Den tredje stemmen og Svart daggry av Cilla & Rolf Børjlind

Endelig fikk jeg somlet meg til å lese Den tredje stemmen av Børjlindparet, som har stått i hylla i evigheter. I alle fall så lenge at den har blitt litt gul i bladverket. Jeg likte Springflo veldig godt og så også på TV-serien med glede og fornøyelse. Tidligere i sommer (sommer?) bestemte jeg meg igjen for å lese Den tredje stemmen og kjøpte Svart daggry på tilbud også. Tror det var etter at bloggeren Bjørnebok hadde blogget om dem og jeg atter ble påminnet svenskene.  Nå tok jeg begge i ett jafs, selv om den første av disse besto av en meget lang leseøkt på nesten to uker, det vil si ikke egentlig et stort jafs, men mange små munnhuller. Svart daggry derimot, ble slukt i to store jafs i helga som gikk.


Cilla & Rolf Børjlind: Den tredje stemmen, 464 s, 2014. Svart daggry, 416 s, 2015.
Forlag: Gyldendal
Kilde: Leseeksemplar og kjøpt





Først litt om Den tredje stemmen:
(som jeg brukte lang tid på. Ikke grunnet boka i seg selv, men grunnet min manglende leselyst og lesekapasitet som for tiden har vært nede. Selv om krim nesten er det eneste som funker for tiden, tok det sin tid)

Forlaget skriver om boka:
Marseille. En blind kvinne blir funnet drept og partert. Hun har tidligere jobbet på sirkus som levende målskive for en knivkaster. Mordet går hardt inn på en venn av den tidligere politimannen Tom Stilton. De bestemmer seg for å reise til Frankrike for å finne ut hvem som står bak det brutale mordet.

Samtidig blir tolltjenestemannen Bengt Sahlmann funnet hengt i sitt eget hjem like utenfor Stockholm. Politiet finner raskt ut at det er snakk om et fingert selvmord. Og at det har noe å gjøre med et stort parti narkotika som tolltjenestemannen har beslaglagt.

Olivia Rønning er nabo med Bengt Sahlmann og hans etterlatte datter, og dras ufrivillig inn i etterforskningen. Sporene hun følger, krysser saken til Tom Stilton, og de slår seg sammen om etterforskningen. Det blir snart klart for dem at de står overfor mektige og farlige kriminelle.

Tom Stilton , forhenværende politimann som i mange år har vært uteligger, ble i forrige bok Springflo uvenner med Olivia fordi han røpte noe om hennes mor og fødsel som kom som et sjokk på henne. Hun følte seg sveket.

I denne boka blir de venner igjen fordi deres veier krysses i en kompleks sak som handler om et bestialsk mord på Abbas tidligere kjæreste fra hans tid som sirkusartist samt et fingert selvmord hos en nabo av Olivia.

Jeg synes boka er god, men den halter litt i oppbyggingen her og der. Det vises mer at det er to forfattere som skriver, enn jeg kan huske fra Springflo. Noen små sekvenser, delkapitler, er stadig innskutt i de store kapitlene, som forøvrig er for lange i seg selv, og virker tydelig konstruert. Legger man slikt tilside, så kan man la seg fornøye av et nytt møte med Tom Stilton, Olivia Riviera (hun har skiftet navn og sluttet i politiet), Abbas, politisjef Mette Olsaker i Rikskrim og hennes mann Mårten, den pensjonerte barnepsykologen. 

Mette har hatt et infarkt, og må passe på helsa, men gjør hun det? Mer om det i neste bok.

Jeg koser meg med denne gjengen, og synes også deres utradisjonelle bidrag i oppklaringen er fornøyelig. Her er det vilt så det holder, men ikke absolutt over alle støvleskaft. Abbas er virkelig ute å kjøre, og hvordan det går med den hevnlystne sta unge mannen får den som leser vite.

Tematikk ellers er kynisme, eksibisjonisme, pengesult.

Godkjent!

Svart daggry!

Forlaget skriver:

Olivia Rönning har valgt å vende tilbake til politiet og har fått jobb på det lille tettstedet Arild i Skåne. Der blir hun dradd inn i etterforskningen av et grusomt barnemord. Noen dager senere skjer et nytt barnedrap rett utenfor Stockholm. Rikskrim kobles inn, og Mette Olsäter blir satt på saken. Mistanken rettes mot rasistiske miljøer. Samtidig får Tom Stilton en utklippsbok om det uoppklarte mordet på en tidligere luksusprostituert. Tom ble i sin tid presset ut av etterforskningen, men har aldri klart å glemme saken.

Da det viser seg at et DNA-spor knytter de to barnedrapssakene sammen, tar det hele en uventet vending. Tom Stilton, Mette Olsäter og Olivia Rönning må jobbe sammen for å bekjempe skruppelløse drapsmenn.

Det er lettere å skrive om bøker når de nylig er lest, og jeg får absolutt mer ut av leseopplevelsen når jeg får tid til å lese sammenhengende, som jeg gjorde i helga. Sol og veranda, bok og kaffe, spenning så det holder.

Svart daggry er en bok som berørte meg. Det er en sterk bok, en grusom bok, en ekkel bok.

Det handler om to barnedrap, men de utbroderes heldigvis ikke ut. Det er ikke det som blir det ekleste. Det ekleste og det mest skremmende er lerretet forfatterne spenner opp med nynazismen og høyreekstremismens oppblomstring i Sverige og Europa forøvrig og hvilke forferdelige konsekvenser det kan få når gale mennesker med disse holdningene lever ut sin fanatisme og begår drap i "misjonens tjeneste". Her er en gjerningsmann også inspirert av Anders B Breiviks manifest og gjerninger og ser opp til ham, slik mange på det mørke nettet dessverre gjør. Vi blir kjent med den ekstreme foreningen Arisk Motstand, en rasistcelle hvor en av medlemmene også er politiker for i Sverigedemokratene, og får et innblikk i hvordan dette nettverket kan operere og hvilke avskyelige holdninger de uttrykker på diverse debattforum. Ekkelt og skremmende!

På den andre siden; vennene våre:

Tom har flyttet i en kahytt i  lekteren til Luna, noe han forresten gjorde i forrige bok. Det tenderer til noe følelsesladd mellom de to.

Olivia har begynt å jobbe i Åland i Skåne, fordi Ove bodde der, men nå har han dratt til Guatemala. Hun vil bort fra de holdningene hennes arbeidskolleger har ift rasisme og fremmedfrykt, og når de får dette barnedrapet i hendene, blir hun også truet på livet fordi hun går i klinsj med noen av mennene fra Arisk motstand. (jeg tror det var det den gruppen het. Jeg finner det ikke igjen, og minner meg selv på at jeg heretter må notere slike ting underveis så jeg husker det når jeg skal skrive om det)

Etter en stund "tvinger" Mette henne til Rikskrim, både for å få henne bort, få hjelp av henne i etterforskiningen og ha selskap i huset sitt da Mårten har reist på tur til Marrakech med Abbas og Jolene.

Mette har dårlig helse etter hjertesvikten og er sykmeldt, men hun greier ikke å holde fingrene fra fatet. Hun har også fått aldersdiabetes og har måttet legge om kostholdet. Hun har gått ned 17 kilo. Mårten elsker god mat og drikke og han fortsetter som før selv om hun sitter der med sin skrinne mat.

Da han er bortreist, tar Mette og Olivia seg en skikkelig vinkveld og det er fornøyelig lesing. Blant annet er Mette helt fortvilt fordi hun har tatt livet av Mårtens edderkopp Kerouac, ja han som elsker Mårtens jazzmusikk. Må bare leses. Humre, humre..

Tom har også noen besøk på hjemlige trakter og gamle demoner fra fortiden dukker opp.

Det gjør også en religiøs sekt fra et kollektiv fra 70-tallet.  Fanatisme i lange baner og lik i lasten. Say no more.

Jeg tror dette er en den beste av de tre bøkene så langt. Nå skal jeg ha litt pause før jeg går løs på bok fire og foreløbig den siste; Sov du vesle spire. 

Anbefales!

Noen andre som har blogget om bøkene:

Bjørnebok, Tine Sundal, Heartart, Bokbloggeir, Reading Randi , MinBokogMaleblogg

Min omtale av Springflo her