Forlagets omtale:
«Å elske med Kitty Finch hadde vært en fryd, en smerte, et sjokk, et eksperiment, men først og fremst hadde det vært en tabbe. Han ba henne enda en gang om å kjøre ham trygt hjem til kona og datteren, vær så snill, vær så snill.
‘Ja’, sa hun. ‘Livet er bare verdt å leve fordi vi håper at det skal bli bedre, og at vi alle sammen kommer trygt hjem.’»
‘Ja’, sa hun. ‘Livet er bare verdt å leve fordi vi håper at det skal bli bedre, og at vi alle sammen kommer trygt hjem.’»
Den anerkjente og deprimerte poeten Joe Jacobs og journalistkonen Isabel reiser på ferie til Frankrike med tenåringsdatteren Nina og et vennepar. Når de ankommer feriehuset finner de en naken, ung kvinne svømmende i bassenget. Kvinnen er Kitty Finch – selverklært botaniker med grønnmalte negler og besatt av Joe Jacobs og poesien hans. Isabel tilbyr den ukjente kvinnen et rom i huset – til tross for at Kittys fascinasjon og tiltrekning til Joe er åpenlys.
Deborah Levys særegne, hypnotiske fortellerstil fører oss listig inn i gjenkjennelige kulisser fra en middelklassefamilies feriested, men med et persongalleri som helt fra begynnelsen av ulmer av dysfunksjonalitet, og med en solid dose mørk humor og flere urovekkende og bisarre vendinger, er det umulig å forutsi hvilken retning historien er på vei. Mer her
Det er noen dager siden jeg leste ferdig boka, men stemningen sitter i enda.
Det er en suggererende roman som jeg likte å lese. Det er noe med måten hun skriver på, hvilke detaljer hun fokuserer på, sin evne til å skildre små subtile ting, som er en nytelse å lese.
Dette er en roman jeg ikke anbefaler at man raser gjennom, selv om den lett kan slukes, men da går man glipp av alt det fine i språket.
Karakterene i romanen har alle sine særegenheter. Kanskje datteren Nina er den som er minst sær, hun er mest som en vanlig tenåring, som står i skvisen mellom foreldrenes skakkjørte ekteskap, den nye "venninnen" Kitty, den kjekke Claude som er begeistret for henne.
Forfatteren Joe Jacobs er i grunn bare trist, og svak (for kvinner) og journalistkona Isabel er fjern og gjør et merkelig valg som å la Kitty bo hos dem og sikle åpenbart etter hennes mann.
En annen rar skrue er han som passer på eiendommen de leier, Jurgen, som vil gjøre minst mulig og mest henge med kompisen Claude og chille`n.
Kitty er ikke helt frisk, det skønner man dess mer man blir kjent med henne. Hva hun egentlig styrer med er ikke så godt å si, men helt bra er det ikke, noe også den eldre naboen Dr. Madeleine Sheridan er tydelig på. Sheridan fikk henne tvangsinnlagt på psykiatrisk for en tid tilbake og dette kan Kitty aldri tilgi henne.
Det bygger seg gradvis opp til noe og slutten kommer noe brått på. For meg blir det noe uforløst her. Jeg synes det kan være greit med en åpen slutt, men her ble det for mange spørsmål hengende i luften. Hva skjedde egentlig? Hvem gjorde hva? Hvorfor?
Av spoilerhensyn stopper jeg mine tankerekker her, men dere som har lest boka er velkomne til å ta en diskusjon i kommentarfeltet. (Andre får lese kommentarere på eget ansvar, dere er herved advart)
Bortsett fra dette ankepunktet, er dette en roman jeg absolutt anbefaler videre. Jeg ser allerede frem til neste bok av Deborah Levy.
P.S. Og coveret, det er aldeles nydelig.
Andre bloggere:
Beathe, Elida, Clementine
Bloggomtale om Varm Melk
Deborah Levy: Svømme hjem, 174 s
Solum Bokvennen 2019
Leseeksemplar
JA til noe spoiling i kommentarfelt! Ikke alltid like lett å skulle diskutere en bok om man ikke kan spoile noe.
SvarSlettSom du vet er jeg enig med deg angående den noe bråe slutten.Når det bygget seg opp gjennom hele boken så kunne tingene som skjedde vært noe mer spredd og da er vi inne på det sentrale her, hva skjedde egentlig og hvorfor?
Det kan være han selv som rett og slett ikke orket mer, samtidig syntes jeg ikke noe før i boken tydet på at han akkurat nå var på et mørkere sted enn han pleier så jeg heller mot at Kitty har hjulpet han på et eller annet vis. Enten ved at hun fysisk har hjulpet ham eller manipulert ham på et vis, jeg tror hun var gal nok til det.
Har lest Clementine sitt fine innlegg om denne boken, og jeg må si at det er synd hun ikke blogger lenger. Hun skriver så bra.
Har bestilt den nye boken hennes og gleder meg til å lese når den kommer ut, den har en mannlig hovedperson til en forandring.
Tusen takk for link :-)
Ja, ikke sant. Jeg mistenker også at Kitty sto bak dette, mer eller mindre indirekte/direkte. Han ble jo temmelig knust da hun sa det om at Isabel bare ventet på et brudd. Måten hun sa et på var ondsinnig.
SlettJeg synes også etterpåkapitellet med Nina var litt merkelig påklistret. vet ikke om jeg skjønte helt poenget. Gjorde du?
Hadde hun også blitt litt "rar" der hun gikk og snakket med den døde faren sin?
Ja, enig ang Clemetine, men slik er det med flere av de gode gamle..
Gleder meg også til den nye boka hennes, selv om jeg sikkert venter til norsk utgave.
Har ikke lest noe av forfatteren, men kjenner navnet. Du vekket nysgjerrigheten min med omtalen, så jeg har notert meg et bra lesetips.
SvarSlettTipper du kan like disse bøkene Åslaug.
SlettGodt å høre at du ble nysgjerrig:)
Kommenterte garantert her i går og kom bare innom for å sjekke svar, (glemt å ticke boksen), men noe har skjedd, uansett sa jeg vel ikke noe annet enn at denne har jeg lest og likt sånn passelig. Det samme med den Varme Melka. Jeg liker forfatteren men bare sånn i midt leia, vet ikke helt hva det er, men sorterer henne under bøker jeg liker mens de pågår, men ikke tenker på etterpå og vegrer meg for å plukke opp, i etterkant. Det tordner for høyt til at jeg kan formulere bedre. It is garantert me.. eller kanskje bare nåtidsstemning som gjør at jeg skyr litt.fic, har ikke gløttet på ei eneste bookerbok iår, jo ei, men la den ned etter 40min.
SvarSlettDu skrev noe om den et sted, i alle fall. Det husker jeg, du skrev at du likte.
SlettLeser og høre på værmeldingen at det regner farefullt og tordner overalt. her er det stilt, som det har vært lenge.. Noe overskyet i dag, men ellers helt fint.