Alle dagers ende er en ganske annerledes bok enn Går, gikk, har gått, som kom på norsk i fjor. Denne boka kom på tysk i 2012.
Romanen er spesielt komponert og er som en slags sliding-doors-film. Den navnløse hovedpersonen dør fem ganger; som spedbarn i Gallia i 1902, som forelsket tenåring i krigens Wien , som forrådt partifunksjonær i Moskva under stalinismen, som hyllet forfatter i Øst-Tyskland og som en nitti år gammel dame på aldershjem i Berlin.
Det høres voldsomt ut, og det er det også. Gjennom de personlige historiene får vi også en historie om Europa, om storpolitikk og viktige hendelser.
Gjennom intermezzi mellom kapitlene blir vi med på en refleksjon og undring over hva hvis. Hva hvis hun ikke falt ned trappen og døde, hva hvis hun ikke ble med mannen i drosjen den fatale natta, hva hvis moren tok en neve snø og la på barnets bryst, hva hvis, hva hvis..
Det er nennsomt gjort, en krevende øvelse, men også tidvis krevende for denne leseren å henge med. Men igjen, det kan ha med min konsentrasjon å gjøre.
Den første historien om babyen grep meg, der hadde jeg leseflyten, men så reiste jeg bort og skulle ta den igjen etterpå, mye skjedde, og det ble tyngre. I går fløt det stadig bedre, og jeg kan forstå lovordene og den gode kritikken, for dette er godt gjort av Erpenbeck. Jeg ble berørt av historien om sønnen som mistet sin mor, om morens angst, om morens alderdom. Likevel ble ikke romanen en fulltreffer for meg. Kanskje er det bare noe med at det ble for eksperimentelt? Eller den berømte timingen? Ikke vet jeg.. Uansett er det en bok som gir en noe å tygge på, og det er jo et godt tegn. Og jeg merker at jeg liker den bedre når jeg nå skriver om den. Kan hende er dette en bok jeg vil ta fram å lese på nytt en dag.
Min omtale av Går, gikk, har gått, her
Andre bloggere:
Tine, Aina Basso
Dagbladet, VG, Klassekampen, Dagsavisen, NRK
Jenny Erpenbeck på Litteraturfestivalen på Lillehammer nylig. Hun snakker om Alle dagers ende. Interessant samtale å høre på. også å høre hun lese fra boka på tysk, mens intervjuer leste den norske oversettelsen. (foto: A. Ness)
Jenny Erpenbeck: Alle dagers enda, 258 s
Oktober forlag 2018
Leseeksemplar
Jeg likte veldig godt Gå-boka, denne høres da veldig omstendelig og tung ut? Jeg liker imidlertid hva/hvis og sliding door varianter, så boka er notert. Men den skjøre lesegnisten må nok ta seg opp før jeg prøver meg på denne. Nå er det lystlesingsprinsippet for alle penga :-) Imidlertid deilig å være påskrudd igjen og lese blogger. Det bringer motivasjonen tilbake!
SvarSlettGå-boka var lettere å få flyten i, synes jeg. Krever mer denne boka, ja. Men for all del, interessant å få lest.
SlettGodt at du er påskrudd igjen Marianne.:) Har savnet deg i bloggeland, vet du.
Denne boka gleder jeg meg til, etter at vi så henne på Lillehammer og hørte henne snakke om den. Jeg skjønner hva du mener med at man må være klar i hodet for å få med seg denne.
SvarSlettDet blir en liten stund til den kommer opp på min leseliste, men den skal leses etterhvert. Jeg har ikke lest noe av henne før.
Ja, det var fint å høre henne på Lillehammer. Spent på hva du synes om boka når du leser den.:)
SlettKjekt å se at "en dag" var i forgårs, og at du har lest boken. Takk for lenke, tenker jeg var heldigere med konsentrasjonen enn deg, er enig i at boken bør leses i lange drag :)
SvarSlettDet kan godt hende at du var, Tine. Denne krever det..
SlettJeg likte boka godt. Ser i egen omtale at jeg også strevde litt med den, men at resultatet ble bra.
SvarSlettHar ikke sett omtalen din. Googlet, men den kom ikke opp på de første sidene da.. Legg gjerne inn link her.:)
Slett