Tur 1: Patalavaca- Korset- Plaza de la Cueva - Puerto Rico. (10.12.18)
Målet mitt for dagen var egentlig å gå til Norskeplassen. Ifølge guiden til Anita og Birger Løvland (turguide Gran Canaria Sør) skal det ta ca tre timer effektiv gange fra Arguineguin til Puerto Rico. Og jeg hadde tenkt meg til Puerto Rico for å møte venner. Det var ikke umiddelbart så enkelt å finne stien opp, selv om mannen i resepsjonen sa at man ser den når man kommer ut på veien. Ja vel, det er mange stier å se, men hvor går man opp?
Her er vi på vei mot toppen, det siste stykket..
Det var også flere enn meg som lurte på om man var på rett vei, noe jeg ikke kunne bekrefte. Jeg trodde en stund jeg var på vei mot Arguineguin, mer enn fra,..altså en liten omvei må vite, fordi stien jeg gikk, gikk fra bilparkeringen nede i ei dolp (mot stranda/Beach) nedenfor bebyggelsen/minikjøpesenteret, og bortover til høyre for siden av Korset. Det kjentes som om jeg kom lengre og lengre bort.. En mann kom rasende ned utenfor en sti. Å klatre opp på måfå med masse løsgrus tok derimot ikke jeg sjansen på..
Jeg traff en norsk dame som mente jeg var på rett vei, heldigvis. Man kan gå mer rett opp, men hun anbefalte denne stien som snirklet seg litt rundt fjellet. Her ser vi rett ned på Hotel Donana og mitt hotell Green Beach vis a vis og lenger bort til venstre Arguineguin. Et fantastisk skue. Damen hadde ikke selv vært på Norskeplassen, men anbefalte ikke meg å gå dit nå hvis jeg ikke var i god form. Vel, hva er god form? Når jeg kjente etter kunne jeg ikke akkurat si det, etter en ganske stillesittende høst på kontor og i bil. Og mørket kunne komme fortere enn svint, ikke særlig å være oppe i fjellene da hvis det skulle råke på. Turguiden til Løvlands er heller ikke alltid like lett å forstå, og jeg ble faktisk tipset av et ungt par om å kjøpe meg et skikkelig kart. (Gran Canaria Tour & Trail. Waterproof) Noe jeg gjorde noen dager senere.
Her oppe var det flere som kom, gikk og skuet den vakre utsikten, mens jeg spekulerte på hvilken vei jeg skulle ta videre til Puerto Rico ved å studere terrenget foran meg. Jeg tok meg god tid til å nyte utsikten også, samt å skrive navnet i boka. Noen skulle videre innover til Norskeplassen. Et ungt par jeg traff hadde vært der flere ganger og de brukte å sykle. De var ikke enig med damen jeg snakket med tidligere i at det var mye opp og ned inn til Norskeplassen. Hadde jeg først kommet opp hit, var resten ganske strake veien, mente de. Vel, vel, så var det tiden og faren for brått mørke, da.. Jeg bestemte meg for å gå en annen vei, via Balito og opp dalen der til toppen av Nydalen/Nye Puerto Rico og ned. Der har jeg gått før.
Jeg fulgte en sti ned fra fjellet som ikke var for bratt og kom ned ved innkjørselen til Anfi del Mar. Her måtte jeg klatre ned på veien, gå over den, og deretter på en sti på høyre side av bilveien forbi Anfi del Mar. Jeg var ikke helt sikker på om det gikk greit å komme seg ned i dalen ved Balito derfra, men tok sjansen. Og det gikk bra. Ved Balito kunne jeg krysse veien og komme over der hvor dalen gikk opp til Plaza de la Cueva.
Her bor det en norsk dame og en nederlender på hippievis. Jeg har sett at damen annonserer med fiestas på Plazaen, samt at hun selger smykker via sin hjemmeside og facebook. Hun kaller seg Cavemaid . Jeg gikk rundt og kikket litt. Her har de samlet mye rart. Også skrot som noen sikkert vil kalle det. Det er ganske kult at noen satser på å bo slik, så enkelt og rimelig. I tradisjonen fra de eldste beboerne på Gran Canaria, som bodde i huler.
Derfra gikk jeg forbi anlegget Natural Park og ned til Puerto Rico og opp i lia igjen hjem til mine venner. Hvor lang tid turen tok, husker jeg nesten ikke. Et par timer kanskje?
Turen opp til Korset er bratt på slutten, men ikke særlig tung, men er man dårlig i hofter og knær, må man ta det med ro, eller kutte ut det siste bratte stykket til topps. Man kjenner det hvis man har litt dårlig kondis, men overkommelig for en helt vanlig dårlig trent "tjukkas " som meg, er det. Jeg har riktignok gått mye i fjell og mark og liker å gå, men som sagt var jeg i ganske dårlig form nå.
Ta med vann. Det er varmt.
Tur 2: Med føttene langs bilveien fra Patalavaca- Puerto Rico. 12.12.18. (1 time)
Denne onsdagen hadde jeg egentlig planlagt å bli med Tjukkasgjengen i Arguineguin (nyinnmeldt) med på trim med strikk og tur til El Pajar, men ble invitert av vennene mine i Puerto Rico til å bli med på linedancekurs. Det hørtes jo gøy ut, og jeg rakk ikke begge deler, det ville bli litt for travelt. Jeg får heller satse på å delta med Tjukkasgjengen neste gang jeg kommer til øya. Det virker som et flott tilbud og en artig gjeng.
Jeg fikk heller gå til Puerto Rico, da, så jeg fikk med den trimmen. Denne gangen gikk jeg bilveien, siden Brigit sa sist jeg var hos dem, at det gikk an å gå gjennom tunnelen. Det måtte jeg jo prøve. Seff..Jeg gikk rett og slett hele bilveien, og det var tildels litt skummelt, selv om det gikk helt fint helt til Balito. (t.h. blikk fra Balito tilbake mot boligområdet over Anfi del Mar, der jeg bodde for ti år siden)
Under ser vi også mot samme området, men da mot sjøen. Her kan man gå en sti og komme opp ved enden av Anfi del Mar, Hjerteøya og gå promenaden (og litt strand og vei) hele kysten innover til Arguineguin. Den har jeg gått før, se link her.
Vi er fortsatt ved Balito. På andre siden av veien ser vi det som nevøen min kalte Shit Valley. Det har sett ut sånn i de ti årene jeg har vært der, noe som aldri blir ferdig. Hundeeiere går tur med hundene her, og lar dem vel gjøre fra seg, derav Skitdalen, på godt norsk.
Opp fra bakken fra Balito får vi et stykke med nydelig utsikt. Men her bør man være litt obs på trafikken, gangvei er det ikke akkurat, kun litt vei innenfor hvitstripa.
Noen har kjørt utfor, eller forulykket på annet vis. Det er vanlig å markere trafikkulykker slik i Sør-Europa. R.I.P. Jeg blir rørt og fylles med respekt. Et ungt menneske minnes her. En sønn, en bror, en venn, kanskje en kjæreste, en ung far, hva vet jeg.
Atter en primitiv bolig. Der nede er det et skur. Tror nok jeg heller ville valgt Cuevan til smykkedama, enn det her.. Men hvem vet om dette mennesket kan velge, hvem vet hva og hvem som bor her.. Det er mye fattigdom og nød også på Gran Canaria, bak ferieparadisets idyll.
Her nærmer jeg meg tunnelen.
Og det er riktig, det funket helt ok å gå gjennom den. Det er et rimelig bredt fortau der inne, og tunnelen er kort. Men det er forbudt å sykle.
Ute av tunnelen og dette ser jeg ned på, Nye Puerto Rico, som mange mener er en mye roligere del av dette feriestedet. Puerto Rico kan virke ganske masete, særlig i sentrum og i/rundt det store shoppingssenteret. Her er det også restauranter og butikker, men som sagt visstnok roligere.
Men på toppen det var det det skummelt å gå. Det gikk en bro videre og bilene kjørte utrolig fort, og det var en sving, og jeg ble svimmel og tenkte at her må jeg bare få krysset veien og gå en annen vei ned...
Og det gjorde jeg til slutt. Men se deg godt for. På andre siden av veien gikk det en trapp ned så jeg kom meg ned på den nederste veien og derfra var det bare å tråkke videre så jeg rakk Linedancen på Tango Dansebaren.
Og der var jeg presis kl. 14.00 da det startet. LillyAnn poserer. Gratis linedancekurs. Det gikk litt krøll i koreografien her og der når takta ble trappet opp, men det gikk stort sett bra og var kjempegøy! Stor takk til Roka som gjør dette gratis for danseglade turister. (Roka , bildet øverst til høyre- en tålmodig og humørfylt kursholder, som brast ut i latter rett som det var..Var vi så håpløse?;))
(En dame tok bilde av hele gjengen til slutt. Hvis du leser dette, eller noen har dette bildet av hele gjengen kan jeg be deg/dere om å sende det til meg? Det hadde jeg blitt veldig veldig glad for. Epostadressen står øverst i bloggen)
Etterpå fortjente vi en matbit og en forfriskning eller to. På denne tiden var det veldig rolig på senteret, men det var helt greit for oss. Jeg hadde så lyst på reker i hvitløksolje, og det ble det. Gambas En Aceite De Ajo. (her ble det google translate- men jeg lover, vi øvde med kelneren på den rette ordlyden)
Brigit og meg nyter maten og sola.
Etter maten dro vi opp til Brigit og LillyAnn, sjekk denne utsikten, da.
Selfie on the tops!
Altså, vi fikk ikke nok av trim og dans, vi da. Jeg hadde tilgode å besøke en irsk pub denne uka, og en av mine favoritter er Shamrock Bar i Puerto Rico på senteret, så Brigit og jeg dro dit. Der spilte den amerikanske rockekisen Kelly Marlow. Han var flink og det ble mye dansing.
Takk for følget og en riktig god jul ønskes dere!
Tusen takk for turen Anita, ble rent svett her jeg sitter. Det er ikke bare bare å gå langs den veien, men jeg skjønner godt at det er fristende av og til.
SvarSlettHehe, ja det er godt å svette litt i den norske vinterkulda::)
SlettVeien var ikke bare bare, men hadde litt dårlig tid, så det var derfor den primært ble valgt, og så litt nysgjerrig på hvordan det var å gå der også..:) Går jo fint bare man er årvåken og forsiktig der det trengs.
Oj,det var litt av en spasertur du hadde og rett på linedance etterpå, det er slett ikke verst altså. Herlig med slike reisebrev :-)
SvarSlettHehe, det ble faktisk en del trim på en dag det der.:)
SlettNaturlig og herlig.
Artig at du likte det.:)