Våroffer av Anders de la Motte - nydelig påskekrim

Endelig er den fjerde boka i årstidskvartetten til Anders de la Motte ute.  Jeg var ganske snar til å prioritere denne da den kom i posten for få dager siden.  Jeg ble storfan etter den første boka, og det har holdt seg frem til nå. Våroffer synes jeg er den roligste av de fire bøkene, til krim å være, men den er fin alikevel.

Forlaget skriver om boka:
Valborgsnatten 1986 blir 16 år gamle Elita Svart myrdet i skogen nær et slott i nordvestre Skåne. Stebroren Leo tilstår og like etterpå forsvinner resten av den merkelige familien Svart sporløst. 

Våren 2019 flytter legen Thea Lind inn på slottet. Etter å ha gjort et merkelig funn i en eldgammel eik begynner hun å grave i det som skjedde med den døde jenta. I takt med at hun oppdager likheter mellom jentas oppvekst og sin egen vanskelige fortid, blir hun stadig mer overbevist om at sannheten om den gamle tragedien aldri har kommet fram. Og at våren 1986 har krevd flere ofre. 

Våroffer er den siste, frittstående delen av Anders de la Mottes årstidskvartett. Alle de tre foregående bindene har vært nominert til Svenska Deckarakademins pris for beste svenske kriminalroman. 


Boka veksler mellom tilbakeblikk til Valborgsnatten 1986 hvor flere mennesker i Elita Svarts liv kommer til syne, og våren 2019 hvor Thea Linds perspektiv er sentralt. Thea Lind blir vår detektiv. Hun blir veldig oppslukt i historien til Elita og begynner snart å undre seg over om den rette morderen ble tatt.  Det er mye som ikke stemmer, og som ny i bygda hun blir møtt med taushet når hun snakker og spør om den gamle saken. Thea Lind har selv en krevende fortid og traumatiske opplevelser fra sitt arbeid for Leger uten grenser. Hun "snakker" med sin kjære feltvenninne, som antagelig ble drept, og vi aner en dyp sorg når hun forteller henne hva som skjer.
Thea er også nygift med David, kokken, som er den hjemvendte sønnen på godset. Han skal starte restaurant og satser stort. Foreldrene hans er veldig glad for å få han hjem, men svigermor Ingrid får Thea litt trøbbel med etterhvert. Det er mange innviklede relasjoner som kommer til overflata, og hva som egentlig har skjedd kommer til syne sakte, men sikkert. Men før det skal Thea utsette seg for trusler og farer, noe som er en spennende krim verdig.

Som sagt innledningsvis synes jeg dette var den roligste av de fire bøkene. Veldig saktegående til en krim å være og det gikk vel et par hundre sider før jeg synes det ble noe særlig spenning. Men så var ikke det så viktig, fordi historien  seg selv er så levende fortalt og så interessant. En gammel myte om Bladmannen på Valborgaften er sentral, en myte som har mye til felles med en keltisk tradisjon. Motte kan det med å skape stemninger, miljø og karakterer og han har en særdeles god, behagelig og lett språkføring.
Ikke er det ekle, utbroderende voldsdetaljer her heller, og det kan jeg fint klare meg uten.
Og så er det litt trist at serien er over. Hva blir det neste fra forfatteren mon tro?
Men ja, denne boka kan absolutt anbefales.

Godt levert igjen Anders de la Motte.:)

* Blogginnlegg om de andre Motte-bøkene :
Sensommer og Høstdåd
Vinterild

Åslaug har også blogget om Våroffer

Anders de la Motte: Våroffer, 520 s
Aschehoug 2020
Leseeksemplar mottatt av forlaget