Disse spørsmålene står på omslaget av romanen Hålke, Helene Uris siste som nylig ble nominert til Bokhandlerprisen. Jeg var også og hørte Helene Uri snakke om romanen på et bokmøte i oktober og ble veldig nysgjerrig når bokbader mente at Uri hadde skrevet en psykologisk thriller. Uri sa at det var aldri hennes mening å skrive en psykologisk thriller, men det bare utviklet seg slik og hun har registrert at noen har oppfattet boka slik. Jeg liker psykologiske thrillere, så da var jeg solgt.
Men var det nå egentlig en psykologisk thriller?
Mnjnjanjei...
Ebba og Karl, to pensjonister i 70-årene, sitter fast i leiligheten en kald og hustrig vinterdag da det er så glatt ute at de er redd for lårbensbrudd hvis de går ut. Ingen strør. Dagene går, ingen strør.
De har levd sammen i et langt ekteskap, elsket hverandre, oppdratt barn. Som dagene i leiligheten går, går de hverandre også mer og mer på nervene.
Kaffen tar slutt, matskapene tømmes. Hvorfor ber de ikke om hjelp fra andre i blokka? Se, det kan man lure på og det får man svar på.
Gammel bitterhet kommer til overflata, gamle svik, gamle sår og uvisshet. Brutalitet.
Alt er ikke som man tror.
I starten ligger det en ulmende uhygge over paret, i leiligheten, som forfatteren greier å skrive frem. Jeg leste og synes den lovet godt, språket flyter bedre enn det jeg har lest i Uris bøker tidligere. Det er en god ide å konsentrere samlivsdynamikk i en tidsbegrenset periode, innestengt, hva skjer med folk da?
Brutalitet er nevnt. Jeg røper ikke noe når jeg sier, fordi det står på romanens omslag.
Hvem er brutal?
Er det han, eller hun?
Er han en kvinnemishandler? Er hun et offer? Er hun en bitch som terroriserer ham psykisk? Hva er hennes rolle i denne dynamikken? Hvorfor går hun ikke hvis han er så ille? Har de det mer godt enn fælt sammen? Blir de avhengige av den dynamikken de har viklet seg inn i? (it takes two to tango) Romanen legger opp til mange slike spørsmål, synes jeg og det er ingen klar fasit her. Jeg antar meningene vil være svært delte. Noe vi også ser gjennom Ebbas venninne Vera.
Detaljert blir vi loset gjennom time for time, dag for dag, og etter en stund mister jeg mer eller mindre engasjementet jeg hadde i starten. Jeg har lurt på hva det er som gjorde det. Det er intet galt med boka per se.
Jeg kom frem til at jeg ikke liker å lese om at folk kaster så mye dritt til hverandre som Ebba og Karl etterhvert gjør. Jeg blir litt sliten og lei av å lese om det. Jeg liker ikke når folk blir så primitive og ekle. Selv om det er noen kostelige scener og replikkvekslinger også, som jeg humrer over, noen overraskende vrier her og der, så er det ikke nok til at jeg kan si at jeg ble så veldig begeistret for denne boka.
Men at det er en elegant studie i samlivsdynamikk, det kan jeg skrive under på.
Men psykologisk thriller?
Mnja.. på en måte skjønner jeg at noen kan si det, Hålke har elementer av en slik oppbygging og et plott som kan utvikle seg i alle retninger, på en annen måte; så er dette langt fra like spennende som de mer drivende bøkene som kalles psykologisk thrillere i utgangspunktet.
(Hvis noen forventer bøker ala Piken på toget, Flink Pike, Før du sovnet, Avslørt etc, så er denne ikke i nærheten. Herved advart. Meg ga det litt feil forventinger)
Andre bøker av Helene Uri som jeg har blogget om:
Rydde ut
De beste blant oss
Andre bloggere:
Tine, MedBokogPalett, Lesmye, AvEnAnnenVerden, Bøker&Bokhyller, Reading-Randi
VG, Aftenposten, Dagsavisen
Mona B Riise og Helene Uri i boksamtale oktober- 16 på Byscenen i Trondheim.
Helene Uri: Hålke, 234 s
Gyldendal 2016
Kilde: anmeldereksemplar
Fin omtale, Anita - jada, jeg vil kalle det en psykologisk drama-thriller om ekteskapet. Takk for link - skal line til deg også
SvarSlettTakk for det Randi. Det er absolutt et psykologisk drama med thrillerlementer, ja. :)
SlettLeste bare siste del av omtalen din da jeg holder på med denne nå, så langt liker jeg den veldig godt og dette med Psykologisk thriller har gått meg hus forbi. Kommer innom senere...
SvarSlettJeg tror det er like bra at du ikke har hørt noen nevne psyk.thriller om denne boka, Beathe. Det er jo et definisjonsspørsmål. Nå kan du lese boka med et mer åpent sinn.:) Spent på hva du synes..
SlettFlott omtale Anita, det ser ut som vi leste og kom ut i andre enden med noenlunde de samme tankene om boka. Takk for linking!
SvarSlettTakk for det Tine.Selvfølgelig linker jeg, vet du.
SlettNei, dette ble ikke en fulltreffer for meg, selv om jeg ser bokas kvaliteter, og at det absolutt er en bok man kan få noen tanker av, en bok man godt kan diskutere innholdet i.
Har nettopp lest Randis omtale av boka, og syns det er fint å få flere og ulike synspunkt. Nå må jeg visst gå tilbake til hva jeg skrev i min omtale, for sitter her og er enig med det dere skriver, begge to! Takk for link.
SvarSlettJa, det er det. Kanskje ikke så rart du er enige med oss begge, vi har jo sett mye av det samme , selv om vi liker den ulikt mye.
SlettInteressant å lese - særlig det om at du synes språket flyter bedre enn i hennes tidligere bøker. Jeg har hørt Uri snakke flere ganger, og da blir jeg engasjert. Men jeg har også lest flere av bøkene hennes, og ikke vært veldig begeistret for noen av dem. Denne er derfor en av de jeg hadde planer om å hoppe over. Men så var det likevel noe med denne omtalen som gjorde meg nysgjerrig... Så vi får se :)
SvarSlettTakk, så bra at du synes det Elisabeth. At du ble litt nysgjerrig. Spent på hva du mener hvis du velger å lese den.:) Den er jo verdt å lese, mener jeg, selv om den nok ikke når helt opp for meg.
Slett