Svarthuset av Peter May. Kvalitetskrim på det beste!

Jeg husker jeg leste for et par år siden at noen svenske bloggere var så førtjust over Lewis-trilogien til Peter May. Jeg har selv vært på Isle of Lewis i Ytre Hebridene, noe som gjorde meg ekstra interessert. Jeg har gode minner derfra, fra en to ukers rundreise i England, Irland og Skotland. Turen til Lewis var et av høydepunktene. Vi tok ferga fra Ullapool utover i strålende sol, tre timer etter gikk vi i land i Stornoway. Det var mørkt, stjerneklart, månelys som tittet frem nå og da, og vi benyttet anledningen og tok en kjøretur ut til Callanish, de stående steinene, formet som et keltisk kors. En hilsen fra fortiden, mystiske minner som de britiske øyene har så mye av. Også her på den ytterste ø i Skottland.
Men over til Svarthuset. I Peter Mays bok skildres mye mørkere krefter og været på sitt mest ubarmhjertige.

Etterforsker Fin Macloud reiste fra Lewis for å studere i Galway. Senere ble han politietterforsker i Edinburgh. Han blir sendt til Lewis for å etterforske et drap som kan ha forbindelse med en grsuom sak som er begått på fastlandet. Mordutredningen han skal bistå i, bringer Fin tilbake til vanskelige minner i fortiden. Han møter steder og personer han har flyktet fra, blant annet An Sgeir, en klippeøy med stor bestand av havsuler, hvor Lewis sine ungdommer får sin manndomsprøve ved å delta i den årlige gugajakten.

Den drepte viser seg å være en fra barndomskretsen, og minnene strømmer på mens han møter folk som han vokste opp sammen med. Selv vokste Fin opp sammen med en tante, etter at foreldrene døde i en ulykke. Sentralt i historien er også Marsaili, jenta som forelsket seg i Fin allerede på barneskolen, samt han beste venn fra oppveksten; Artair. Faren til Artair lærte Fin engelsk, fordi Fin bare kunne gælisk da han begynte på skolen. På skolen den gangen måtte de snakke engelsk.

Foruten å være en spennende drapsgåte, så er Svarthuset like mye en oppveksthistorie om Fin og de andre barna, spesielt guttene på den hardføre øya i Atlanterhavet. Svarthuset går mye dypere enn en gjennomsnitts krim, er nydelig skrevet. Jeg ble skikkelig berørt av boka, av flere personers historier om hvordan livet deres utviklet seg.
Svarthuset er en slik bok som hever seg over det meste man har lest, en ren nytelse. Dette er ikke en pageturner som man må lese fortest mulig. Likevel har den et godt driv, men jeg merket at pulsen mens jeg leste var roligere, og det gjør absolutt ingenting.

Miljøskildringene er også fantastiske. Her blir man virkelig med ut i hardt vær på sjøen, man klatrer  klipper, man får vondt av havsulene som må drepes, man kjører rundt i det magiske landskapet til ensomme utposter, eller går seg en tur på en pub i Stornoway.

Jeg tenkte flere ganger at denne serien må bare filmes. Den er som skapt for det. Bildene jeg får opp minner meg også om TV-serien Shetland, basert på Ann Cleeves bøker.  Jeg har ikke lest Cleeves bøker, men sett to sesonger av serien som også er knallbra.
Det er nok ikke tilfeldig at den følelsen kommer opp, siden Peter May faktisk har skrevet en del for britisk TV.

Påskebønn fra meg: Lag film, lag serie av denne boka og de to neste som jeg virkelig håper kommer på norsk om ikke alt for lenge! Og Iain Morrison må lage musikken.

Peter May på wiki
Født i Glasgow i 1951, nå bosatt i Frankrike.
The Black House vant The Barry Award for årets beste krim i USA.
Boka er opprinnelig fra 2011. (hvorfor er den ikke oversatt til norsk før nå?)

Mays hjemmeside

Anmeldelser:
Svarthuset fikk terningkast 6 i Adresseavisen tidligere i år.
Det fikk den også i Dagbladet, som mener det er en unnlatelsessynd at serien ikke har kommet på norsk før nå. Kred til forlaget Goliat som må ha god teft. Anmelder mener også at May godt kunne ha skrevet en god roman som ikke er krim også, for her er stil, språk og tema så bra det godt kunne ha klart seg uten et krim-plott.

Bloggere (kun svenske sålangt, og sikkert fra andre land også):
Johannas deckarhjørna
Kulturbloggen
Bokstunder
m.flere på googel

Foto: Vincent Loison

Peter May: Svarthuset, 362s

Goliat Forlag 2017

Kilde:Leseeksemplar

Iain Morrison er fra Lewis. Han har spilt inn flere nydelige album. Jeg hørte ham første gang på kafeen ved Callanish og bare måtte kjøpe med meg CD hjem. Den har vært mye spilt. Stemningsfullt.

Callanish på Isle of Lewis. Free pics. ( finner ikke mine egne derfra, de ligger på en gammel maskin)