Sjonglering og bjugnlering av Sissel Solbjørg Bjugn. Diktsirkel november- 19

Novembertemaet i Diktlesesirkelen var Vi hedrer de døde poetene. Alle helgens dag, Halloween etc.  Det finnes mange kjente og kjære poeter, både utenlandske og norske, som har forlatt oss. Det er nok å velge i. Jeg valgte en for meg ukjent dikter, som jeg ble nysgjerrig på gjennom forlaget Samlaget sin katalog i fjor. Hun heter Sissel Solbjørg Bjugn, født 1947 og døde 14.juli 2011.  Hun skrev dikt og tekster, laget trykk og collage, i perioden 1972 - 1999, som er samlet i denne boka. Sissel Bjugn ble beskrevet som en nyskapende forfatter og fornyer av den norske surrealismen.

I denne samlingen er 6 av hennes diktsamlinger samlet, slik de ble utgitt i sin tid med collager, tegninger, trykk, skriftform og forsider. Gjennom å lese disse har jeg fått et inntrykk av hennes utvikling som dikter og kunstner, men også et inntrykk av hva hun var opptatt av og hva som gledet henne og hva hun slet med. Einar Økland har skrevet et lengre forord.

 Den første avisa på Lofotveggen (1978)  har tatt navn av de gamle dagers veggaviser, som var populære på 70-tallet. Hun skriver om det å være fisker ved kysten og å jobbe som fiskeriarbeider blant annet, med sine harde kår, filetering, kulde, vått. Men det er også dikt her som handler om andre ting som feks Frø:

Frø
det er ikkje 
liv på månen

med det er 
bønder på Hitra (s. 24)

(Og under her skulle jeg tatt med illustrasjonen under diktet, men mobilen er akkurat nå ute av drift.)

Sissel Bjugn fikk Tarjei Vesaas`debutantpris for denne samlingen.

Hun er en leken dikter, som sjonglerer med ord og uttrykk, men hun har også har en alvorlig side, en politisk side, noe hun også viser i den neste diktsamlingen  Spenn beltet kring livet og hold lampa tend! (1981) som handler om det harde gruvelivet. Mange unge mennesker startet sitt yrkesliv i gruvene rundt i landet og i nord var det også flere av dem, blant annet Sulis, ikke langt fra Bodø. Mange holdt ut så lenge de greide av helsemessige årsaker, andre mistet liv eller ble hardt kvestet og skadet. Bjugn skriver tildels ganske detaljerte dikt fra hverdagen, som her i gruva, og en får kjenne det litt på kroppen. Sterkt er diktet om en 18-åring som ble intervjuet. Han ble hardt skadet i gruva og måtte amputere foten. Livet nordpå var ingen spøk, hardt arbeid både til havs, i fiskeriene og i gruvene, det har Sissel Bjugn satt ord på, som er direkte og lette å forstå. Noen av samlingene er som historier fortalt i diktform, som disse to første samlingene fra fisket og gruva.

(Sissel Bjugn . Hvem er mannen? foto fra Den magre narsissten)

Samling tre; Den magre narsissten, (1984) er en samling med tidl
igere trykte tekster og illustrasjoner fra diverse aviser og tidsskrift, mange er lekne, enkle. Bjugn har også skrevet en del barnebøker, og det kan en forstå når man ser stilen hennes som ofte er ganske så barnlig av seg. Hun dikter også om aktuelle ting i tiden; om Ulrike Meinhof, IRA, Alta-aksjonen, Beatles, Sætrekjeks, Marilyn Monroe- og for meg som var ung på 70- og 80-tallet kan jeg huske mye av dette. Diktene blir som en vandring tilbake, fragmenter av en tid. I denne samlingen avslutter hun med dikt som også er en slags ode til Virginia Woolf.

...
Er dette dagen, Virginia, for suicidale smil?
Ikkje ver redd meir, Virginia!
Virginia, søster mi!

(Ein offiser mindre i verda, s.58)

I Bye, bye (1989) er det mer lek med ord og fantasier om å være i rommet (astronaut), det er litt morsomt noe av det, men i helhet ga ikke denne samlingen meg så mye, selv om det er noen perler her som Heltinnediktet.
Fra og med denne samlingen er det færre tegninger og trykk, ja, faktisk ingen av dem.

I Tornekysset (1992)  har Sissel gått i kloster og blir katolsk nonne en stund. Diktene er av religiøs karakter, om klosterlivet, lesing av bibelvers, interessant. Hun bevarer likevel den kritiske siden av seg selv, lurer på om hun har feilkonvertert, hun har bevart  humoren og gir seg ikke helt over. Sin feministiske side er fortsatt med i hennes observasjoner:

..
Eg har observert at ein person paulusfull av kvinneforakt
like godt kan skjule seg under ei enkel munkedrakt.  (s.72, Pave Julian dør, eit skrekkdikt)

Sissel Bjugn slet også med depresjoner, og den siste samlingen i denne boka er sterkt preget av det, noe tittelen Depp  og viser. Det er en mer mistrøstig samling, likevel med humoren og fandenivoldskheten intakt.

Kulturdep., sa høna på
haugen.

Uhu, uhu, uhu! Kven er det
som skrik sånn?Sannelig er 
det ikkje eg. Mari Magdal
gret over Jesus-tapet. Ada
gret ikkje, forfattaren seg
klandre. Liv Ullmann græt
i desse dagar helst gjennom
andre. Boo hoo!

(s. 60-61)

Siden William Blake er hedret av en av de andre deltagerne i diktsirkelen, Beathe, så må jeg også ta med at også Sissel Bjugn har nevnt Blake (blant enormt mange referanser) i ett av sine dikt (fra Den første avisa på Lofotveggen) :

(fra Den første avisa på Lofotveggen)

Alt i alt, selv om det var varierende hva jeg fikk ut av disse samlingene, så var det interessant å lese seg opp på en av våre viktige kvinnelige diktere, som dessverre var ukjent for meg før nå. Hun virker som en meget spennende dame, og banebrytende på sitt vis.

Artikkel om Sissel Bjugn og Tor Eystein Øverås som arvet hennes dikt, notater, skrevne etterlatenheter og har laget en biografi av det. De bodde begge i Bodø en del år. Bjugn er opprinnelig fra Setermoen i Bardu. Sissel Bjugn døde av et illebefinnende i Glasshuset kjøpesenter midt i Bodø, 63 år gammel.

Mer om diktsirkelen her


Sissel Solbjørg Bjugn: Sjonglering og bjugnlering, 464 s
Samlaget 2018
Leseeksemplar