Boka tar som sagt utgangspunkt i vitnesbyrd fra israelske soldaters handlinger, både på Vestbredden og i Gaza. Vitnesbyrdene ble samlet inn av den israelske organisasjonen Breaking the Silence. Iunker har valgt ut noen, redigert dem, slik at de blir stående som nakne brutale vitnesbyrd på grusomhetene som har skjedd og skjer i okkuperte områder. Soldatene skal være en sikkerhet for bosetterne, men også bistå til å unngå konfrontasjoner mellom israelske bosettere og palestinere som opprinnelig har bodd på disse stedene. Tekstene gir uttrykk for at flere av soldatene reagerer emosjonelt negativt på hvordan bosetterne behandler palestinerne, men også om at de ikke kan gjøre så mye med det siden de er lært opp til og forventes å holde med israelittene fremfor palestinerne. En del av soldatene driter også i palestinerne og plager dem gjerne for moro skyld.
"Åsene sør for Hebron, 2003
Jeg kan fortelle deg om noe jeg gjorde mot en som var på vei til meieriet i Hebron. Jeg tror det var portforbud på den tiden. Det var i allfall ulovlig å krysse akkurat der, og jeg tok ham for tredje gang. Jeg ba ham komme ut av lastebilen, men han bare skjelte og smelte, så da jeg endelig fikk ham ut, var det med håndjern og bind for øynene. Jeg tok ham med til basen. Det var omtrent ti på formiddagen, midt på sommeren, veldig varmt. Han hadde noe sånt som to tusen liter melk. To tusen liter melk sto i sola mens han satt med håndjern og bind for øynene. Rundt midnatt lot jeg ham gå." (s. 100)
De fleste sitatene er fra Hebron og Nablus på Vestbredden, men det er også noen fra Gaza og andre områder.
Jeg synes tekstene var rystende lesing og jeg greier aldri å forstå hvordan mennesker kan være så gjennomført onde med hverandre. Små barn blir lært opp av de voksne til å hate palestinere og plage dem, mens de voksne bifaller.
" Jeg hadde inntrykk av at vi beskyttet araberne fra jødene. En gang jeg hadde vakt, tilkalte noen saniteten over radio. Jeg løp ned for å se hva som var hendt, og jeg så en seks år gammel palestinsk jente med hodet som et åpent sår. En veldig pen gutt som pleide å besøke oss på posten, hadde funnet ut at han ikke likte palestinerne som gikk på gaten, så han tok en murstein og kastet den ned på denne jenta. Barna i Hebron gjør som de vil, og foreldrene oppmuntrer dem. Elleve, tol, tretten år gamle jødiske unger som banker opp palestinerne, foreldre som heier på dem. Tusen og en historier." (s. 28)
Flere av vitnesbyrdene er mer grusomme enn dette, og det er vondt å lese. Her er trakassering, mobbing og vold dagligdags.
Stemmer fra Israel er en liten bok som de aller fleste kan ta seg tid til å lese. Anbefales for å få et glimt av innsikt i hvordan palestinere behandles av bosettere i disse områdene og den israelske stat.
Mer om boka fra forlaget her
Om forfatteren: Finn Iunker, født 1969, Oslo, er dramatiker og forfatter. Mer her
Intervju med forfatteren om Stemmer i Israel i Klassekampen her
Andre bloggere som har skrevet om boka:
Rose-Marie, Ellikken, Tine, Åslaug/med bok og palett
Foto: Kolon forlag
Finn Iunker: Stemmer fra Israel, 101 s
Kolon forlag 2017
Leseeksemplar
Ja sant dette er sterke saker? Ikke at vi ikke vet hvordan israelerne driver på, men når en konflikt/krig har vedvart så lenge som denne, så har vi en tendens til å glemme, og det må vi ikke. Takk for lenke, som du vet likte jeg også boken veldig godt :)
SvarSlettJa, det er det. Spesielt fordi vi får disse tekstene så komprimert, nakent, brutalt. Fra de som både ser og utøver denne diskrimineringen av et folkeslag.
SlettJeg er heller ikke så sikker på at alle er klar over hvordan staten Israel behandler palestinerne i disse områdene. Det står jo i boka at ikke engang den vanlige befolkningen i israel er klar over det. Heller ikke folk flest her i landet. Man hører om Gaza, men ikke i detalj hva som skjer i bosetterområdene.
Lenke er bare hyggelig.:) Og så får andre tilgang til forskjellige innlegg med sine sitater og vinklinger.
Det er bare en ting si om denne boka: grusomme vitnesbyrd fra en gal verden. Jeg er enig i at vi ikke må glemme hva som skjer, men noen ganger kan det bli i meste laget av ondskap. Krim er en ting, virkelighetslitteratur noe anna. (Dette ble visst rotete...)
SvarSlettJa, det er det. (ikke rotete det du skriver, altså, men grusomt det som skjer)
SlettMen først må folk vite, før man ikke kan glemme. Man kan ikke glemme noe man ikke vet. Og jeg er ikke så sikker på at alle vet.. jfr det jeg skriver til Tine over her.
Nå er det vel ikke akkurat krig på Vestbredden, siden Israel har tatt seg til rette som de har med sine bosettingsområder, men unektelig foregår det trakassering, diskriminering, vold mot palestinerne- og sikkert tendens til opprør nå og da.
Gruer meg til denne skal til pers men jeg får stålsette meg for grusom lesing atter en gang,det er nå viktig å lese slike bøker for det er viktig å ikke glemme, selv om vi bor i trygge Norge.
SvarSlettJa, dette kan man bli dårlig av å lese..
SlettJeg tenker det er viktig å vite. Tror ikke alle vet hvordan det egentlig er i bosettingsområdene, hvordan soldatene oppfører seg, hvordan bosetterne oppfører seg..
Mekanismene er de samme som vi ser i krigstilstander eller regimer som undertrykker andre.
Ja,det har du helt rett i. Så såvidt på en artikkel der nede i fra i forrige uke om en på 18 år som hadde vært med å demonstrert med andre ungdommer og ble skutt og drept av en soldat. Disse demonstrantene hadde riktig nok kastet stein,men å skyte en som prøver å løpe vekk høres veldig brutalt ut.
SlettMenneskeliv er så lite verd enkelte steder og det er skremmende.
Det var i Gaza, mener jeg. Gaza er beleiret og det er stadig tøffe kamper/ opprør der. Israel har stengt dem ute og de får knapt varer inn i området.
SlettVeldig fin anmeldelse! Det gleder meg hver gang jeg ser at noen trekker frem denne lille boka, som viser en ny side av Israel-Palestina-konflikten. Jeg håper at folk forstår at mange av bosetterne er annerledes dem som bor i byene i Israel, og at boka ikke blir brukt i rasistisk øyemed.
SvarSlettTakk for link!
Hei og tusen takk Rose-Marie.
SlettIgjen, beklager så mye at jeg ikke har oppdaget denne og andre kommentarer fra deg som har havnet i modereringsmappen. Jeg har rett og slett ikke fått varsler på en del kommentarer.
Vet ikke hvor lett det er å forstå denne konflikten og sidene av dem og virkningen og hva det betyr for folk, sånn generelt. Men jeg håper som du..