Elskere av Mattis Øybø - en av bokhøstens kritikerroste romaner

Omsider fikk jeg lest ferdig Mattis Øybø`s (1971) kritikerroste roman Elskere. Noen kritikere har fremhevet den som en av årets beste bøker i sine årsoppsummeringer. Jeg ser at jeg startet på den for 8 dager siden. Uka før jul var veldig hektisk, og det har også disse to juledagene vært med familiemiddager to dager på rad. Det var veldig hyggelig, men nå blir det godt å få en dag til å lese litt også. Fra tirsdag blir det fulle arbeidsdager igjen resten av romjula. That`s life. Mange snakker om juleferie, vel, det er det ikke her i år altså.
Tilbake til Elskere. Jeg ville lese den fordi jeg har lest flere gode anmeldelser av romanen. Øybø har jeg heller ikke lest noe av før. Han har skrevet tre romaner tidligere. Nå nærmer det seg siste liten for å få med seg norske bøker før fristen til å nominere til Bokbloggerprisen går ut, kun et par små uker igjen. Vil denne kunne hevde seg? Tja, si det..

Romanen handler om Mikkel, 40. Gift/samboende for andre gang, med Maja. Sammen har de lille Mao (Mikkel kaller henne det, hun har ikke fått navn enda). Mikkel har også sønnen Ask, 17, fra hans tidligere samliv.
Mikkel jobber med fondsforvaltning. Maja er fotograf. Ask er en reflektert ung mann som leser mye, og er mye alene. Mikkels mor Harriet har fått en sykdom som gjør at hun glemmer ting som hvor hun er blant annet.
Den 22. juli 2011 smeller det i regjeringskvartalet, samt på Utøya. Ask er borte og Mikkel leter etter ham, samme dag ligger han på et hotellrom og venter på elskerinnen Anna. De har truffet hverandre månedlig i 13 år. To timer hver måned på et hotellrom. Anna er godt gift med Johannes, har tre barn, blant annet 20 år gamle Nora.
Men Anna dukker ikke opp.

Mikkel ringer henne gang på gang, og gjør det han aldri skulle gjøre; ringer hjem til henne. Nora tar telefon; Mamma er død. Påkjørt av en bil.

Mikkel sørger, sørger så dypt. Vi får innblikk i både hans sorg, men også Annas familie sin sorg, bunnløst. Og hvordan er det å sørge i skyggen av 22.juli, en hel nasjons sorg?

Med tilbakeblikk, frem og tilbake får vi Mikkel og Annas hete historie, hans historie fra han var ung. Som 20-åring ble han innlagt på grunn av alvorlig depresjon og han gikk på antidepressiva i mange år.
Maja vet ikke dette. Det er mye Maja ikke vet.

Romanen handler både om sorg, om en het langvarig kjærlighetsaffære, utroskap, begjær, men også å leve som familiemann oppe i dette.

Mattis Øybø skriver godt, her er mange fine passasjer, men likevel griper ikke boka meg helt. Er det fordi jeg ikke fikk lest den sammenhengende nok? Fordi så mye annet har tatt tankene den siste uka? Eller er det fordi at det er noe med utroskapstemaet som jeg ikke liker ? Isolert sett er kjærlighetshistorien mellom Anna og Mikkel vakkert skrevet, man får en viss sympati med Mikkel. Maja kommer ganske mye i bakleksa, vi blir ikke så godt kjent med henne, men kanskje er det meningen? Det er jo ikke akkurat sympatisk dette forholdet han har hatt i årevis bak hennes rygg.

Og videre, han får kontakt med Nora etter Annas død. I grunnen er det litt forutsigelig. I sorgen ser han igjen henne, som om hun har gjenoppstått, så like som de er.

Ikke er det Maja han tyr til og parallelt driver han brannslukking i forhold til sin mor og sin sønn Ask i deres kriser, hans bekymringer for dem.
Er det lett å bli klok på Mikkel? Nei.
Hvorfor gjør han dette? Kone nummer to mens han har forhold til Anna på si.

Far og sønn-forholdet skildres med noen fine scener i denne boka, når de snakker om alvorlige ting, om litteratur, om døden. Ask er opptatt av de eksistensielle ting i tilværelsen. Mikkel blir litt bekymret. Er ikke Ask litt for opptatt av døden? Så ser han seg selv som ung, var ikke han også slik? Hva var det som førte til at han selv havnet i depresjonen? Camus, kanskje.. Han er redd Ask skal oppleve et samme, bli syk som han.
Dette er noe av det mest interessante i romanen, synes jeg. Far-sønn. Tankene, samtalene dem i mellom. Når de er nære.
Som de dessverre ikke så ofte er, noe Mikkel erkjenner etter en stund.

Om denne boka vil hevde seg i nominasjonen til Bokbloggerprisen? Jeg vet ikke om så mange som har lest den, et par. Kanskje det er flere jeg ikke vet om. Selv har jeg lest flere gode romaner i år, så om denne vil hevde seg i toppen er jeg usikker på, selv om dette er en roman med utvilsomme kvaliteter. Spørsmålet er om jeg likte den godt nok. Usikker, enda..

Bokelskerinnen leste og likte den veldig godt.

Dagsavisen, NRK
Andre omtaler finner du her på Oktobers hjemmeside, blant annet så har Adresseavisen gitt boka en sekser.

Mattis Øybø: Elskere, 341 s
Forlaget Oktober  2016
Kilde: Leseeksemplar