Speilenes bok av E.O.Chirovici

Sist helg fikk jeg lest ferdig en bok, og startet på en annen.
Speilenes bok av rumenske E.O.Chirovici var en veldig god og litt rolig krimgåte, en sånn som slentrende holder deg i ånde uten å gi deg åndenød.
Mye skyldes språket, men historien i seg selv er også interessant.

Jeg går kort og rett på sak og siterer forlagets omtale av boka:

Rumensk økonom og stjerneforfatter skaper bølger i internasjonal forlagsbransje

Litterær agent Peter Katz får et uferdig manus i posten. Det heter Speilenes bok og Katz syns det er lovende med en original ide og stemme. Forfatteren, Richard Flynn, har skrevet en memoir om sin tid som student ved Princeton på slutten av åttitallet. I den forteller han om forholdet han hadde til protegeen til den berømte professoren Joseph Wieder. Rett før jul i 1987 blir Wieder brutalt myrdet i sitt eget hjem. Mordet blir aldri oppklart. Nå, tjuefem år seinere har Katz mistanke om at Flynn bruker anledningen til i boks form å tilstå mordet eller å avsløre en morder.

Men manuset er ikke komplett, og da Katz oppsøker forfatteren kommer han akkurat for seint. Flynn er død av sykdom og kona hans har ingen anelse om hvor resten av manuset kan befinne seg. Men nå har Katz fått blod på tann, han leier en gravejournalist til å forsøke å finne ut hva som egentlig skjedde, nå skal det ble en true crime utgave av memoiren. Journalisten finner frem til politimannen som etterforsket saken. Roy Freeman gjorde en dårlig jobb for femogtjue år siden, det vet han, han var full og deprimert under hele etterforskningen, og nå har han akkurat fått vite at han er i ferd med å utvikle alzheimer. Dermed bestemmer Freeman seg for å komme til bunns i saken, før han blir for syk og når han begynner å stille spørsmål nærmer han seg raskt sannheten på en historie som har vært begravd i nær på en mannsalder, eller gjør han egentlig det?

Mer her

Kriminalromanen fortelles i tre deler; Richard Flynns historie, journalistens historie og politimannens historie. 

Med dette grepet får vi forskjellige vinklinger og mulige sannheter, men det er veldig vanskelig å vite hva som er sant før til siste slutt.  Man kan ikke være helt sikker da heller, kanskje.. Her kan mange ha sine motiv.

Dette er en såkalt whodoneit-krim, men den er mye mer. Plottet kretser mye rundt hukommelse, kan man stole på den? Kan den manipuleres, eventuelt slettes? Og hva er det egentlig psykologiprofessor Wieder egentlig driver med? Og hva med Laura?

Som forfatteren sier:

Selv sier Chirovici at han kaller det en whydoneit, fordi han syns at etter 300 sider har leseren krav på å få vite mer enn hvem som har utført en forbrytelse, man skal vite hvorfor. Speilenes bok er en elegant og medrivende thriller om det vi forteller, det vi holder skjult og det vi vil gjøre hva som helst for at ikke skal komme til overflaten.

Absolutt anbefalingsverdig for den som liker en velskrevet kriminalhistorie uten masse blod, vold og gørr. Jeg nøt språket og historieoppbyggingen og koste meg med boka. Den minner meg mer om en klassisk kriminalhistorie og da jeg leste et sted at noen sammenlignet den med Friedrich Durrenmatt, nikket jeg gjenkjennende. Noe sånt, ja..

En liten juvel av en bok.

Denne kan du trygt ta med deg i påskesekken:) 

Andre bloggere:

Bjørnebok

Dagbladet mener at dette er 

«Whodunnit» av høy klasse."

Speilenes bok av E. O. Chirovici, 236 s
Cappelen Damm 2017
Kilde: Leseeksemplar