Jeg startet med fjorårets samling; Sonetter fra innsjøen, (2017) som jeg har blogget om her. Jeg har startet lesingen med den siste og lest meg nesten kronologisk bakover, med unntak av at jeg leste Oder til Fenn før Anna Wunderlichs sang.
De tre siste er en trilogi med sonetter. I Oder til Fenn (2013) er det primært kjærligheten til Fenn som skildres. Hennes vansker med å elske, slippe noen inn på seg, etter det traumatiske som hendte henne ganske tidlig i livet da mor ble drept av far, og deretter faren tok livet av seg.
Hun greier å leve med Fenn, og de holder sammen lenge, får barn, barnebarn, Jakob. Det er skildring av natur, skogen, hytta, men også av reiser. En lovsang til Fenn, utrolig vakkert til tider.
Hendelsen på Utøya 2011 blir også nevnt, den flettes inn i deres liv. Interessant at også 22.juli-tragedien også har nådd lyrikken. Og det tidlig, samme år som det skjedde.
48.
Regn over skogen toogtyvende juli
En kort melding over nattradioen
Syttisju er drept på Utøya og i byen
Du går og ser etter båten ved land
En motorsykkel langt borte på veien
Eller var det et fly rett over hytta?
Uskyldsland, fostrer du mordere?
Spør du: Først jødene, nå barna?
....
Traumet fra familiedrapet går igjen i alle disse bøkene jeg har lest. Det er en kjent sak at Karin Haugane mistet sin mor ved at far drepte henne og deretter seg selv. Det kan virke som Haugane bearbeider tapet ved å skrive om det. Det vi ser gjennom å lese om den tunge sorgen er at den aldri går over, men at man kan leve videre, dog med sår og arr. For henne kommer det jevnlig tilbake, i glimt, minner, men også som en mørk skygge som gjør enkelte dager svært tunge. Også angsten barnet Karin/Anna opplevde, kommer på besøk rett som det er. Hennes mann, Fenn, må tåle det, være tålmodig. For hvordan skal hun greie å ha tillit til en mann, med den faren hun vokste opp med?
I Anna Wunderlichs sang (2015) får vi detaljerte skildringer av drapet.
8.
...
...
...
En høst tok han mor til elva bak huset
Holdt steinen i neven mot Else Dal
Senket henne ned i elvas klare vann
I glimt ser hun faren i Fenns ansikt.
47.
Hvem ser jeg, er det deg eller pappa
Vi sitter ved båthuset en sommerdag
Et øyeblikk glir dere sammen til ett
Du rett imot meg endrer et ansiktsdrag
...
Du er en annen, ømskinna og mild
Det var bare at da du satt slik fravendt
I sommer at skyggen hans glei over deg
Kjente den gamle redselen, han kommer
Mens du satt trygg, hørte på fuglesang
Er det slik den avdøde får grep om meg
Hun beskriver en svært tyrannisk og voldelig far:
50.
...
Ville et menneske komme innpå deg
Møtte du redselen skapt av din far
De brå lydene, ordrene han ga
Hodet ditt skjelver som på laus stake
Innrøm nå, han ble sterk av å plage
Han sto på den andre siden av bredden
Hører ham le, lenger borte igjen
En dag sto du på landeveien i drakt
Fjorten år gammel overdøvde du ham
Hva lærte du av en far som slo din mor stum
Denne trilogien er sonetter, en krevende klassisk form, men som mange i vår moderne tid har justert i litt mindre strenge former. Når jeg leser dikt prøver jeg å finne rytmen. Den fant jeg lettere i hennes siste bok, enn i denne. Ofte er det ikke noen klar rytme eller en logisk form som går igjen. Så innimellom måtte jeg bare glemme det med å finne rytmen, fordi den var såpass ujevn til tider. Da gikk det bedre å lese.
Jeg googlet opp disse bøkene i ettertid og det er interessant at det virker som også Aftenposten anmelder mener det er rytmen er vanskelig å få tak på, i en anmeldelse av Anna Wunderlichs sang.
"Forlagets følgeskriv om dikt i "billedsterke, sansede sonetterytmer", blir derfor villedende, det er ikke rytme (eller rim) poeten henter fra sonettetradisjonen, men selve diktformen." les mer her
Annas Familieelegier, er mest viet til denne tragedien. Den beskriver morens liv, farens liv, parets liv og barnas frykt for den humørsyke voldelige faren. Anna som trosset ham. Moren som tok med seg barna og gjemte seg i potetkjelleren når det ble for ille. Han som raserte, truet, beskyldte moren for det ene og det andre, svartsyk sjalusi. Formen er annerledes, diktene er skrevet i strofer på to linjer per vers.
Dette er en meget sterk bok, den var vond å lese.
7. flokkes
og jeg må ta avskjed, vi står som et taust kor
ved det lille kapellet, det er vind og sno i lufta
du bæres ut i stillheten, til klokkene, hører du
barnas stille skjelv, at hjertene og hender åpnes
..
men ordene dine, mamma, skinner ennå i meg
her i stillheten, i vind og åpen jord, vrengt opp
...
..
og jeg må gå hjem med skyggen din i meg
tryggheten di synger, men kroppen vakler
...
Det er så dyp en sorg over en omsorgsfull mor, som ikke greide å komme seg bort fra volden.
Hun prøver også å forstå sin far, hvorfor ble han slik?
12. redsel
hva var ditt liv, foldet du sjelen med ensomhet
hva var det du ikke klarte skjøre bort med kniv
så du satt på tunet, begynte å operere seg selv
som om du ikke kjente smerten i hjertet lenger
kan ingen hjelpe selvmorderen med hans svik
går han til de innerste dør, glir livet sidelengs
...
...
det var den historien du fortalte en gang om han
som ble igjen, det var deg og en annen gjetergutt
bestemoren din var streng, hun ba deg være ute
du var redd, fem eller seks år, langt inne i skogen
du fikk en nabogutt til å være med deg, dere satt
der, hørte ulven ule, fikk ikke sove av skyggene
du skalv, hadde ikke språk, ville fortelle det nå at
du gikk i fra en gjetergutt, de fant ham der ute død
han hadde frosset alene ved steinen, han var liten
du løpt hjem og gjemte deg, sa natta var full av hår
...
så kommer noen strofer om ungdom, jenter, begjær, om å bli oppdaget og mishandlet..
...
hva lovte du da lystens flamme ble kvalt av slag
bare den tørre raslingen i høyet og et hat som gol
Det er heftige saker dette, og jeg tror jeg stopper her. Det gjorde inntrykk å lese diktsamlingene, og det gjør inntrykk å ta dem frem igjen for å skrive om dem, særlig denne siste.
Jeg anbefaler bøkene, men vær forberedt! Dette er smertefull lesing.
I Amerikansk vinter møter vi Anna Wunderlich igjen. Hun er ung og er barndomsvenn med Sam ved Østersjøen. Sam er jøde, og han flykter til Amerika. De blir kjærester, hun elsker ham. Hun blir voldtatt av en gjeng, før hun reiser etter Sam til New York. Sam er sanger, en populær en.
Han er ikke snill med henne, men hun gir ham ikke opp med det første.
Denne diktsamlingen er mer drømmerisk-surrealistisk enn de andre. Diktene veksler mellom kjærlighetserklæringer, angst, skildringer av det vonde. Også her møter vi farens vold mot mor, det er dikt om utroskap; Sams utroskap, men også om farens påstander om mors utroskap. Det er også noen dikt som det virker som hun skriver om faren, gjenopplevd via Sams svik. Dikt som glir over i hverandre, historier som gjentar seg. Det er hardt og brutalt, et uttrykt sinne:
jeg venter på selvmorderen, rebellen
en skitten gud, en stinkende eros
som skurer meg fri for mordgrepet
som sleiker meg som en kalv
jeg venter på mirakelet, oppstandelsen
jeg bærer lemmet ditt hora i meg kasta fra seg
denne redselen kan jeg ikke skrive over
den kalde jernkrampa rundt hjerterøttene
nå når jeg utstøtt av alle skapere
nå når jeg har utstøtt skaperen for alltid (s.49)
Diktene i denne boka varierer i form, er mer eksperimentell. Det er mer sinne her. I trilogien er det mer forsoning, en eldre kvinne som har funnet sin store kjærlighet, om et godt liv med ham på tross av hjemsøkte skygger fra en brutal barndom og oppvekst.
Beathe har også blogget om trilogen- sonettene.
Ellers er det ikke så mange anmeldelser å finne på internett.
NRK har et innlegg her om Karin Haugane der hun sier noe om tragedien og at hun har skrevet om den i over tyve år. (2011)
Født 1950, Haugesund. Hun har gitt ut 12 diktsamlinger og 3 gjendiktninger.
Foto: Gyldendal
Oder til Fenn, 2013, 92 s
Anna Wunderliche sang, 2015, 77 s
Annas familieelegier, 2011,75 s
amerikansk vinter, 2007, 61 s
Alle bøkene er utgitt på Gyldendal forlag.
Jeg har lånt dem på biblioteket.
Da fikk jeg noe inntrykk av Karin Haugane sine dikt, har ikke lest henne, grundig omtale - den høres nokså traumatisk ut ja. Det kan være mye innhold i dikt - korte linjer sier ofte mye og mer enn mange sider i en roman.
SvarSlettTakk for det, Randi. Jeg ønsker meg disse diktene til eie. Kommer jeg over dem på antikvariat, Fretex e.l. kjøper jeg dem..
SlettDet er jo traumatisk å ha opplevd en slik utrygg oppvekst, samt foreldrenes grusomme død..
Enig angående at dikt kan formidle like mye som en roman. Det blir så fortettet og sterkt, og mye mellom linjene.. Det gir stort rom for å reflektere..
Interessant å lese. Det du skriver om manglende eller veldig ujevn rytme sliter jeg svært med i lyrikkens verden. Jeg må ha enten veldig "på rams", eller ihvertfall med en svært tydelig gjenkjenbar rytme - eller, fullstendig urytmisk. Sitatene dine, spesielt de to siste versene, er typer dikt jeg foreløpig har vansker med å like. Det går ikke så mye på innholdet, som på formen. Men nå skal jeg utfordres, så det skal bli spennende og se om eller hvordan jeg utvikler meg :)
SvarSlettSkjønner hva du mener. Synes du det er forskjell på sonettene hennes og de andre diktene i de to siste samlingene? De har en annen form enn sonettene, men de har også denne ujevne rytmen, for å si det sånn. Noen ganger er det en slags rytme man kan slå takten til, ta ta ta ram, ta ta ta ram.. andre ganger ikke, eller det skifter til "urytme", før man igjen kan finne en slags rytme..
SlettJeg synes nok det er innholdet som trer sterkest frem for meg, enn rytmen- og det er innholdet som berørte, men det må kunne leses i en slags flyt man blir komfortabel med. Det gikk fint det altså, men jeg måtte bare justere meg underveis. Som i tango..
For en fin omtale du har skrevet av disse diktsamlingene, Anita! Det gikk fint å lese diktene selv om jeg snublet litt underveis i lesingen. Jeg skal absolutt få med meg "Annas familieelegier" også og annet hun har skrevet. Du har fått et skikkelig dypdykk og det er bra.
SvarSlettLeser jo "Gull igrusen" og det var helt noe annet igjen, bare lest en gang gjennom og det er snart dags for å gå litt dypere til verks.
Du, når det gjelder den erotikkboken så er det jo morsomt at vi får en godnatt-te, er det virkelig så hett at man trenger en avslappingste for å jekke oss litt ned igjen ;-) Hihi.
Takk for det Beathe. Ja, dette var sterke saker, særlig Annas Familieelegier, og det er godt med en pause med noe helt annet, som den Kitty-rapporten, hehe.. Den er mest bare morsom og jeg har ledd flere ganger mens jeg har lest. Har vel lest ca 70 sider. Vi må vel ha natt-te, vi da;) Ser at andre har fått annen te..
SlettTilbake til Karin Haugane. Jeg skal nok lese mer av henne siden, men greit med en pause, som sagt, etter å ha lest totalt fem samlinger av henne, og så har jeg mye annet her som skal leses. Har nettopp lest Nike av Caspar Eric. Tror jeg skal lese den på nytt til helgen. Den er jo også ganske rå, da..
Spent på hva du synes om Gull i grusen.