Gamle rockehelter og bra poeter: Ulf Lundell og Bob Dylan (Artemisias diktlesesirkel juli-19)

Jeg er helt klart på etterskudd med blogginnlegg i den siste runden av diktsirkelen denne gangen. I juli leste vi nålevende utenlandske lyrikere/poeter/diktere. Juli er jo midt på sommeren og ferie for veldig mange, og det er lett å forstå at det blir annet fokus og roligere på bloggefronten da. Så også med meg. Det er en stund siden jeg har lest diktsamlingen til Lundell og Dylan, men nå må jeg prøve å skrive noen ord. Begge samlingene var fine på hvert sit vis, selv om alt ikke fenget like godt.

Jeg dro på biblioteket for å finne en bok av Ulf Lundell og fant også Dylan (samt en drøss som kan kvalifisere for neste runde som heter Formens mestere)

Jeg har likt Ulf Lundell (69) siden jeg leste romanen Jack i ungdomstiden og hørte mye på musikken hans.  Husker spesielt fra Jack at han var i Åre og lekte måke.
Musikken har jeg hørt på med jevne mellomrom opp gjennom årene og har alltid ønsket å dra på konsert med ham, men det har ikke blitt. Angrer fortsatt på at jeg ikke dro til Østersund på Storsjøyran da han spilte der. Sjekket i sommer hvor han holder konserter for tiden og det er rundt Stockholm og Gøteborg. Billetter til 5-600,- pluss reise og hotell. Så det får vente, men kanskje er det ikke mulig å vente. Som med Åge Aleksandersen og Bob Dylan, hvor lenge holder de på? Kanskje ikke neste sommer...

Fruset guld av Ulf Lundell. Dikter 1969-1978. 156 s
W&W 1979/1982
Lånt på bib

Fruset Guld er en samling med dikt fra perioden 1969 - 1978. I den tidlige rockeperioden hans, hippietid, rus, musikk, den unge søkende Lundell. Det er en diktsamling om jenter, forelskelser, naturen, musikk og rus. Det er også flere dikt hvor Bok Dylan nevnes. Det er tydelig at Lundell er inspirert og fascinert av Dylan, en av de store samtidige rockerne og poetene.

Diktene er preget av lidenskap, særlig i forhold til jenter, men også til livet generelt. Det er noe desperat til tider, noe vilt, utemmet, søkende. Dikt skrevet om rus, bakrus, forelskelse, anger, lengsel, følelser, sterke følelser, som de også er i musikken hans. Hvordan skille? Dikt er musikk, musikken er dikt.

På en måte gir også samlingen et flashback til min egen ungdomstid. Sverige, Åre, rocken, det å være ung, lengtende og stadig forelsket og søkende. Det å skrive dikt om kjærlighet og om livet.

Utdrag fra samlingen, dikt hvor han blant annet leser Bob Dylan.

Men her er en snutt om kjærlighet, som han tross alt skriver veldig mye om:

I Efter puben lørdagen 18.4.70 skriver han om Rose-Marie;

I dig every street of this beautiful town
Rose-Marie finnes hos mej
Jag er kjær
Sylvia finns hos mej
Jag er så kjær, så kjær
Jag står så lugnt vid ett træd
et skitigt træd
och jag elskar mitt tillstånd
Bilar glider susande forbi fremfor mina føtter
Och jag forsøker skriva poesi
Kari finnes hos mej
som en fråga
som en gåta
Hon er den finaste

...

I andre dikt handler det om Christina, om Kristina, om Maud, eller andre. Det er alltid damer, og en sang om frihet.

Jeg husker som sagt godt da Ulf Lundell i Jack var i Åre. For ikke så lenge siden var jeg der igjen, på sommerstid, og tenkte på den unge Ulf i Jack, og turen med kabinbanan til Åreskutan.

Her igjen et dikt med Bob Dylan i. Så da går vi over til Dylan.


28 sanger til norsk ved Kjell Ivar Sandvik
BOB DYLAN
En vei til din dør, 146 s

Wigestrand forlag 2004
Lånt på biblioteket

Bob Dylan (78) har vunnet Nobels litteraturpris for sin poesi. (2016) Det ble en del rabalder rundt det kan jeg huske, siden han først og fremst er låtskriver, ikke forfatter per se, men uansett har akademiet ment at hans tekster er av en såpass litterær kvalitet at han ble nominert og vant.
Da Dylan holdt sin Nobel-tale fikk ikke media være tilstede.

Jeg har aldri hatt noe spesielt forhold til Dylan, annet enn at han har vært der, vært med i musikkbildet som en av de store, har hørt en del på musikken, men aldri blitt blodfan. Har likt det innimellom, men aldri alltid. Ikke som Ulf Lundell, som jeg har hatt en nærere fan-forhold til.
Bob Dylan har ikke skrevet om Ulf Lundell i sine tekster, som jeg vet. Likevel har de ganske mye til felles. Felles tid, skriver poesi, bøker, lager rockete musikk om kjærlighet og annet.

Det er en del fine tekster i boka, men jeg synes ikke de har den samme lidenskapen som feks Lundell. Kanskje fordi tekstene til Dylan er mer polerte?
Som poesi er de nok bedre, mer gjennomført delikate, men de går ikke inn til meg på samme måten som Lundell sine.
Kanskje har det med nærhet å gjøre, også geografisk. Hva vet jeg, slikt er ikke alltid godt å si.

Samlingen spenner fra 1962-1997 med sanger fra flere album. Originaltekstene er i et eget kapittel bakerst i boka. Boka har også forord  av Helge Torvund som har fulgt Dylans karriere og kan kalles blodfan ut fra det jeg leser.

Dylan har en del lange dikt som fortoner seg som historier, og ved kjapp gjenlesing nå, ser jeg godt den lyriske kvaliteten, som her i Hvor er du i natt? Det hjelper alltid å lese dikt/sanger flere ganger for å komme inn i de.


..
Det er ei mor med et barn, og et vilt raseri,
og ei nakendanserinne som drømmer seg fri,
og hun åpner ei bok, men hun blar seg forbi
det livet hun aldri har hatt,
å, hvor er du i natt?
...  (s.51)

Eller dette om Sara, i titteldiktet  En vei til din dør

Jeg hvilte min kropp, jeg kjente meg fri,
mens barna var yngre og løp langs ei strand.
Du kom meg i møte, så gikk du forbi,
du var alltid så nær, som vind og som vann.

Sara, Sara,
hva var det som gjorde at du endra syn?
Sara, Sara, 
alltid så rolig, før torden og lyn.

...
...
Nå er stranda forlatt her, helt øde og tom,
kun en rest av et skipsvrak og bikkjer som gjør.
Du var alltid tilstede når jeg trengte et rom,
du ga meg et kart med en vei til din dør.

Sara, Sara,
yndige nymfe, med bue og pil.
Sara, å Sara,
gå ikke fra meg, bli her litt til. (s.44-46)


Jeg skal ikke begi meg inn på å forklare eller tolke tekstene, fordi jeg synes de står seg fint helt uten det.

Helt til slutt er det vel på sin plass med et par sanger fra disse to poetene?

Sara.
Om Ulf Lundell på Wikipedia her

Og Bob Dylan her

Andre innlegg og mer om diktsirkelen her