Romanen heter Tre vegar til havet, og er delt opp med tre historier- tre kvinner som vi følger.
En kvinne går til postkassa og venter på et viktig brev. Hun og mannen har søkt om forlengelse av en adopsjonsgodkjenning. De har vente lenge på barn fra Kina, men det har vært svært få tildelinger de siste årene. Årene går fra dem og de blir vurdert som for gamle til å adoptere. Det vil de ha omgjort, særlig kvinnen står på i kampen mot byråkratiet for å få det til. Vi følger hennes smerte, fortvilelse, avmakt, desperasjon.
En kvinne går gjennom gatene med en trillekoffert og skal ta hevn. Hun skal ta hevn mot staten. I kofferten ligger en død katt. Hun begynner å gjøre stadig mer illevarslende ting mot saksbehandleren sin.
En kvinne går lange turer langs havet med hunden sin. Hun jobber med å ringmerke fugler, ellers holder hun seg mest for seg selv. Vi blir kjent med et par av arbeidskollegene hennes, selv om hun helst ikke slipper noen for nær.
Bildøen skildrer på en nydelig måte disse tre historiene og på en snedig og overraskende måte blir de sydd sammen. Vi får et innblikk i hvor langt et menneske kan gå i desperasjon og avmakt. Særlig er prosessen med å få omgjort et adopsjonsvedtak opprivende skildret. Blir de utsatt for et konsekvent byråkratisk regelrytteri, eller er det gode grunner å sette en stopper for alder når man åpner for adopsjon? Er det en menneskerett å adoptere? Hensynet til barnets best veier tyngst, men hva hjelper det når noen ikke vil være enig i det siden de føler seg friskere og yngre til sinns en alderen skal tilsi? Her er det duket for mange refleksjoner, og jeg som leser både føler med og imot. Jeg liker svært godt stilen og skrivemåten til Brit Bildøen. Før har jeg lest og blogget om Sju dagar i august, som jeg også syntes var en knallgod roman.
Anbefales sterkt!
Andre bloggere:
MinBokogPalett (OBS! Spoiler)
Ellers mange gode anmeldelser - finnes på google.
Foto: Samlaget
Brit Bildøen: Tre vegar til havet, 156 s
Samlaget 2018
Leseeksemplar
Har egentlig vært uinteressert i norskeåret, men merker at jeg i vanemessig dras mot nomineringsmuligheter nå som året går mot slutten. Denne høres fin ut. Legger på minnet. Kan være greit å ha lest noe annet enn sportsbios når rangeringstida kommer.
SvarSlettRart hvordan det ligger i oss nå, gitt, så mange år som vi har holdt på med dette. Jeg slapper mer av på det nå, kjenner jeg, men jeg har en del norske bøker liggende og de må jo leses innimellom. Er jo den del bra også, hvis man bare ikke leser mye av det samme- mye er jo litt litt av norsk samtidslitteratur.
SlettDenne er absolutt fin/bra/god, og noe av det beste jeg har lest av norske2018-bøker/romaner . Dessuten er den kort, med mye innhold.
Ved opptelling nå har jeg lest 43 norskebøker av året. En del krim da- Dronen av Lindell og Formørkelsen av Fossum er best. Har fortsatt noen uleste da- som Ræstad, Nygårdshaug, Eirik Husby Sæther --
Andre romaner: Ferskenen av Johan Harstad- den er fornøyelig, så også Singularitet av Marita Fossum. Blatt- med Tiden er ilden vi lever i er også fin.
Men også her mye ulest som Mytting, Emanuelsen, Kinderwhore, Lillegravens krim, Svartstilla. Men kvier meg for å lese for mange tunge bøker- tematisk- på en gang. Det går en grense for hvor mye overgrep, incest og spiseforstyrrelser jeg orker å lese om. (handler nok mye om jobben min, trenger ikke fylle opp med elendighet både jobb og privat) Er vel spesielt Svartstilla og Kinderwhore og Dødevaskeren jeg tenker på da.. Fictionkrim er noe annet, avhengig av hvor mye direkte vold som er beskrevet- har en grense der også.
(ah, du gode prokastinering- jeg skal jobbe med hjemmeeksamen, sånn egentlig.
Leste forresten ferdig Kongonotatene av Frobenius nettopp. den er også god, verdt å lese. Interessant, god på refleksjoner og spenning han Frobenius. Ganske mørk bok, men det liker vi innimellom. Humor også, absurde situasjoner..
Slett