Mrs Dalloway av Virginia Woolf. 1001-bok lesesirkel

Denne boka valgte jeg som novemberbok i Elidas 1001-sirkel. Kategori: Bok med navn i tittel. Jeg kom ikke i gang med den før forleden. Den var litt tung å lese i starten av en eller annen grunn. Tett skrift, ingen kapitler, stream of consciousness. Hva vet jeg.. Da jeg gikk over til lydboka som jeg hadde lånt på eBokBib gikk det mye lettere, veldig lett, det føk avgårde mens jeg laga ertestuing, lutefisk, sennespsaus, stekte bacon, mata katta, etc. Da jeg datt ut litt innimellom fordi jeg måtte sjekke oppskriften på saus og stuing, var det veldig kjekt å kunne ta en titt i papirboka for å hente seg inn igjen.

Min versjon av boka er et eksemplar utgitt av Den norske Bokklubben, som jeg kjøpte i en bruktbutikk, antagelig Fretex eller Sirkulus. Det fine med disse bøkene er også at de har et lærerikt etterord.

Men som sagt, lydboka, den funka veldig bra og det var spennende og lett å følge med, bortsett fra når jeg måtte sjekke oppskriften på nytt, noen multitasker er jeg ikke, dessuten har ikke hjernen godt av det heller, å multitaske altså, en ting om gangen.

Virginia Woolf slo gjennom med Mrs Dalloway, som ble utgitt i 1925, og sammen med James Joyce og Marcel Proust utviklet hun teknikken, eller stilen, Stream of consciousness. Romanen foregår på en dag, som James Joyce sin Ulysses (ifølge omslaget).

Mrs Dalloway er godt gift med en fremstående politiker, liker å holde store fine selskaper i sitt pene hus i London. Hun er opptatt av dannelse og estetikk. Men er hun lykkelig? Peter Walsh, hennes ungdoms kjæreste dukker opp denne dagen, og de begge må ta et oppgjør med den de er, har blitt, den de har vært, den de var. Peter fridde i sin tid til henne, men hun takket nei fordi hun ble skremt av hans lidenskap og eventyrlyst. I dag har Clarissa Dalloway fått dekket sitt trygghetsbehov, i en alder av femti pluss. Ja, kanskje er det blitt litt kjedelig også?
Peter Walsh er tilbake fra mange år i India, og har en skilsmisse bak seg. Han dikter opp en historie overfor Clarissa og forteller at han er nyforelsket ei dame med to barn, hvorfor gjør han det mon tro? Han er ikke lykkelig og forstår seg vel ikke helt selv. Han har store emosjonelle svingninger. Flere i denne romanen sliter med psyken, blant annet Septimus, en mann som har vært i krigen og som vi i dag nok ville diagnostisert med PTST. Hans lege Dr Holmes mener det feiler ham ingenting, selv om han tydeligvis er dypt deprimert, sengeliggende på dagesvis, samt at han ser ting, flashbacks og mer til. Hans kone er fortvilt naturlig nok, og de får tak i en annen lege, en spesialist, men Septimus og kona får etterhvert også mistillit til ham. Ikke rart, da behandlingen som forordnes er hvile i dagevis på et rom på et mentalt behandlingssted, og at familiemedlemmer må holde seg borte da de ikke er bra for behandlingen. Det er vel ikke holde seg ro alene på et rom han trenger. Heller ikke at kona må holde seg unna.
Vi treffer flere mennesker, venner, nære, perifere, som Clarissa og Peter kjenner fra før og nå som blant annet Sally, Clarissas bestevenninne som hun nok også var forelsket i i sin ungdom. Scenene skifter sømløst hvor vi følger Clarissa og de andre gjennom døgnet og det kuliminerer i et storslagent selskap hos Dalloways.

Tematisk er vi innom det å finne seg tilrette eller ikke, kvinnens plass (Woolf var feminist), samfunnsspørsmål i datidens London, psykisk helse/psykiatri, selvmord, med mer.
I etterordet leser jeg at selv om kvinner kjempet for sin plass og bedre rettigheter på denne tiden, var det mye de ikke kunne si, eller skrive om. Woolf skriver mellom linjene, og bruker "dobbeltgjengere" slik Mary Shelley gjorde det med Frankenstein. "Dobbeltgjengeren kommenterer nattsida i oss", følelser som ikke hovedpersonen vedkjenner seg, eller tabubelagte temaer. I denne boka er Septimus en slik dobbelgjenger. Han er den "gale" og indirekte sies det at han hadde forhold til en mann. Clarissa som er motsatsen, vellykket utad, lever i et ekteskap uten seksuelle følelser, hun føler seg alene og forlatt, og tenker tilbake på sine følelser for Sally og Peter.
Jeg tenker at dette har noe Jungiansk over seg, det Jung kaller Skyggen. Det er også flere ting her hvor jeg også tenker på arketypen Masken.
Virginia Woolf slet også med psykiske problemer. Hun fikk et mentalt sammenbrudd etter sin mors død da hun var 12 år, men hun hadde også flere senere. Hun opplevde "manisk sorg" og hørte stemmer og lyder, slik som blir skissert i Mrs Dalloway. (kilde: etterordet)

Romanen er preget av motsetninger, som Clarissa selv, som flere av personene er, som vi alle er.  Clarissa var kald, varm, hun var følsom, hun var melankolsk, livsglad, hun isolerte seg, hun søkte selskap og holdt selskap. Det er ingen rettfrem-roman dette, hvor man har en sannhet. Woolf ville skrive om livet, om den komplekse virkeligheten. Folk som får de samme stimuli kan oppleve det helt forskjellig, en leser vil kunne tolke det han/hun leser forskjellig.
Det finnes ingen objektiv eller overordnet sannhet, mente Woolf.

For en sylskarp observatør og forfatter Virginia Woolf var. Jeg er glad jeg leste denne romanen, som er min andre av henne, og at jeg har flere igjen i hylla.

Tidligere har jeg lest Til fyret, i Lines 1001-lesesirkel.

Jeg har også The Hours av Michael Cunningham , en roman inspirert av Mrs Dalloway, innlegget kan leses her i Lines 1001-sirkel . Anbefales.


Virginia Woolf: Mrs Dalloway, 176 s
Den norske bokklubben 1994 (original 1925)
Kilde: Kjøpt /lydbok lånt på eBokBib lest av Lena Meieran/2018 (6t 58min)