ARR av Audur Ava Olafsdottir

Arr er den første boka jeg leser av forfatteren. Hun har gitt ut flere bøker, derav to til som er oversatt til norsk. (Stiklingen  og Regn i november)
For få dager siden ble Arr nominert til Nordisk Råds litteraturpris sammen med Norges Carl-Frode Tillers Begynnelser og novellesamlingen Jeg har enda ikke sett verden av Roskva Korizinsky. Jeg har bare lest Begynnelser av disse. Og i et slikt selskap får man forventninger til Arr.
Jeg likte boka veldig godt, så  det er sagt.

Forlaget om boka her:

Jónas Ebeneser er en mann på snart 49, «fraskilt, heterofil, uten makt, uten sexliv». Imidlertid er han en «gjør-det-selv»-type, som gjerne fikser og reparerer ødelagte ting. Han har tre kvinner i livet sitt: moren, ekskona og datteren, alle med navnet Gudrún. Men Jónas har mistet livsgnisten, og reiser fra Island. I kofferten har han en drill og noen gamle dagbøker. Han kommer til et krigsherjet land, der han lar seg innlosjere på det nedslitte Hotel Silence. Han planlegger å bruke en uke på det dystre oppdraget han har gitt seg selv: selvmordet. Men de han møter i det nye landet, og møtet med hans yngre selv i dagbøkene, gir Jónas nye perspektiver på tilværelsen. Og på grunn av hotellets ustanselige behov for reparasjoner, blir det stadig vanskeligere for ham å avslutte livet.

Mer her

Dette kan jo virke dystert. Mann i midtlivskrise, fraskilt, ubrukelig, deprimert, og hadde det ikke vært for at jeg leste bakpå boka at den var skrevet med en underfundig humor, hadde jeg nok ventet med å lese den. Særlig fordi jeg nettopp har lest tre bøker hvor selvmord har vært sentralt i handlingen.

Og romanen er faktisk litt morsom i all sin tristesse. Den er litt som En mann ved navn Ove. Den er absolutt ikke lik, men den har noe av den samme tonen. Romanen er lun og varm , den inngir håp. Jonas styrte mye med hvordan han skulle ta livet sitt. Han lånte et gevær av naboen Svanur, som han ofte hadde samtaler med om så mangt. Det vil si, det var Svanur som pratet. Jonas har etterhvert blitt en stille mann, og han fikk vite at datteren som han hadde med Gudrun, ikke var hans. Han vurderte alle faktorer rundt selvmordet, og ville ikke at dattra skulle finne ham ihjelskutt, så derfor reiste han bort. Og hva var vel  bedre enn å dra til et krigsherjet land? Kanskje ville landet ta ham av dage også, så han slapp å gjøre det selv.

På hotellet Silence var han en av tre gjester og hotellet som ble drevet av et søskenpar ble veldig nysgjerrig på hvorfor han var der. Og hvorfor han hadde med seg en drill. Her er mange snedige situasjoner. Han kan ikke fortelle dem at han har tenkt å feste en krok i taket , en krok som han skal henge seg i.  Det feiler hotellet mye etter krigens herjinger, og Jonas som er en handyman blir bedt om å hjelpe til, og han fikser det meste; tette rør, slarkete dører etc og  det baller på seg og det går rykter om den handy mannen med verktøy. 

Kontrasten mellom det trygge samfunnet han kommer fra og Jonas med selvmordstanker satt opp mot et krigsherjet land hvor de mangler så mye og strever for å bygge opp ting igjen, er stor. I dette landet får Jonas tilbake selvrespekten og livsgleden. Noen har bruk for ham og han slipper ikke unna. Han får aldri tid til å gjennomføre det han kom for.

Arr er en herlig skrevet bok med varme som gir ettertanke. Den er lun og har en fin god humor. 

Anbefales!

Om forfatteren, født 1958, her

Foto: Pax forlag

Audur Ava Olafsdottir: Arr, 208 s

Pax forlag

Leseeksemplar