Sofia Baumann er nettopp ferdig med sin master i litteraturkunnskap da hun deltar på en foredrag med den karismatiske Franz Oswald som driver et senter på øya Tåkøy i den svenske skjærgården.
Hun blir fascinert av Oswalds filosofi, kalt ViaTerra; en slags NewAge-filosofi. Senteret driver egen gård, økologisk, spiser rent, sunt, kortreist, enkelt. Stillhet er viktig.
Sofia blir invitert til et uforpliktende prøveprogram, og reiser dit etter å ha vurdert frem og tilbake. Jobb har hun enda ikke og hun vet ikke hva hun vil med livet sitt. Programmet består av fire teser som gjestene skal gjennomføre. Sofia gjennomfører dette og får etterpå tilbud om jobb hvor hun blir ansvarlig for å bygge opp det nye biblioteket. Prosjektet tar to år.
Det er en drømmejobb for Sofia. Hun tviler litt, men sier til slutt ja. Hun har sine betenkeligheter med å isolere seg på en stor eiendom på en værhard øy, men tenker at det bare er for to år. Familien og venner er skeptiske. Hun har også et vanskelig forhold bak seg med en Ellis, som hun føler seg truet og forfulgt av. Å komme bort fra ham en stund er også et gode. Hun føler seg også tiltrukket av Oswald på en merkelig måte.
I starten går alt helt fint, men så viser det seg at Oswald har et uberegnelig humør, er veldig kontrollerende og da flere ting går galt viser han seg som en uberegnelig og straffende tyrann. Alt er jo til deres (personalets) eget beste, selvsagt. Sofia er ganske skjermet en stund, men hun merker også etterhvert at det er skummelt å motsi ham. Hun kan etterhvert ikke stole på noen, med unntak av en Benjamin som hun utvikler et nært forhold til.
Parallellt med det som skjer i nåtid får vi tilbakeblikk til en annen historie, en historie om en ungdom kalt Fredrik og jenta Lily som bor på Tåkøy og gjør merkelige, skumle ting. Det går også en historie om brutale forsvinninger og død og en grevinne som går igjen der ute. Denne historien ønsker Sofia å forske i, kanskje skrive bok om en gang.
Angående paralellhistorien tenkte jeg ganske snart hvilken sammenheng den hadde med hovedplottet, men helt åpenbart er det ikke med en gang.
Jeg likte å lese denne boka. Den er spennende, har godt driv, Jeg liker å lese om den slags tematikk, og selv om dette er klassisk bygd opp med en manipulerende karismatisk person som knytter noen medarbeidere tett til seg, som er lojale, skaper frykt hos resten og kan etterhvert herse som han vil, er det fascinerende og man blir lett dratt inn i historien. Det er vanskelig å forstå hvordan et oppegående menneske som Sofia , og andre, kan innordne seg et slikt system, og boka beskriver godt hvordan det lar seg gjøre. Vi vet jo at det skjer, i sekter, men også i regimer i en del land. Og i mindre skala på enkelte arbeidsplasser og organisasjoner. Det er selvsagt lettere å forlate en jobb og en organisasjon, men folk kan bli ganske negativt påvirket av fryktkultur og dårlig ledelse der også.
Språket er enkelt og til tider overforklarende, utbroderende, men det gjør egentlig ikke så veldig mye, det irriterer bare litt innimellom, men jeg hadde for det meste hadde noen gode spennende lesetimer. Jeg var også på reise og besøk mens jeg leste boka og den var lett å ta frem og lese oppstykket litt her og litt der. Noen ganger trenger man det, noe som ikke krever så mye, noe som er såpass lettlest, men likevel interessant nok. Boka kunne selvsagt vært kortet ned noe. Over 500 sider er mye. De to neste bøkene er rundt 400 sider, det er da enda bra at de ikke er lengre. Jeg synes jeg ble kjent med karakterene og fikk sansen for tøffe Sofia, snille Benjamin og Simon, irriterte meg over tåpelige personalansvarlige Bosse og sekretæren Madeleine. For ikke å snakke om sjefen selv, Oswald, med flere svin på skogen, en skikkelig ekkel og farlig type.
Jeg gleder meg til de neste bøkene kommer.
Om forfatteren:
Mariette Lindstein, f. 1958, har selv erfaring fra 25 år som medlem av scientologikirken, fra alle nivåer i organisasjonen i Los Angeles. Hun rømte i 2004.
Romanserien er inspirert herfra.
I dag arbeider hun som forfatter og foredragsholder på heltid, og med sektproblematikk.
Her er et interessant og skremmende intervju med Mariette Lindstein om sin tid i scientologikirken
Ann Christin har også blogget om boka
Dagbladet slaktet boka med en toer : - amatørmessig skrevet, uten skikkelig spenning, slutten er som skrevet for barn, ikke troverdige karakterer...
Trønderavisa er mer positiv og gir boka en firer. - både irriterende og fascinerende. Kunne gått mer i dybden psykologisk.. mer enn å bare beskrive hva som skjer.
Foto: Gyldendal
Mariette Lindstein: Sekten på Tåkøy, 535 s
Gyldendal 2018
Leseeksemplar
Takk for link ☺ Artig at du også likte den.
SvarSlettHilsen Ann Christin.
Bare hyggelig. Ja, denne likte jeg bedre enn jeg kanskje forventet.:)
SlettDu skriver fint om denne og jeg fikk lyst til å lese den, så jeg noterer meg den. Syntes den høres interessant og spennende ut selv om den ikke har fått så gode omtaler i avisene.
SvarSlettDet er noe spennende med slike sekter og hvordan folk må innorde seg dens lover og regler. Ikke at jeg kunne tenke meg å vært med i noe slikt selv men det er kanskje fascinerende å lese om hvordan folk lar seg rive med.
Takk for det Beathe. Ja, liker du å lese slike thrillere, og/eller om slike tema, så kan jeg anbefale den. Det er skremmende med slike sekter, synes jeg. Dessverre lar folk seg stadig lokke inn i dem.
SlettBoka har kun fått _en_ dårlig avisanmeldelse, som jeg vet om. Den i Trønderavisa er jo egentlig ganske bra.
Ok. Jeg vet at det er en del Hollywoodstjerner er med i scientologikirken...man kan undre seg over behovet for å tilhøre noe slikt. Jeg skal gå inn å lese det intervjuet med forfatteren i morgen, akkurat nå er det litt lesing før natta kommer.
SlettDet er nok mange søkende mennesker som ønsker selvutvikling av forskjellig slag og at det er sekterisk vet man ikke som regel ikke før man er indoktrinert inni det. Når det gjelder scientologikirken er det flere utbrytere etterhvert, men kirka selv nekter jo for det de kaller påstander og tilbakeviser det meste..
SlettHm, jeg liker litt gysne handlinger, så dette er midt i blinken for meg. Takk for supert lesetips Anita!
SvarSlettJa, det tror jeg det kan være.:) Spent på hva du synes Tine, når du har lest boka.
SlettHeisann! Etterat jeg leste anmeldelsen i Dagbladet har jeg vært spent på hva du kom til å skrive om denne- Kan du ikke fortelle litt mer om de punktene du er uenig med Krøger? Det hadde vært spennende om du kunne utdype litt, som stiloppgavene hvor man skulle diskutere f.eks en avisartikkel!
SvarSlettJeg har vel ikke sagt at jeg er direkte uenig med Krøger. Jeg skriver at jeg ser det hun påpeker. Det betyr at jeg stort sett skjønner hva hun mener. Dessuten er ikke hennes kritikk så utbrodert heller.
SlettJeg har ikke tid til å skrive en drøfting ala skolestil, men punktvis sier Krøger følgende:
* amatørmessig skrevet
* at boka er vurdert som prisverdig er for meg en gåte
* åpner lovende..
* her er det meste av den negative kritikken fra anmeldelsen (selv om du har lest det, så må jeg kopier det så man får sammenhengen):
"Barnebok-avslutning
Problemet er at Lindstein ikke klarer å bygge opp en virkelig spenning. Etter noen titalls sider har vi forstått det meste. Vi får overtydelige hint om at den sjarmerende sektlederen egentlig er en farlig, narsissistisk bølle, og Sofies naivitet virker kunstig og lite troverdig. Enda svakere er de kursiverte passasjene der vi følger den gale dyreplageren, en psykopat som utvikler seg til en grusom morder. Vi forstår også ganske raskt hvem han er, til tross for at mye av boka går på å gi hint om dette.
Avslutningen er en virkelig nedtur, og så lite troverdig at den likner en krim for barn, noe for øvrig også tittelen gir assosiasjoner til.
Boka er kort og godt helt amatørmessig skrevet, uten et snev av den språklige nerven som skal til for å lage en god psykologisk thriller. Det å hype opp så svak litteratur er direkte dårlig gjort overfor leserne."
Altså; jeg synes Krøger er for krass. Jeg er ikke direkte uenig at at boka ikke er veldig bra skrevet, men amatørmessig? Tja og ha.. Ikke mer amatørmessig enn mye av det vi finner i underholdningslitteraturen forøvrig. Dette er ikke Tom Egeland; Peter May eller Karin Fossum (vi får holde oss til denne genren hvis vi skal sammenligne). Jeg synes ikke denne er dårligere skrevet enn feks Myrkongens datter, eller den siste bablete boka til Camilla Lackberg (som jeg ikke likte, men det handlet om uinteressant babbel- og derfor avbrøt jeg boka)
Kanskje burde man også sammenligne med tidlig-ungdomsbøker, siden forfatteren selv har sagt at sted at hun ønsker at ungdom skal kunne lese den for å bli advart..?
* Ang prisverdig: Det er umulig for meg å vurdere hva som er prisverdig eller ikke, siden jeg ikke har god nok oversikt over hva som fantes av svensk debutkrim det året boka kom ut, men mulig Krøger har det? Det vites ikke..
* Jeg er enig at vi fort skjønner hvilken sammenheng de kursiverte passasjene har med hovedplottet (selv om jeg hadde en mulig kandidat til, en liten stund)
* Jeg er uenig med henne at det ikke er noe spenning, for jeg synes boka er spennende. Det kan godt hende det er min "barnlige" Frøken-Detektiv-leser som dukker opp fra mitt indre når jeg leser, men hva så?
* ang barnebokavslutning: Jeg skjønner ikke helt hva hun mener, men jeg er enig i at slutten ikke er helt god. (den blir litt bablete og ja , det er noe der, som jeg ville ha tatt bort, noe som jeg stusset på, noe som var unødvendig utværende. Muligens er hensikten å åpne for videre bøker i serien?) Jeg valgte ikke å skrive noe om dette, da det å nevne slutter alltid kan forstyrre noe ift til kommende leseres forventinger.
Det er vanskelig å diskutere kvalitet forøvrig. Jeg likte boka mye bedre enn Krøger, det er helt klart. Det betyr ikke at jeg nødvendigvis er totalt uenig med henne når det gjelder kvalitetsvurdering. Men jeg er ingen betalt kritiker, og kan kose meg med boka på tross av eventuelle svakheter. Det er jo noe med denne boka som gjør den spennende nok til at jeg velger å lese over 500 sider på tross av svakhetene. Hadde svakhetene vært for store/for mange, så hadde jeg kanskje irritert meg mer enn godt er..
Et annet moment: Den er veldig lettlest og gir lite/ingen motstand. Det kan man bruke som et minus i en anmeldelse, men for meg som leser passet det veldig godt med en motstandsløs spennende bok akkurat nå, da jeg var på reise og besøk, og bare kunne lese stykkevis og delt nå og da.. Så det er vel noe med det også? Ja.
Tusen takk for at du tok deg tid! Dette syns jeg var både interessant og oppklarende. Hvis jeg tolker deg rett, kan det hende dette (med litt redigering og justering) kunne blitt ei glimrende ungdomsbok? Skal tru om det ble vurdert, spesielt ettersom forfatteren har uttalt at hun håper ungdom vil lese boka?
SlettJeg lar boka vente litt til, hvis det er flere som skriver velbegrunnede anbefalinger skal det vurderes ;o)
Bare hyggelig. Artig og bli utfordret litt.:)
SlettDette skrev forfatteren i kommentarfeltet til Ann Christin (det er der jeg har det med at hun ville den skulle leses av ungdom, fra):
" Den första boken var skriven med väldigt enkelt språk, inga utsvävningar. Anledningen är att det var otroligt viktigt att ungdomar skulle kunna läsa. (Den är ju på 500 sidor) Ungdomar är hett byte när det gäller sekter. Nu har boken läst av otaliga ungdomar och till och med hela skolklasser. Så det kanske förklarar lite. "
Ann Christin likte jo boka, og Trønderavisa ga den jo en firer og synes den var ganske bra, selv om den balanserte hårfint..
Kul att du ser fram emot fortsättningen. Kanske är det intressant att veta att allt som händer i själva sekten är inspirerat av verkliga händelser. Ibland verkar det overkligt, till och med för mig. jag kommer till Oslo Krim i början av mars. Vet inte mitt schema än men hoppas att jag får tillfälle att prata om hur det var i verkligheten. Allt gott! Mariette
SvarSlettTakk for kommentar. Jeg vet at boka er inspirert av dine opplevelser, jfr intervjuet ditt som jeg har linket til. Det er veldig skremmende å lese at det er så mange likheter. Jeg er sterkt skeptisk til slike sekter og lukter man det bør man holde seg langt unna. Vi har hatt en sak i Norge også i media hvor en ung jente ble rekruttert til scientologene og endte opp med å ta sitt liv. Hun var datter av en kjent politiker og han skrev bok om det. (Olav Ballo- https://www.vg.no/nyheter/innenriks/tok-sitt-liv-etter-test-hos-scientologer/a/505907/ )
SlettJeg synes det er tøft av deg at du kom deg ut og nå jobber med å advare andre. Lykke til i Oslo. Håper du får snakket masse om dette. Skulle gjerne ha vært der, men jeg er i Israel på ferie da.
ScientologiKirken i Nice sitt svar: https://www.vg.no/nyheter/utenriks/scientolog-politiavhoert-i-nice/a/514344/
SlettHej Anita! Blir glad att du inspireras av mina upplevelser. Det kommer två artiklar till nästa vecka i Norge, i A-magasin och Tara tror jag. I Sverige kommer jag precis ut med första boken i en ny serie om sekter, men om deras inflytande på samhället. Första delen heter Vit krypta och släpps här 28 mars, så det är fullt upp. I Norge kommer ju andra delen av Dimön-trilogin, den handlar om tiden efter sekten och vad som händer om man vågar tala ut (som jag). Sektens barn, sista delen har inte Norge köpt än, men den är den bästa och den som är mest inspirerad av verkligheten. Det var roligt att höra att boken blev en bra reskamrat. Lättläst ska den vara. Synd att vi inte kan ses i Oslo. Ha det så bra på semestern!!
SlettHei igjen! Takk for tips om artikler og nye bøker. Ja, jeg synes det er interessant dette med sekter, og de bør det absolutt advares mot. Regner med at forlaget kjøper inn den 3.boka i Tåkøyserien, men man vet jo aldri. Uansett kan den vel kjøpes på svensk, eller kanskje fås tak i på lydbok/storytel?
SlettJeg skulle gjerne ha vært på krimfestivalen, ja, men det klaffet ikke i år heller, dessverre.
Ferie blir bra. Takk skal du ha.:)
Hej igen. Den finns redan på svenska både som inbunden, e-bok och ljudbok på Storytel. Pocketen kommer ut 10 april. Ha en fin resa nu! Jag ska njuta av Oslo, min första resa dig, tro det eller ej.
SvarSlettTakk for tips. Kos deg i Oslo.:) Oslo har blitt en fin by.
SlettHärligt! Jag ser verkligen fram emot det!
SvarSlett