Mitt valg i Elidas 1001-sirkel mars- kategori; Kvinnelig forfatter var Kjærlighetens historie av Nicole Krauss, en bok som har stått i hylla lenge. To kryss med en bok. (1001-bok og frahyllabok).
Dette er en bok mange har lest og likt, men noen har også vært heller lunkne. Jeg hadde nok forventinger til denne romanen, men de ble dessverre ikke innfridd.
Gamle Leo Gursky bor i en nedslitt gammel leilighet i New York og prøver å overleve litt til. Han og hans nabovenn Bruno banker i veggen til hverandre daglig for å sjekke at det står til liv.
Leo Gursky har en gammel kjærlighetssorg fra unge år da han bodde i Polen og forelsket seg i Alma. Han skrev også en roman, som ble borte.
Da Alma flyktet til Amerika, ble alle bånd brutt. Han flyktet etter noen år senere, men da hadde Alma giftet seg på nytt i den tro at Leo var død.
Romanen har, uten at Leo har vært klar over det, overlevd og funnet uante veier.
Romanen som han kalte Kjærlighetens historie får en sentral handling i denne boka som jeg har lest som heter Kjærlighetens historie.
Fra scener med Leo, svitsjer det over til scener med en liten familie. Mor Charlotte Singer leser og oversetter bøker. Hun leser og leser. En dag får hun tilbud om å oversette en bok fra spansk som heter Kjærlighetens historie. Ja, nemlig.
Charlotte får godt betalt for oppdraget og går iherdig inn for oppgaven. Barna; Alma på 11-12 år og broren Bird på 10 år er selvsagt nysgjerrrige og stjeler seg til å lese av teksten og blir opptatt av innholdet som etterhvert fører til visse undersøkelser. Hvem er denne Alma i boka som Alma Singer er oppkalt etter?
I en annen scene dør den berømte forfatteren Isaac Moritz, som Leo etterhvert har skjønt er hans egen sønn med Alma, som ble gravid før hun flyktet til Amerika. Og i Chile finnes også en berømt forfatter, Litvinoff, som ga ut en berømt bok, som heter Kjærlighetens historie. Litvinoff giftet seg med Rosa, som også har en viktig oppgave i dramaet som utspiller seg.
Noe mer er det dumt å røpe, for det avdekkes sammenhenger og sammentreff og gamle hemmeligheter som er så essensielle for hele romanens fundament at, at, at..., men de avdekkes sent.
For min del ble det alt for springende sceneskift, for mye input av ting som ikke bandt historien sammen på noen vesentlig måte. Det er flere historier i historien, og man skal være temmelig skjerpet og synes slikt er morsomt for å ha noen glede av å lese en slik roman. For meg ble det ingen gledelig leseopplevelse denne gangen. Jeg kan sikkert skylde på dårlig konsentrasjon for tiden o.l., men det er vel tvilsomt om jeg hadde likt den veldig godt selv om jeg hadde vært mer skjerpet. Jeg vet at på tross av litt slitent hode, så lar jeg meg suge inn i en historie hvis den appellerer godt nok til meg.
Dette er også en bok som skrives på en litt morsom måte, med en del underfundig humor, som noen ganger førte til noen trekk på smilebåndet, men siden jeg ikke egentlig ble så veldig tatt av historien(e) så hjalp denne humoren ikke så veldig. Jeg ser også at grunnhistoriene i seg selv er bevegende, men det hjelper ikke, så lenge måten det her ble gjort på ble alt for springende for meg. (må det gjøres så overdrevent "originalt"/flinkt? Form for formens skyld?) ) Jeg måtte hele tiden bla tilbake for å hente inn tråden.. hvordan var det nå disse relasjonene hang sammen da? Hm.. Jeg måtte tegne et relasjonskart for å greie å henge med.
Og slutten da..
nei, nei, nei..
Her ble jeg mest irritert. Noe så kludrete, noe så utgjort. Og hva er det Bird roter med? Stakkars Leo. (Ja, Moshonista, jeg leste innlegget ditt om igjen nå, og jeg konkluderte med det samme som deg ang Leo)
Historien om Leo var faktisk interessant og jeg fikk medfølelse med ham.
Men ellers..
Not more to say!
Mange har blogget om denne, bare google-
Moshonista advarte meg og ønsket at jeg heller burde lese Siri Hustvedt, som jeg kjøpte i Oslo- men jeg var sta og skulle lese denne som hadde stått så lenge i hylla. I hennes innlegg finnes også link til Lines lesesirkel som en gang hadde denne boka som månedens.. long time ago. Ca 5 år.
Elidas 1001-sirkel mars- kategori: Kvinnelig forfatter
Nicole Krauss: Kjærlighetens historie, 315 s
Cappelen Damm 2008 (pocket)
Fått/vunnet på bokbord Bokbloggertreff
Synes du fikk mye ut av den der....(uten at jeg har tenkt å lese den..)
SvarSlettNoe får man stort sett ut av bøker, det er jo mye som skjer her. En bok som mange elsker og mange misliker. Du kan godt lese noe annet, ja..;)
SlettHaha, sånn går det når man ikke hører etter.
SvarSlettMåtte lese innlegget mitt selv, og synes jeg var mer positiv enn jeg husket (ihvertfall i kommentarfeltet). I minne er det bare Leo som teller. Slutten skjønte jeg, som sagt, lite av.
Men kryss er kryss og nå har du ei 1001 bok mindre og lese før du dør.
Ja, det kan du si.. (ikke alltid vi liker de samme bøkene heller da, men her hadde du rett;))
SlettEnig med deg i at innlegget ditt virket mer positivt enn du ga uttrykk for, men så er det noe med den (manglende) ettergløden da, hva som sitter igjen..
Rekker sikkert ikke å lese alle disse bøkene før jeg dør uansett, hvis jeg da ikke skal bare lese dem- men det gidder jeg jo ikke..
Tror jeg skal legge en rettesnor som heter: Utvalgte 1001-bøker jeg må lese før jeg dør.. (det var bare det å greie å treffe rett)