)

Adresseavisen har også omtalt boksamtalen og du finner en link til det HER

Jeg har lest ca 60 sider av Hver gang du forlater meg, de andre to har jeg blogget om her:

Evig søndag og Kjære

.....

Jeg kommer tilbake til mer fra Åpningen av Litteraturhuset utover helga og neste uke. Da er det mye som skjer, samt at det er Litteraturfestival.

Litteraturhuset bruker også lokaler andre steder. I morgen er det åpning i restauranten og bokkafeen Sellanraa og på Kulturtorget som er i bibliotekets lokaler, med inngang fra  nyåpnede Sellanraa i Søndre gate 1.

Litteraturhusets nettside