Sider

Bøker lest til BBP 2014

søndag 26. november 2017

Vigdis og Helga Hjorth. Del for del og Fri Vilje.

Nå har jeg lest ferdig samtaleboka til Kaja Schjerven Mollerin med Vigdis Hjorth og Fri vilje, Helga Hjorths tilsvarsroman til fjorårets Arv og Miljø av søsteren Vigdis. Hva skal man si? Noe må jeg vel si før bøkene havner langt bak i minnet. Fri vilje er det faktisk et par-tre uker siden jeg leste ferdig. Vigdis, del for del leste jeg ferdig i går, men har brukt noen uker på den sånn dann og vann.  Arv og miljø leste jeg i fjor før den store debatten om virkelighetslitteratur med utgangspunkt i denne romanen, tok av.  Så kanskje jeg skal starte med Fri vilje.

























Fri vilje av Helga Hjorth, 307 s
Kagge forlag 2017
Leseeksemplar

Siden det er skrevet så mye om disse bøkene nøyer jeg meg med et meget kort resyme.

Helga Hjorth er Vigdis Hjorths lillesøster og jurist. Hun har sagt at hun har skrevet denne boka som et motsvar til søsterens Arv og miljø, for foreldrenes og familiens skyld, for å rette opp et inntrykk skapt gjennom Vigdis sin roman.
Hjorth har likevel kalt dette en roman, selv om det er tydelig at hun gjennom sin historie prøver seg på en form for bevisføring for at det som fortelles i Arv og miljø ikke er sant.
Allerede med det utgangspunktet skurrer det for meg, men jeg forsøker å gå til verket med et åpent sinn.
Så hvordan skal man vurdere en slik roman som Fri vilje?
Vi får høre om arvetvisten om de to hyttene, vi får høre om den vanskelige storesøstrene Vera som er forfatter, en eksentrisk dramaqueen som ikke levnes særlig ære. Vi får høre om den nye boka til Vera og påstandene om overgrep fra deres felles far, og Ninas hardnakkede tro på at det handler om falske minner.
Jeg har lett for å leve meg inn i bøker såfremt de har en viss flyt og troverdighet i sin måte å bli fortalt på.  Det synes jeg Fri vilje har. Helga Hjorth skriver godt nok og jeg forstår inderlig vel at det ikke er greit å være i familie med en kjent forfatter som bruker av eget liv og sin familie i sitt forfatterskap, slik det her blir fremstilt. Forfatteren lykkes i å tegne et demonisk bilde av en forfattersøster som vi ikke får videre sympati med, men i akkurat det ligger det noe problematisk. En svart-hvit-karaktertegning og det levens heller ikke opp til noe særlig nyansering i forhold til forfatteren, ei heller i forhold til overgrepsproblematikken.

Strengt tatt så bekrefter vel Helga Hjorth mye av det Vigdis Hjorth tar opp i sin roman. Om hvordan familien er, oppfører seg, rotter seg sammen mot henne etc etc. Hadde Helga Hjorth latt være å skrive denne romanen hadde man fortsatt kunne tenkt at  det meste i Arv og miljø er oppdiktet, det kan man ikke etter å ha lest Fri vilje.  Av debatten som har rast har også Vigdis Hjorth sagt at hun brøt med familien for tredve år siden, så at det ligger mye begravet her, kan man trygt anta. Ingen bryter med sin familie uten gode grunner.
Hvordan man ville lest Fri vilje uten Arv og miljø og debatten, er umulig å si.  Det går rett og slett ikke an å holde Arv og miljø utenfor.
Interessant er det selvsagt, men også på en måte ubehagelig.  Interessant er det hvor forskjellige syn man har på ting som skjer i en familie, noe som det alltid vil være. Etter mitt skjønn er det viktigere å innse det, enn å forsøke å forvalte sannheten, for det finnes ikke kun en sannhet i en familie. Ting oppleves forskjellig, man blir i en søskenflokk behandlet og oppdratt forskjellig.

Angående overgrepsproblematikken , så hjelper det ikke hva Nina i Fri vilje mener om dette.  Nina kan umulig vite hva som har skjedd, om noe har skjedd. Når det gjelder overgrep trenger ikke andre i en familie å bli utsatt for det, en den ene, de andre trenger ikke å vite om det . Å prøve å føre bevis for at det ikke har skjedd ved å klandre en søster for at det handler om falske minner, eller ved for en mor å ta parti med sin mann , er noe mange overgrepsofre dessverre opplever gang på gang. Fortielse og avvisning. Og slik jeg leser Arv og miljø er det dette som er et av de store temaene i romanen, prosesser og mekanismer i en familie når slikt skjer, ikke om det beviselig har skjedd slik Nina/Helga vil ha dementert. Det er her Nina/Helga havner skikkelig i baret. Vel er det beundringsverdig å ville "renvaske" sine foreldre, men det hele blir bare så kleint, på en måte. Å bruke jussen slik Nina gjør blir for meg merkelig:

" Skal det ikke være mulig å gå til forsvar for faren min uten å bli beskyldt for å fornekte at overgrep skjer? Selvfølgelig skjer det, selvsagt gjør det det, selvfølgelig vet jeg det. Men Vera har ikke blitt utsatt for overgrep selv om overgrep er noe som skjer. Skulle jeg stille meg åpen for at Vera hadde rett, selv om jeg ikke trodde på henne et eneste sekund, skulle jeg se bort fra prinsippet om uskyldspresumpsjonsen som jeg hadde lest om på jusstudiet, en av rettstatens aller viktigste prinsipper, skulle bevisbyrden snus akkurat i denne saken, som gjaldt min egen far? " ( s. 176)


Vigdis, del for del av Kaja Schjerven Mollerin, 233 s
Gyldendal 2017
Leseeksemplar

Fra desember 2015 til september 2017 har Kaja S Mollerin og Vigds Hjorth møttes for å snakke om Hjorths forfatterliv. Det har blitt en interessant samtalebok med flere temaer. Debatten etter Arv og Miljø, samt søsterens bok Fri vilje får naturlig nok en del plass, selv om det nok ikke var planlagt fra starten av. For hvem visste vel da hva Arv og Miljø skulle avstedkomme av suksess og debatt.
Angående denne tematikken, synes jeg Vigdis reflekterer godt og svarer bra for seg.
Boka tar også opp Vigdis som et politisk menneske, reisene, drikkingen, familiemenneske med mer.
En liten skuffelse var det å lese at hun ikke var i Dubrovnik ifb med boka hun skrev om den byen. Jeg har lest den boka og så for meg hotellet der Vigdis bodde, samt flere ting fra den boka da jeg selv besøkte byen i 2013. Og så var det bare diktning, omtrent. At hun selv ikke forsto helt hva det innebar å skive sakprosa den gangen hun fikk oppdraget, er visst forklaringen.
Hun diktet opp en sakprosabok (dvs leste seg til en del, men brukte erfaringer fra Montenegro der hun bruker å være samt annen reising) og skriver sant i romaner, man kan jo le av det nå, men altså; Dubrovnik, boka, er ikke noen god guide å rette seg etter, men veldig morsom å lese da.

Vigdis Hjorth er et intellektuelt menneske, hun leser svært mye og en del av de favorittforfatterne som hun har skrevet og sagt mye om før er også med her, som Brecht, Gombrowicz, filosofene Kirkegaard og Wittgenstein, med flere. Woody Allens film Deconstructing Harry, også.
Ellers er vi innom mye av det Vigdis har snakket om i forskjellige sammenhenger; Lorry, Dag Solstad, hunden Emma, egen barn, og selvsagt forfatterskapet og bøkene hennes.

Jeg liker å lese slike bøker som dette,  (har tidligere lest et par av Alf van der Hagens samtalebøker med Dag Solstad og Kjell Askildsen) og det er mange interessante refleksjoner om mye og mangt. Hun er absolutt et tenkende og undersøkende menneske, men også lekende og ærlig med et imponerende forfatterskap bak seg.
En bok absolutt verdt å lese som supplerer hennes essays  (Fryd og fare) og diverse intervjuer hun har gitt.

Mitt innlegg om Arv og miljø her

Merethe Granlund har en fyldig anmeldelse i Klassekampen om Vigdis, del for del




12 kommentarer:

  1. Jeg likte boka arv og miljø fordi jeg så på den som en roman. Jeg er enig med deg i at når søsteren skal begynne å forsvare familien henger det ikke på greip. Da er det plutselig ikke noen romanfortelling mer.
    Jeg besluttet meg veldig raskt at jeg ikke ville lese hverken Helga sin bok eller den Vigdis del for del. Jeg liker bøkene som Vigdis skriver og aksepterer dem slik hun vil at de skal fremstå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er jo en roman.
      Akkurat, da beveger man seg utenfor romanuniverset og det blir en familiefeide for åpen scene.
      Jeg var også i tvil om jeg ville lese Helgas bok, men så er jeg såpass nysgjerrig og ønsker å vite hva debattene dreier seg om. Jeg tror også dette er litteraturhistorisk interessant, noe man vil komme tilbake til i årene som kommer..
      Å lese Vigdis, del for del, er ok for å vite mer om Vigdis som forfatter, tenker og menneske . Det handler ikke primært om Arv og miljø, men det ble jo unngåelig at det ble snakk om det, timingen tatt i betraktning.
      En kunstners produkter/verk må vel også ses i sammenheng med en kunstners liv? Selv om man forsåvidt fint kan lese bøkene og se bildene uavhengig av å vite så mye om kunstneren. De skal jo stå seg selv, i grunn.

      Slett
  2. Veldig kjekt å lese dette innlegget Anita. Jeg har til nå bare lest Arv og miljø, og hadde tenkt å la det bli med det. Siden Vigdis, del for del ligger i hyllen min, leser jeg kanskje den også, men jeg sier som Ingun, jeg vil ikke lese Helga sin bok, så takk for flott omtale av den :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra, takk for det Tine.:)
      Du kan fint lese Vigdis, del for del. Det gir et innblikk i forfatteren Vigdis Hjorths liv og lange forfatterkarrierre.
      Å lese Helga Hjorths bok er ikke noe must, såfremt man ikke er spesielt interessert i å følge med de debattene som har gått og vil komme, eller få et slags innblikk i hvordan det er å være søster til en kjent forfatter.

      Slett
  3. Jeg har også et slikt innlegg liggende, The Hjorths som kladden heter. (Applaus for at du har husket alle h-ene), men ble underveis dritlei. Kjente på det når jeg leste innlegget ditt, engasjementet mitt for vigdis & co har landet på null. Håper det har tatt seg opp igjen til hun skriver neste bok, hun bør i såfall minst vente til 2020. Har prøvd å tenke over hvorfor jeg er så anti-vigdis for tida men kommer ikke på noe annet enn at jeg sterkt misliker alt dette koketteriet hun har drevet med etter Arv og Miljø - mye av det i Del for Del også. Mystiske Vigdis lizm....

    Uansett back to biz, må gå tur med hunden, deretter skrive ferdig Sortlandinnlegget (must-read). Vilt begeistret over at du leser Tante Ulrikke!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Koketteri? Hva skal hun svare når folk spør. Ja eller nei? Slik jeg forstår henne har hun sagt nok om hvordan hun skriver en roman og om virkelighet vs fiksjon i romanene sine. Må vi vite eksakt? Nei, mener jeg.
      Vet ikke om det er det du hentyder til, eller er du bare generelt lei..?

      Virker som du likte Tante Ulrikke, eller liker. Jeg har lest 60 sider og foreløbig fenger den meg ikke så veldig altså, sorry. Jeg gir den litt mer tid siden det står at man gradvis sirkles inn i dypet av disse guttenes historier og livet på Stovner.
      Vet ikke altså, men har lest så mye sånn type ungdomslitteratur og jobbet med dem, ungdommer, også i ørti år, så det kan være noe med det, intet nytt for meg det der.. selv om jeg ser at Shakar skriver godt. (Men jeg er jo bare en middelaldrende Potet.;) )

      Håper å se innlegg fra deg snart altså, lov å skrive ferdig det om Hjorths også.)

      Slett
    2. (Fenger ikke Ulrikke etter 60s er det mulig den ikke er for deg. Samme formatet hele veien.)

      Vigdis: Ikke så opptatt av ja/nei, men mest dette fjaset hun drev med i hele fjor med å påstå at boka var pur fiksjon (fordi hun brukte andre navn). Hun kunne enkelt svart - at den hadde biografiske elementer, uten å svare på incest (som jeg faktisk ikke er så interessert i). Hun svarer bedre i Del for del, men det er liksom for sent, for der må hun gå imot alt hun har sagt før, og det hele virker bare dumt. Uansett. Generelt lei er vel det riktige svaret..

      Innlegg om Sortland nettopp skrevet. Vingler litt ut og inn av bloggriket for tiden. Skal ta meg sammen.

      Slett
    3. (kan hende, ser at det er det samme formatet, ja- vanligvis kan det funke, men vi får se. Jeg har generelt blitt fort smålei det meste jeg har lest de siste måneder. Unntak: Noe krim- Dan Brown, Peter Lewis og Leo av Bror Hagemann, Begynnelser av Carl Frode Tiller, Tung Tids tale av Olaug Nilssen. Himmelske tilstander av Tove Nilssen, Berge av Kjærstad etter den første delen)

      Ok, skjønner, ang Vigdis. Jeg synes imidlertid jeg hørte henne si en del av det hun sier i del for del i intervjuer/samtaler i fjor også, men husker ikke helt hvor. Hun var jo overalt. Muligens det var i Trondheim, eller i Lillehammer? Hun sier/sa at hun alltid bruker av eget liv i bøkene, men likevel blir romanen under utvikling noe helt annet. Samma det.. Lei er lei. Kan jo ta seg opp... for deg mener jeg.

      Sortland lik den gule, fotturane?
      Ja, til at du tar deg sammen, snart biosirkel igjen.

      Slett
  4. Disse Hjorthene altså...jeg tenkte jeg skulle få lest disse tre bøkene men foreløpig har det ikke blitt prioritert,kanskje jeg får tid nå før jul. Er spent på hvordan jeg kommer til å lese boken "Arv og miljø" etter å ha fått med meg skriveriene i etterkant.

    Jeg er enig med Ingalill ang Sortland, den boken skrev jeg om i går,og Tante Ulrikke slet jeg med de første 100 sidene pga "kebab-norsken"- leste jo en bok for noen år siden hvor hele boken var skrevet slik og jeg syntes det var kult, men her slet jeg virkelig- men boken er god da. Spent på hva du syntes om du leser den ferdig.

    SvarSlett
    Svar
    1. De kan jo stange, de har horn..(hehehe..billig humor)
      Jeg synes det er litt rart at du ikke har lest Arv og miljø. Sikkert spesielt å lese den etter alle skrivleriene, men den bør leses, altså.

      Vet ikke om en ny dose Sortland fenger meg, vi får se. Først av alt skal jeg lese det jeg har her samt de jeg venter på som NF Dahls "Mor om natten". Har ikke så mange norske romaner igjen her, mua Jamie Franco, Krater av Marlen Ferrer, noe krim, samt et par jeg har fått ubedt. Sistnevnte prioriteres ikke på samme måte som de jeg har spurt om. Men noen ganger virker de mer fristende der og da og da leser jeg jo dem.
      Ellers har jeg en del sakprosa som skal leses. Stien tilbake til livet om Sopp og sorg, Pillebefinnende, en novellesamling av Therese Tungen og noe annet, utenlandsk. Kan jo ikke bare lese norsk.
      Men likevel litt redd for å gå glipp av den virkelig gode romanen. Kan syke Penelope av Ole R Sunde være en av dem? Mon tro?

      Skjønner ang kebabnorsken, men den synes jeg går ok, men jeg er litt lei av den. Kanskje det er noe der.
      Ja, jeg leste også den Lukka Gardiner, det var vel den du mente.

      Slett
    2. Stemmer, det var Lukka gardiner! Jeg ble vant med det altså jeg bare slet litt til å begynne med, etter hvert tok i meg i å snakke sånn :-D Jeg har faktisk aldri lest en eneste ord av Hjorth så det blir jo spesielt å ta fatt på denne boken nå.

      Både "mor om natten" og Franci boken har jeg lest, Ferrer står jeg galant over. Jeg kunne tenke meg å lese flere norske romaner, jeg har lest 22 romaner mot 36 i åpen klasse. Står i kø på Penelope inne på ebokbib og håper den blir ledig innen fristen for nominering går ut. Det har blitt mye norsk nå og jeg tenkte at jeg skulle få lest litt oversatte romaner også, innimellom. Litt "smålei" norsk akkurat nå. Har du tenkt å lese "Jølster Hotell" - er snart halvveis og den er bra. handler om flyktninger i mottak.

      Slett
    3. Ja, man kan gå lei fort. Godt å lese noe annet innimellom.

      Jølster har jeg ikke lest, det er vel noe med at jeg trenger noe avstand til det jeg jobber med til daglig, den boka blir for lik. Jeg jobber jo med de, ungdommer, som kommer fra mottak for tiden.. Men jeg tror absolutt den kan være bra, altså. Kan jo hende jeg leser den en dag, men føler ikke behov for det nå.

      Jeg har nettopp telt opp leste bøker så langt. Leste mye krim i vår. Og mer andre romaner etterhvert.

      Sum så langt: 26 norsker romaner, 21 i åpen klasse.

      Slett