Ved elven av John Hart - min nye yndlingsforfatter, og status generelt

Endelig har jeg kommet meg i hus i den nye leiligheten, vasket ut den gamle og levert nøkler til ny eier. Det har vært hektiske uker med pakking, organisering, fiksing, kasting, bortkjøring, bestilling av avfallstaxi, flying i butikker for å kjøpe passende gardinstenger, persienner, taklampe, se på annet inventar- mye på byttes ut for å passe, adresseendringer hit og dit, bestilling av postkasseskilt, dørskilt, reklamasjoner på smått og stort, avtale med rørlegger, elektriker, kjøkkenvifte/ventilasjonsmann, handyman, vatre vaskemaskin, Get internett/Tv, pengetransaksjoner,  skaffe billett til Robbie Williams-konsert etc etc.. Og mellom alt skal man gå på jobb, ha besøk av barna, gå på litterære arrangementer det ikke går an å gå glipp av (John Hart og Jan Boris Stene), gå på oppstartsmøte med Lilleby hagelag i det nye boligområdet, og i går gikk jeg på kino og så La La Land sammen med to tidligere kolleger. Det var D E I L I G.
Ikke rart det har har blitt minimalt med lesing i mars, for dere som lurer på hvor det blir av blogginnleggene og endring av Bokbilde og Jeg leser nå i margen til høyre..
OG- i mellomtiden har jeg rundet 500 000 visninger på denne bloggen!

Men altså, jeg har lest ferdig John Harts Ved Elven.  Den har jeg brukt særdeles lang tid på. Og hadde det ikke vært fordi den var så bra som den var, tviler jeg på at jeg hadde kommet meg gjennom en bok samt fått med meg handlingene i disse ukene. For dette var nydelig og fint å lese selv om jeg har greid å lese kun noen få sider hver kveld før jeg har sovnet.
Det er egentlig helt bemerkelsesverdig at jeg har greid å holde tråden, så trøtt og sliten som jeg har vært. Det må være forfatterens skrivestil som gjør der, som greier den bragden å  skrive en såpass engasjerende god bok hvor man ikke faller av lasset for et godt ord.
Den har heller ikke vært sånn pageturneraktig spennende som man ikke greier å legge fra seg. Hadde den vært det vet jeg ikke hvordan det har gått. Slike bøker, som jeg vet kan holde meg i ånde nesten til siste side er lest, må jeg holde meg unna når jeg vet jeg ikke har tid til å lese dem.
Det visste jeg egentlig ikke når det gjaldt Ved elven, men jeg var heldig. Den passet perfekt i denne fasen.

Jeg har lest Syndenes forlatelse og Det siste barnet tidligere, og de var annerledes, med mye høyere tempo. Det siste barnet husker jeg nesten ikke, jeg tror jeg må ha slukt den. Begge var utrolig gode og spennende bøker.  Ved elven er en mye roligere bok på en måte. Og annerledes både i fortellerstil og stemme, synsvinkel, komposisjon.

Forteller og hovedperson er Adam Chase. Fem år etter han ble frikjent for drap vender han tilbake til sin barndoms by. Folk tror fortsatt han er den skyldige og det er ikke enkelt for ham å gjenoppta kontakten med familien og gamle venner.  Da det blir funnet nye lik og det skjer stygge overfall, kastes mistanken igjen over på Adam.
Adam bestemmer seg for å finne ut av det, hvem står bak? Er det noen som vil sverte ham, eller hans familie? Faren hans eier en stor gård som mange vil påvirke ham til å selge i forbindelse med et stort businessprosjekt hvor det er mektige interesser bak. Store krefter er i sving.
Faren og Adam har et også et anstrengt forhold siden Adam ikke fikk den støtten av faren den gangen han ble dømt. som han ønsket. Tilliten er vanskelig å bygge opp igjen. Faren forsøker, han angrer, men er en mann som kommer til kort når det gjelder følelsesmessige ting.
Sentralt i historien er også politikvinne Robin, Adams tidligere kjæreste som følte seg sveket da Adam forlot småbyen, og Grace, en nær venn av familien, som var liten da Adam dro.

Ved elven er en spennende, på en rolig måte, utrolig velskrevet, poetisk til tider og interessant kriminalroman med særegne karakterer i et mørkt og dunkelt miljø.  Bildene er lett å se for seg, man er der, man blir godt kjent med karakterene, samspillet er meget godt skildret, jeg føler med Adam, faren, Grace, Robin, bror og søster, stemor og resten av persongalleriet som  er ganske stort. Men det blir aldri forvirrende, aldri rotete, aldri mer komplisert enn at du stoler på at trådene nøstes fint sammen til slutt. Og det synes jeg de gjør, selv om noe henger igjen som spørsmål. Men det kan jeg ikke røpe her uten å røpe for mye av hva som skjer.  Men slik kan det være noen ganger, man kan ikke få svar på alt.

Slutten/løsningen er, som baksideteksten antyder- overraskende og skremmende. Jeg trodde ganske lenge jeg visste hvem det kunne være, og jeg var kanskje ikke så langt unna, men det var mer intrikat enn som så. Og logisk, i grunn.

Jeg ser frem til å lese resten bøkene av Hart. Jeg har to igjen; Brødrene fra Iron House og Løgnenes konge. Jeg må spare dem litt, til påska kanskje. Løgnenes konge har jeg enda ikke, men den skal jeg skaffe meg. Nå er pocketutgavene (unntatt Syndenes forlatelse) på salg på Ark, så det er kanskje greit å slå til nå.

Her er min omtale av Syndenes forlatelse
Samt innlegg fra en fantastisk kveld med John Hart i Trondheim 13.mars

Forlaget om John Hart og wikipedia. Pluss Forfatternes hjemmeside

Meg og John Hart på Alma`s i Trondheim 13.03.17. 

Signert bok.  En av mine nye skatter.

Andre bloggere om Ved Elven:
Tine, IBokhylla, Solgunn, Beritsinbokblogg,

Anmeldelser:
Dagbladet


John Hart: Ved elven, 316 s
Font forlag 2011
Kilde: Kjøp