Robert Plant og Led Zeppelin i Moshonistas biografisirkel, desember 2017.

Kategori: Hårete
Jeg har plottet ut biografiobjektet for lenge siden og valgt Robert Plant fra rockegruppa Led Zeppelin. Få er vel mer kjent for hårmanken sin enn Robert Plant i rockeverdenen. Selv om mange hadde langt hår på 60- 70- og 80- tallet , blir de mest langhåra fra 70-tallet stående. Husket. Noen har klippet seg siden da, andre er døde, men noen har bevart den lange hårmanken, som Robert Plant. Langt, blondt og krøllete. Å ha langt år på 60- og tidlig 70-tall ble betraktet som opprørsk av det gode borgerskapet. Det provoserte, noe også Plant fikk merke da han var skolegutt og var i vanlig jobb.
Nok om hår, over til bioen.

Oppvekst:
Robert Plant vokste opp i Black Country, utenfor Birmingham. Han ble født den 20.august 1948 i East Bromwich i den industrialiserte engelske regionen som kalles Midland,
Faren het også Robert. Han var sivilingeniør og tjenestegjorde i flyvåpenet under andre verdenskrig. Før det var han ivrig fiolinist. Han skal ha vært en rettskaffen og rettlinjet mann med sans for klassisk musikk, men ikke mer konservativ enn andre fedre på den tiden. De musikalske genene lå nok i familien. Far og sønn var også glad i fotball.
Moren het Annie og tok seg av husholdningen som de fleste mødre på den tiden. Hun kalte Robert for "den lille rakkeren" sin.  Familien var katolikker og ble oppdratt sådan. Robert har en yngre søster; Alison.
Robert vokste opp i et hjem med musikk, bestefaren var også glad i musikk og oldefaren hadde spilt i hornorkester.
Black Country og Birmingham var blant de mest multikulturelle områdene i England. Her var det mange folk fra Irland, Karibia, India og Pakistan. Familien Plant hadde det godt og var en del av voksende middelklassen i Storbritannia. Det betyr ikke dermed at Robert levde fett i årene fremover da familien ikke forsørget han lengre.

Skole og arbeid, unge år
Foreldrene ville at Robert skulle ta en ordentlig utdanning. Robert begynte tidlig å interessere seg for musikk og skulket timer på skolen for å høre på musikk og etterhvert spille musikk med kompiser. Han visste ganske tidlig at det var musikk han ville holde på med. Han ble råfascinert av skiffle, rock`roll og alt som rørte seg og som førte han til blues og den svarte folkemusikken i USA. For å gjøre en lengre historie kort, så fullførte ikke unge Robert utdanningen og skuffet sine foreldre stort.
Han ville etterhvert starte band, og gjorde det. Band of Joy og The Honeydrippers bl.a. Han laget musikk, men det tok aldri skikkelig av. Han møtte mye motstand, men var så sterk i viljen og troen på seg selv at han ikke ga seg.

Familien på tur. Karac, Maureen, Robert og Carmen,

Familiefar
Robert møtte Maureen Wilson og giftet seg med henne 9 November 1968, samme året som de fikk datteren Carmen.  Han var da tyve år. Han tok farsoppgaven seriøst, men ville også drive musikk. For å kunne forsørge familien måtte han også ta andre jobber.  Siden det ikke gikk så bra med musikken ga han seg en tidsgrense på to år, så skulle han gi seg hvis han ikke lyktes. Han fikk gitt ut noe, men det tok ikke av.

Musikken tar av
Han traff flere folk han ble inspirert av, blant annet Jimmy Page, som han senere skulle danne Led Zeppelin med. Jimmy var noen få år eldre (født 1944) , og var godt i gang med sitt band. Han møtte også trommisen John Bonham som hadde en enorm kraft og talent bak trommene. På et tidspunkt traff han Page igjen og de bestemte seg for å danne band sammen, og Page trengte en vokalist. De fikk med Bonham og John Paul Jones. De ble Led Zeppelin. Disse fire hadde en magisk kraft sammen og de visste alle at dette ville bli helt spesielt og det ble det.  Britene var trege, men det tok av til gangs i USA da de begynte å holde konserter og slapp sin første plate; Led Zeppelin 1 (den kom ut i 1969) Resten er historie som det heter. De ga ut 10 album som Led Zeppelin.

Led Zeppelin er en av  tidenes største rockeband. Musikken ble inspirert av blues og en del folkemusikk, samt den psykedeliske bølgen de ble en av på 70-tallet.  Plant og Page reiste en del og plukket opp mye inspirasjon både i Asia og Afrika.  Særlig i Marokko og India. Plant reiste ofte til Marokko i løpet av årene som kom.

Men som med mange av de store rockebanda fra 70- og 80-tallet førte livsstilen til mange myter om vill festing og dop, Mye var nok sant, mye er overdrevet. I biografien fortelles det om flere episoder:
John Bonham var si`på flaska og kunne bli veldig aggressiv. Han brukte også sterkere stoffer etterhvert, visstnok. I sine aggressive anfall kunne han kaste TVer o.l. ut av vinduet og rasere rom.  Det kunne også Jimmy Page gjøre, skjønt han blir ikke fremstilt så aggressiv, men som mer innesluttet. Zeppelin ble så store etterhvert at de måtte ha massevis av livvakter og egne hotellfløyer da de var på turne i USA. Det fortelles om at de ofte ikke kunne gå utenfor hotellet på grunn av horder med hylende fans. Jimmy Page brukte da å kjøre rundt på en Harley i korridorene. Noe skulle men jo bedrive tiden med. Jimmy Page hadde også en interesse for Aleister Crowley og okkultisme og kjøpte etterhvert også Crowleys hjem i England. Page begynte visstnok også med heroin . All drikkingen og dopingen begynte å tære på bandet. Når det gjelder Robert var han også med på festingen, men det virker ikke som han var så ute å kjøre som de andre, mulig han hadde mer kontroll. Han var ofte med, men var ikke alltid like deltagende i alt det tullete som skjedde. Plant hadde en annen svakhet og det var damer. Han var svak for dem og de for ham. Han kunne velge og vrake og var en rundbrenner av rang fra tidlig av. 
Rart at ekteskapet holdt så lenge det gjorde. 

Jimmy og Robert. Øverst er de sannsyligvis på en turne i det kalde nord.. Russland kanskje? (ps. er det noe rart at jentene dånte?)


Tragedier
Maureen og Robert fikk også en sønn, Karac, som døde i 1977 av en infeksjon. Han ble syv år. Robert var på reise da det skjedde og han ble totalt knust. Bandet hadde hatt store problemer en stund og så skjer dette med sønnen. De måtte  avlyse mange konserter. Robert slet nok med mye skyldfølelse etter sønnens død. Kanskje følte han at han skulle vært mer hjemme, vært der og forhindret at det skjedde, sånne ting. De fikk en ny sønn, Logan i 1979. Det begynte etterhvert å skrante mellom paret og de skilte seg i 1983.  
Da John Bonham døde i 1980 ble det slutten for Led Zeppelin. De ga riktignok ut et par album etter det, men det ble aldri det samme som før. John Bonham drakk tett døgnet før han døde. 40 alkoholenheter vodka skal han ha hatt i seg og han druknet i sitt eget oppkast.

Rockeguden

Solokarriere
Etter Bonhams død går Page og Plant hver til sitt. Deres forhold har også blitt temmelig frynsete. Robert er hele tiden genuint opptatt av å fornye seg, finne og bruke nye ting og han lager 9 plater som soloartist. Han lager 3 plater sammen med Jimmy Page. De to har sterke bånd selv om det er temmelig anstrengt til tider. De lager også to nye plater som Led Zeppelin. Den største suksessen utenfor Zeppelin hadde Plant med Raising Sand sammen med Alison Krauss. (2007) Den fikk enormt gode kritikker og gikk til topps i USA og Europa. Plata var mer countryinspirert, og helt annerledes enn Zeppelins musikk. Plant var veldig opptatt av at han ikke skulle lage Zeppelinmusikk da han startet for seg selv, han ville helst ikke spille de gamle låtene heller. Det ble forøvrig med denne plata med Krauss. Etter dette traff han Patti Griffin, de laget musikk sammen, fikk følelser og ble et par.

Plant har i sin senere karriere likt å spille på små steder, tilbake til musikkens røtter og ønsket ikke alt det som fulgte med det å være en superstjerne. Han har takket nei til mange store tilbud og reunions. Et par reunions har det blitt, bl.a. Live Aid i USA og en senere i London.

Robert Plant har fortsatt god kontakt med Maureen og ungene og har ofte i årenes løp trukket seg tilbake til eiendommen han kjøpte i landlige strøk i England. Privat så liker han å ha ro rundt seg, selv om han også er en utadvendt type. Han fikk også en sønn til, Jesse Lee. I boka står det at han ikke ville si hvem som var moren. på Wiki står det at moren er Shirley, søsteren til Maureen som han hadde et forhold til etter skilsmissen.

Mer om Robert Plant på wikipedia her

Min favorittsang av Led Zeppelin, fra albumet Physical Graffiti (1975)   Den går også for å være en av deres beste låter. Kashmir. Jeg kalte dette dobbeltalbumet "HUset med vindaugan" på grunn av det fascinerende coveret. Jeg elsket den plata og har angret fælt på at jeg solgte den i forbindelse med den nest siste flyttingen min..

Vurdering av biografien
Historien om Plant og Led Zeppelin er magisk spennende, men boka er ikke spesielt godt skrevet. Det kan hende at oversetteren har mye av skylden, for det var mye rar oversetting.
Feks: Heter det mordersanger på norsk? Drapssanger? 
Jeg har aldri hørt om det. Antar det er dirkete oversatt fra Killersongs, e.l. som en hvilken som helst googleoversettelse.

Det er også en del dårlig korrektur.  Ikke bra. 
Men ellers gikk det jo greit å komme gjennom den, men man finner vel like mye fakta på wikipedia som her. Og helt innpå Robert Plant kommer man ikke i denne boka, selv om man får et inntrykk av hvem han var. Ikke alle biografer har den evnen. 

John Paul Jones, Robert Plant og Jimmy Page i sine eldre år

Det ser nå ut som de faktisk fortsatt kan ha det gøy sammen. Robert og Jimmy.

Også en av mine største favoritter: All my love fra albumet In Through the Out Door. (1979)  Den ble skrevet til minne om Plants sønn Karac, som døde så alt for ung. Det visste jeg ikke den gangen jeg spilte låta gang etter gang, men den grep veldig. Det er vel noe med den følelsesladde intensiteten og varheten Robert synger med det som er så inn i hjerterota sterk.. Og jeg har allerede spilt den fem ganger nå i kveld. Memories.. Dette klippet er fra en livekonsert i Berlin i 1980, litt skurrete, men skal du ha ren versjon hør på albumet. 

Du kan lese om flere biografier i bloggen til Moshonista her


Paul Rees: Robert Plant og Led Zeppelin , 313 s
Libretto forlag 2014
Kilde: Kjøpt


(Bildene har jeg frekt tjuvlånt på google.  Umulig for meg å ha egne fotos her, faktisk)