Glasshjerte av Torkil Damhaug

Torkil Damhaug har vunnet Rivertonprisen to ganger. Det er litt av en bragd. Han kan godt vinne den tredje med Glasshjerte. Ikke mye annet av norsk krim av året overgår denne, om noe i det hele tatt. Damhaug skriver godt, har komplekse plott, det er spennende og innsiktsfullt skrevet. Også denne gangen. Han bruker av sin erfaring som psykiater og skildrer mørke og arr i mennesker på en ypperlig måte.

Robert Plant og Led Zeppelin i Moshonistas biografisirkel, desember 2017.

Kategori: Hårete
Jeg har plottet ut biografiobjektet for lenge siden og valgt Robert Plant fra rockegruppa Led Zeppelin. Få er vel mer kjent for hårmanken sin enn Robert Plant i rockeverdenen. Selv om mange hadde langt hår på 60- 70- og 80- tallet , blir de mest langhåra fra 70-tallet stående. Husket. Noen har klippet seg siden da, andre er døde, men noen har bevart den lange hårmanken, som Robert Plant. Langt, blondt og krøllete. Å ha langt år på 60- og tidlig 70-tall ble betraktet som opprørsk av det gode borgerskapet. Det provoserte, noe også Plant fikk merke da han var skolegutt og var i vanlig jobb.
Nok om hår, over til bioen.

4 diktsamlinger verdt å få med seg! Cecilie Løveid, Stein Torleif Bjella, Linda Tangen og Hege Voxen .

Jeg har nettopp hatt en uke ferie og da leste jeg fire fine diktsamlinger, alle norske av 2017. Diktene er skrevet av både anerkjente, erfarne, helt ferske og en litt mer ukjent poet. Jeg leste på reise, jeg leste til frokost, og erfarte at det faktisk var veldig koselig å starte dagen med en diktsamling. Diktene var både politiske, samfunnsmessige, relasjonelle og noen handlet om gårder og bygdesamfunn. Her er noen få ord om diktsamlingene:

Juleroser er ikke tema i dette innlegget, men poesi kan også være roser. Linda Tangens ferske dikt er i alle fall som små roser i forskjellige farger. (foto: Anita Ness)

Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar og Krater av Marlen Ferrer

Hva har disse to norske romanene til felles? Jo, de er fra Oslo og har fortvilte innvandrerungdommer i hovedrollen. Begge er skrevet i et direkte språk og skildrer en virkelighet de fleste ikke kjenner noe særlig til og som det er noe å lære av.  Shakar er debutant og Ferrer er ute med sin andre roman.  Begge har skrevet noen av årets beste norske romaner. Begge er utgitt på Gyldendal.
Begge har avbildet en boligblokk på omslaget.

Hvite løgner av Asbjørn Jaklin og kort leserapport fra Gran Canaria

Jeg dro med meg 8 bøker i kofferten. Fire er lest (to av dem var tynne diktsamlinger) og en avbrøt jeg etter 100 sider. De skal jeg si noe om til slutt. Den boka som reddet som reddet leselysten som holdt på å gli inn en tilstand av resignasjon, var nord-norske Asbjørn Jaklin  med Hvite løgner. Jeg leste hans forrige kriminalroman; Rød sone, som jeg likte veldig godt. Den leste jeg på kafeer rundt i Krakow.  Hvor jeg kommer til å lese Svart frost, vet jeg ikke. Den må jeg også lese, derom ingen tvil.

Kos med bok og kaffe på Cafe Ritz